Skjellsordet "fariseer" -det nådeløse "nådefolket", del 3

I følge Jewish Encyclopedia dannet fariseerne en liga eller et brødrefellesskap som ble kalt "haburah". Her hadde kun de adgang som, i nærvær av tre medlemmer, forpliktet seg på en streng overholdelse av den levittiske renhet. Denne avgjørelsen innebar avvisning av det man kalte "Am-ha-Arez" eller de som ikke var så nøye med hvordan de levde. Det var denne strenge overholdelsen av den levittiske renhet som til slutt brakte fariseerne og menigheten inn i en konflikt etter Jesu himmelfart. De fikk et stort problem å hanskes med når det gjaldt innflytelsen fra hedninger som ble en del av den kristne forsamlingen, uten noen rituell omskjærelse.

Det å være fariseer innebar at man betalte tiende og også en hengivelse til de bibelske instruksjonene som det ble stilt krav til av en prest. Blant fariseerne hadde du de skriftlærde, som hadde gått i skole, men majoriteten av dem var dedikerte legfolk. De trodde på Guds inngripen i deres liv og i deres fellesskap.

Merk deg dette: Fariseerne lærte ikke, slik mange synes å tro, at en ble frelst ved å holde Torah'en. I stedet forholdt det seg slik at Torah'en måtte iaktas fordi det var den høyeste åpenbaring fra Gud. Motivieringen til å vise Guds kjærlighet gjennom lydighet synes å ha vært bakgrunnen for det apostelen Johannes skriver i 1.Joh 4,19:

"Vi elsker fordi han elsket oss først."

Fariseerne trodde også på den muntlige loven, en hengivelse til å gi videre det man selv hadde mottatt til neste generasjon.

Det var fariseerne som holdt Jødedommen sammen etter det andre Tempels ødeleggelse.

I neste artikkel skal vi se nærmere på to skoleretninger innen fariseismen: Hillel og Shammai.

(fortsettes)

Bildet viser en side av Talmud.