Viser innlegg med etiketten James A. Stewart. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten James A. Stewart. Vis alle innlegg

mandag, september 14, 2009

Kjennetegn på sann vekkelse, del 4


Her følger fjerde artikkelen hvor evangelist og misjonær James A. Stewart underviser om viktige prinsipper for en sann vekkelse:

I Jes 66,8 kan vi lese: "For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." Dette er det vi kaller for bønnens ånd, forbønnen, fødselssmerten. Amerikas synd i dag er denne: vi mangler denne bønnenøden.

Min kjære venn, når jeg besøker deres menigheter, undres jeg på hvorfor Guds folk kommer dit. De sitter å småprater som de venter på at baseballkampen skal starte. Det er hyggelig å ha en koselig kirke, men hvordan kan Den Hellige Ånd få arbeide for å bringe sjeler til Kristus hvis det ikke finnes bønnenød?

Wesley-brødrene ropte ut til folket og sa: "Hvis dere ikke kan gråte ut selv, så vil vi gråte for dere", og de brøt sammen i ukontrollert gråt. Mange steder i Europa har jeg kommet inn i lokalene hvor vi har holdt våre møter, og alt jeg kunne høre var hulkingen fra Guds folk som bar en byrde for at deres kjære skulle bli frelst.

Det er ikke nok at evangelist eller en pastor forkynner det ortodokse evangeliet. Det er ikke nok at han forkynne det i Helligånden som er sendt fra himmelen. Pastoren og ethvert menighetsmedlem må kjempe i virkelig åndelig barnsnød. Hvis du ønsker å se dine kjære, dine naboer, søndagsskolebarna, vunnet for Kristus, så må du stride i bønn. Ikke bare så Guds ord, men kjempe i åndelig barnsnød.

I forbindelse med vekkelsen i Latvia, som varte i seks år før vi trakk oss ut, kunne ikke koret på 200 medlemmer synge invitasjonssangen. Dette skjedde ofte. De var nemlig sønderknust av Gud, så nedtynget av menneskenes sjeler.

Hvis du i din menighet ser bønnens ånd, forbønnens ånd, smertens ånd, så er det symptomer på vekkelse! Men om du ser Guds folk ukonsentrert, se dem snakke om hva de hadde til middag på søndag, ser du dem bare ha en hyggelig prat, så er det et tegn på at herlighetens ånd har forlatt stedet. Eller kanskje herligheten aldri har vært til stede.

(fortsettes)

søndag, september 13, 2009

Kjennetegn på sann vekkelse, del 3


Her følger tredje artikkel av James A. Stewart om kjennetegn på en sann vekkelse:

4. Synden: Å snakke ondt om sin neste

Tenk om pastoren din ble ydmyket foran øynene på forsamlingen. Tenk deg at diakonene og de eldste ble ydmyket av Den Hellige Ånd. Tenk om dette førte til at menighetens medlemmer fikk en tilskyndelse til å forsone seg med hverandre. Tenk om en pastor gikk til en annen pastor og sa: "Bror, jeg har sagt stygge ting om det kirkesamfunnet du tilhører og om menigheten din. Jeg har vært innbilsk og full av selvopphøyelse." Da vil jeg fortelle deg: Dette er tegn på vekkelse! Får du med deg det, venn? Føler du at dette er i ferd med å skje i menigheten din? At ydmykhetens ånd er til stede? Har du et rødt ansikt og et et knust hjerte?

Er du villig til å krype på dine hender og føtter og bli som en mark? Du sier: "Jeg kommer ikke til å bli noen mark, broder Stewart!" Inntil du gjør vil du ikke ha noen vekkelse i ditt hjerte. Vår velsignede Forløser sa: "Men jeg er en orm og ikke et menneske." (Salme 22,6) Hvis Kristus kan bli en mark for deg, kan du sikkert bli en mark for Ham.

En av våre medarbeidere i Europa, den eldste datteren til General William Booth, grunnleggeren av Frelsesarmeen, sa til meg: "Broder James, vet du hva jeg tror?" "Jeg tror at disse syndene vi har i våre hjerter, disse bitterhetens røtter, misunnelse, sjalusi, kritikk, disse utilgivelige ånder er mer fra helvete i Guds øyne enn noen av disse synder vi taler om: utroskap, mord og lignende."

Venn, dette er et viktig budskap til deg fra en gammel Herrens tjenerinne. Bitterhet og utilgivelse gjør Den Hellige Ånd sorg og kveler den.

(fortsettes)

lørdag, september 12, 2009

Kjennetegn på sann vekkelse, del 2



Her følger andre del av artikkelen om vekkelsens kjennetegn av James A Stewart, som jeg har oversatt:

2. Sønderknuselse foran Herren

I Ungarn kom vekkelsen. Hvordan startet det hele? Det startet lik enhver stor elv - med en liten dråpe av åndelig velsignelse. Det hele begynte i en tysk metodistkirke. Bare en liten håndfull troende var til stede, men disse troende ble sønderbrudt av Helligånden. De kunne ikke spise; de fikk ikke sove. De måtte få det rett med Gud og det betydde at de måtte få det rett med hverandre.

3. Ren samvittighet overfor Gud og mennesker


Vi hadde et bønnemøte, og vi bad: "Velsignede Hellige Ånd, vis oss hvem som skal være tolken under denne evangeliske kampanjen?" Herren viste oss at det skulle en veldig ydmyk, ubetydningsfull jypling. Denne mannen oversatte for meg en kveld og så forsvant han. Etter 10 dager kom han tilbake og jeg sa: "Hvor har du vært? Visste du ikke at du skulle tolke for meg?" Han svarte: "Broder Stewart, når jeg stod der og tolket deg gjorde Den Hellige Ånd meg veldig urolig. Jeg kunne virkelig føle Åndens sverd. Guds Ånd sa: 'Din hykler, din hykler!' Så jeg har tilbrakt disse dagene og mye penger på å reise rundt i Ungarn for å gjenopprette forholdet til mine brødre og søstre i Jesus Kristus." Han stod frem foran alle og sa: "Så langt som jeg kjenner det nå, så har jeg ren samvittighet for Gud og mennesker."

(fortsettes)

fredag, september 11, 2009

Kjennetegn på en sann vekkelse, del 1

Ved siden av kirkehistorien er det vekkelseshistorien som har opptatt meg mest. James A. Stewart (bildet) er kjent som en av de største evangelistene fra Skotland i det 20.århundre. Han holdt evangeliske kampanjer i mange europeiske land, og ble også arrestert og torturert av kommunistene i det tidligere Sovjetunionen. James A. Stewart var også professor i nytestamentlig gresk, litteratur og teologi ved Edinburg University School of Divinity.

I går fikk jeg i posten en avis jeg har abonnert på i mange år: "Herald of His Coming", et blad som handler mye om vekkelse, og som i dette nr har en artikkel av James A. Stewart om en tid av vekkelse i Europa som begynte i 1934 og som varte i omkring 20 år. I denne artikkelen tar han for seg noen karaktertrekk ved en vekkelse, som jeg tror vi alle har mye å lære av.

"Det finnes noen defintive symptomer på vekkelse når den kommer," skriver Stewart og bruker influensasymtomene som et eksempel: "Du vet at hvis et barn får influensa så kan foreldrene sette diagnosen på bakgrunn av noen bestemte symptomer. Hvis du har vekkelse i ditt hjerte, i din forsamling, på søndagsskolen, så finnes det symptomer."

Vi skal i denne og kommende artikler se nærmere på hva disse symptomene, eller skal vi si kjennetegnene er. James A. Stewart peker på disse som de første tegnene:

1. En ånd av ymykhet, anger og bekjennelse

I Sakarja 12,10 blir vi fortalt at når nådens og bønnens Ånd utøses over Guds folk så vil det finnes gråt og klage, sorg og bitterhet. Jeg vet at dette er en profetisk tekst, men den er også sann med hensyn til Jesu Kristi kirke i dag. Jeg kjenner ikke til noen vekkelse som har begynt noe sted uten at det først har vært en ånd av ydmykelse, bekjennelse og omvendelse først.

Guds folk blir ydmyket når Helligånden øses ut. Guds folk blir brutt ned ved Golgata kors. De roper ut: "Å Gud, tilgi meg for mitt kalde hjerte. Tilgi meg min utilgivende ånd. Tilgi meg min kritiske ånd. Tilgi meg for min manglende byrde for en fortapt verden som kommer til å gå til helvete.

Jeg sier dere venner: Det er ikke noe som er så ydmykende som vekkelse.

Noen ganger under vekkelsene i Europa var det ikke noen menneskelig forkynner. Gud hadde steget ned og var i våre møter og vi var ikke i stand til å åpne vår munn for å be, vitne eller preke. Guds hellighet var alle steder. Den majestetiske Kristus var med oss.

Du ber ofte: "Herre Jesus, dra meg nær deg, Å Gud, kom og vær sammen med oss. Hellige Ånd, beveg deg opp og ned blant ditt folk." Ja, og tenk om Han så gjorde! Mine kjære venner, en stor mengde ting ville da skje. Det ville komme en tid med bekjennelse, anger og omvendelse.

(fortsettes)