En av de sangene jeg oftest tar meg selv i å nynne på, eller synge, er "Løftene kan ikke svikte," og jeg tar meg i at jeg legger trykk på: "nei, de står evig fast". Hvilken herlig sang!
I går markerte den økumeniske kommuniteten på Nya Slottet Bjärka Säby, sammen med innbudte gjester at det var 35 år siden troskjempen Lewi Pethrus døde. Nå var ikke Pethrus "bare" svensk pinsebevegelsens egen og kirkesamfunnsleder, han ble og er felleseie i Norden. Så var han da også institusjonsbygger av rang. Jeg nevner bare dette: Han startet den svenske avisen Dagen, IBRA radio, bank og parti. Ved siden av sin store gjerning som pastor for Nordens største frimenighet, forfatter av mer enn 50 bøker.
Bjärka Säby kommunitetens leder, Peter Halldorf, hilste de vel 200 fremmøtte i går, og sa:
"De første kristne feiret ikke fødselsdager, det anså de å være hedensk. Derimot feiret man sin dåpsdag, og allerede tidlig minnes man de åndelige forbildene og deres himmelske fødselsdag, nemlig dødsdagen."
Og det er mange gode grunner til å minnes Lewi Pethrus. Ikke bare de synlige monumentene etter ham, i form av byggninger og hans innsats for en kristen presse, men også for hans liv. Det er to ting jeg har merket meg når jeg har lest hans memoarer i det siste:
Hans nøkternhet og enkelhet. Da Pethrus døde etterlot han seg 3000 kroner. Han tok sjeldent eller aldri imot prekenh0norarer, ei heller royalities for sine bøker. Når han og hans kone en sjelden gang var ute for å spise tok de det billigste som sto på menyen. Hvorfor? Fordi de ikke ville sløse bort penger, men bruke det på Guds rike. Så annerledes enn mange av dagens kjente predikanter. Noen av dem er nettopp kjent for det motsatte: en ekstravagant livsførsel.
Den andre tingen jeg har merket meg er hans behov for stillhet. Du skal ikke lese lenge i hans memoarer før du støter på dette. Han søker ut i naturen, og her henter han også mange av sine glitrende illustrasjoner som han bruker i sine prekener. Men naturen brukes også som bønnerom. Jeg tenker at Pethrus var et kontemplativt menneske! En og annen pinsevenn reagerer kanskje på dette, men jeg mener det finnes grunnlag for å si det.
Joel Halldorf, sønn av Peter, talte i går. Han har skrevet bok om pinsehøvdingen. Avisen Dagen gjengir en artikkel av Joel Halldorf som jeg linker til. Den er vel verd å lese.
I takknemlighet over Lewi Pethrus la oss synge hans sang om løftene som ikke svikter, og og la oss følge hans tro og leve i hans håp.
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=176850
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar