Jeg brukte deler av gårsdagen til å se en video med bibellæreren DeVern F. Fromke (bildet). Logos forlag gav i sin tid ut hans bok "Guds evige hensikt", en bok jeg anbefaler på det sterkeste og varmeste! Mye ville ha falt på plass i manges liv om de hadde grepet innholdet i den boken. Videoen jeg så i går inneholder deler av Fromkes eget vitnesbyrd. Nå skal jeg ikke gå i detaljer her, men jeg merket meg noe underveis som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere.
Fromke taler blant annet om at universet er personsentrert. Nei, ikke sentrert om deg, men om Jesus.
Da jeg hørte dette kom jeg til å tenke på det apostelen Paulus skriver om i brevet til den kristne forsamlingen i Efesos. Der taler han om at Gud vil fullføre sin frelsesplan i tidens fylde, og forklarer dette slik:
"å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord."
I en annen oversettelse heter det: "å samle alt til ett i Kristus." (Ef 1,10)
Dette er hva alt handler om.
En annen som har tjent Guds frelsesplan og gjenopprettelsens tider for Guds folk, er Watchman Nee. Han skriver følgende i boken "Den ånd som gir visdom og åpenbaring":
"Gud ønsker ikke bare at vi skal kjenne ham, men også hans kall til de hellige og den arv han har i dem. Med andre ord, han ønsker at vi skal vite hva han har gjort og fortsetter å gjøre fra evighet til evighet - kort sagt, hva hans evige hensikt og plan er.... Paulus vil vise oss at vi trenger å se sammenhengen mellom Guds evige hensikt på den ene siden og hans kall til oss, hans arv i oss og hans kraft hos oss på den andre siden. Dette er nødvendig for at vi virkelig skal kjenne Guds evige hensikt og det han gjør fra evighet til evighet."
Her er det mer å hente for de fleste av oss vil jeg tro.
1 kommentar:
Jeg opplever at det er BEFRIENDE å tenke på at Gud, og ikke jeg, er universets sentrum.
Bibelen forteller at frykt og kjærlighet er motsetninger; 1 Joh 4.18: "Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten." Ingen er fullkommen i kjærligheten, men jo mer vi nærmer oss dette målet, jo mindre vil vi frykte! Kjærlighet er å SE og FORSTÅ at en selv kun er en liten del av Guds rike, og å leve for Gud. Frykt er skjelden at en frykter for hvordan det skal gå med Guds rike, for Bibelen forteller at Guds rike vil seire. Frykt kommer vanligvis av at en er mer eller mindre selvsentrert; JEG frykter for hva som skal skje med MEG.
Legg inn en kommentar