Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 2

De første kristne fastet to ganger i uken. Ifølge Didache eller De 12 apostlers lære - en gudstjenestehåndbok fra ca år 90-100, fastet de på onsdager og fredager. Og i gudstjenestene var forbønn for styresmakter og øvrighet et fast ledd i gudstjenestefeiringen. Det siste fremgår av de forskrifter apostelen Paulus gir for gudstjenestefeiiringen til sin unge medarbeider Timoteus: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår Frelser..." (1.Tim 2,1-3)

Her svikter mange frimenigheter, hvor det er mer tilfeldig enn vanlig at man br for Kongen og hans hus, Storting og Regjerning, lokal øvrighet. Legg merke til at det er for lokalsamfunnets og landets beste at det bes for dem! Forutsetningen for at vi kan leve stille, rolig og i gudsfrykt og ærbarhet, er at menigheten som det bønnens hus den er, ber for det samfunnet den  er satt til å tjene. Vi må derfor bli vårt ansvar bevisst! Vi kan ikke klage over at samfunnet blitt er blitt som det er blitt, om vi ikke regelmessig ber og velsigner det samfunnet vi bor i. Det er vårt ansvar som den bedende forsamlingen på stedet hvor vi bor.

Når jødene blir bortført til Babylon, får de følggende beskjed av Herren: "Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel." (Jer 29,7)

Jesus taler om fasten ved flere anledninger, Jeg har merket meg at Han ikke sier 'om dere faster' men "når dere faster" (Matt 6,16), og Apg 13,1-2 viser oss fastens regularitet som en del av gudstjenestelivet i Antiokia. Det er gode grunner for å tro at det gjaldt alle de første kristne forsamlingene. Ved en anledning kobler Jesus bønn og faste sammen: "Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn alene." (Matt 17,21) Bønn alene var altså ikke nok. Overfor visse åndsmakter må faste til før disse åndelige festningsverkene faller.

fortsettes

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 1

Et uttrykk fra Esekiel lever sitt eget liv i meg disse dagene: 'til vern for landet'. I en urovekkende tid for Israel var det at Herren taler til profeten Esekiel og sier: "Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem. Stormennene iblant dem er lik ulver, som raner og røver. De utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning. Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren - enda Herren ikke har talt. Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver. Den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett. Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,26-30)

Situasjonsbeskrivelsen kunne likegjerne vært en beskrivelse av 2023, både hva prester, profeter og ugjerningsmenn angår! Mange prester og pastorer vanhelliger helligdommen, profetene spår lykke og framgang og urett begås mot både fattige og fremmede. 

Herren hadde et botemiddel mot en slik utvikling: en som skulle verne landet mot Guds dom. En som skulle stille seg i tapet for Herrens åsyn. 

Men det skjebnesvangre var at en slik person ikke fantes i Israel på denne tiden. Det er dramatisk, dette. 

Tidligere i Esekielboken får vi vite hvem som har ansvaret for dette i Israels land: profetene! De har sviktet i dette viktige samfunnsoppdraget! De har vært opptatt med å spå lykke og fremgang: "Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Profeter mot Israels profeter, som gir seg av med å spå, og si til dem som spår etter sitt eget hjerte: Hør Herrens ord! Så sier Herren Herren: Ve over de dårlige profeter, som følger sin egen ånd og syner som de ikke har sett! Som rever blant ruiner er dine profeter, Israel! Dere er ikke steget opp i murbruddene og har ikke bygd noen mur om Israels hus, så de kunne holde stand i striden på Herrens dag." (Esek 13,1-5)

Profetene på Esekiels tid hadde ikke gjort som profeten Moses gjorde i sin tid: "Han sa at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem." (Salme 106,23)

Dagens profeter har også forsømtt seg! 

I en serie artikler, som begynner med denne, skal vi se nærmre på vekterens rolle som forsvar for landet vårt, og hvordan historien vår formes gjennom bønn og faste.

fortsettes

Om å bli stående - om forbønnen som åndelig våpen, del 6

Vi har nå kommet til den fjerde bønneformen som nevnes i 1.Tim 2,1:

4. TAKKSIGELSE

Min erfaring er at dette er den vanskeligste bønneformen. I mange år har jeg ledet bønnedager. Da har jeg prøvd noe som hver eneste gang går galt! Etter å ha bedt konkret og målbevisst for ulike bønneemner i grupper, har jeg utfordret disse gruppene til å bruke litt tid på å takke Gud. Jeg har sagt at de ikke får be om noe som helst, bare takke. De første minuttene går det bra. De fleste finner noe de kan takke Gud for, men så begynner en av deltagerne å be. Da har jeg stanset vedkommende, og minnet ham eller henne på at de ikke skal be, bare takke. Så går det greit en liten stund, før en annen begynner å be om noe. Det er ikke lett dette, enda vi har mye å takke for, om vi bare tenker oss om.

Datteren til den kjente apologeten, Ravi Zacharias, som nylig gikk hjem til Gud, fortalte i et minneprogram om faren, at det aller første han gjorde når han våknet om morgenen, var å takke Gud. Det skal jeg jammen prøve, tenkte jeg. Det gikk ikke så bra. Jeg måtte ta meg i at det første jeg gjorde når jeg våknet om morgenen, var ikke å si takk. Som regel handlet det om et bønnebegjær jeg delte med Herren.

Men dette skal jeg øve på, slik at det blir en god vane! En hellig vane.

For takknemlighet er et eget bønnespråk. Og det gjør noe med deg når du begynner å takke. Da stifter vi bekjentskap med gleden i Herren, den gleden som er vår styrke.

Hebreerbrevets forfatter oppmuntrer oss. og dette er virkelig ord rett inn i vår egen tid, hvor alt rystes:

'Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.' Hebr 12,28.

Vår takkebønn er nært knyttet til Herrens måltid. Ordet som brukes for takkebønn er 'eucharisteo', som igjen kommer av ordet 'eu' som betyr 'vel' og 'charizomai' som betyr 'å gi rikelig'. 11 av de 39 gangene ordet forekommer i Det nye testamente omtaler det deltagelse i Herrens måltid, i nattverden, mens det de andre 28 gangene beskriver lovprisningsordene rettet mot Gud. Fra det andre århundre ble derfor ordet 'eukaristi' det vanligste uttrykket for nattverden.

En bønnemodell blir beskrevet for oss i Salme 100:

'Gå inn gjennom Hans porter med takkesang, og inn i Hans forgårder med lovprisning.' v.4.

Det er rett begynnelse: Ikke akk, men først takk, så lovsang.

fortsettes

Om å bli stående - om forbønnen som åndelig våpen, del 5

Den tredje bønneformen som nevnes i 1.Tim 2,1 er:

3. FORBØNNER

En av de aller beste bøkene som er skrevet om forbønnens tjeneste er ført i pennen av bibellæreren, Derek Prince (bildet). Jeg leste den for mange år siden i en dansk oversettelse, men nå er den endelig kommet på norsk med tittelen: 'Historien formes gjennom bønn og faste'. Boken har min varmeste anbefalning, og den burde leses av alle bedende kristne.

Derek Prince er overbevist om at kristne kan forandre verdensbegivenheter! 'De kristne har forandret historiens og regjeringers kurs ved å anvende de bibelske metoder for bønn og faste,' sier han.

I denne boken forteller Prince fra sin egen personlige erfaring hvordan historien ble formet gjennom faste og bønn under 2.verdenskrig i Nord-Afrika, ved fødselen til staten Israel, for avslutningen av Stalin-tiden og i Kenyas kamp for uavhengighet.

Prince innleder boken med å ta utgangspunkt i Jesu ord i Bergprekenen, om at vi er 'jordens salt', og Prince skriver: 'Vårt nærvær overgir verden til Guds nåde. Uten oss ville det ikke vært noe som kunne gjøre denne verden akseptabel for Gud. Men fordi vi er her, fortsetter Gud å handle med nåde med nåde og miskunn fremfor vrede og dom. Det er vårt nærvær som utgjør den store forskjellen.'

Dette er kanskje ukjent kost for beskjedne nordmenn, men likefullt i stor bibelsk sannhet. Som kristne forbedere utgjør vi den store forskjellen. Derek Prince bruker fortellingen om Avrahams forbønn for Sodoma som eksempel på dette. Historien finnes beskrevet i 1.Mos 18,16-33. Prince skriver:

'Herren hadde fortalt Abraham at han er på vei til Sodoma for å underske om byens ondskap hadde nådd et punkt hvor Herrens dom ikke kunne holdes tilbake. Abraham går da sammen med Herren på vei til Sodoma og diskuterer med ham vedrørende prinsippene for hans dom. Først fastslår Abraham et prinsipp som er basis for alt som følger deretter: Det har aldri vært Guds vilje at dommen som rammer de onde skal komme over de rettferdige...

Herren gjør det klart i den påfølgende samtalen at han godtar prinsippet som Abraham har framført. Hvor viktig det er at alle troende forstår dette!! Dersom vi har blitt gjort rettferdige gjennom troen på Kristus, og dersom vi lever et liv som avspeiler denne tro. er det aldri Herrens hensikt å inkludere oss i den dommen som han vil rette mot all ondskapen...

På den ene siden finnes det forfølgelse for rettferdighets skyld. På den andre side har vi Guds dom over de onde... Forfølgelse kommer fra de onde mot de rettferdige, men dommeb kommer fra Gud, som er rettferdig, mot de onde. Således har fortfølgelse av de rettferdige og dom over de onde et helr annet utgangspunkt, både hva angår hensikt og resultat.'

fortsettes

Profetisk: En åndelig strid større enn årets krise, del 2

Den 1 av denne artikkelen ble publisert i går:

5. BEGRENS EN VERDENSKRIG VED Å BEGRENSE REGIONALE KRIGER I MIDT-ØSTEN

I et syn jeg (Rick) hadde nylig følte jeg at Herren viste meg, at vi i de rystelsene vi nå opplever, så er vi kalt til å 'begrense' det som Satan vil fremme forut for dem tiden i hvilken det vil bli tillatt av Gud.

6. LOVPRISNING ER NØKKELEN TIL Å SE SPLITTELSE BLANT GUDS FIENDER OG HANS HENSIKTER

Jeg (Rick) følte i november i fjor at 2.Krøn 20 er et nøkkkelord for 2020. I dag, 20.juni 2020, føler jeg at tiden er inne for å forløse mer lovprisning, og til å deklarere at Gud reiser seg og at Hans fiender vil bli spredd. Mer spesifikt: vi har behov for å proklamere splittelse den ånd som ligger bak, og de folkene som ligger under for, undertrykkelsen til Sunni- og Sjia-Islam, mellom elite-familiene i Kina som kontrollerer velstanden og makten; og mellom lederne for den 'globale-eliten' og 'deep state'. (Se 2.Krøn 20,20-23)

7. NOK ET NØKKELOMRÅDE ER TILBEDELSE PÅ JORDEN SOM I HIMMELEN

Det betyr tilbedelse på en slik måte at den er Gud-sentrert og proklamerer Hans herredømme, i stedet for å fokusere på vårt eget og våre behov.

I Åpenbaringen sees tilstander med rystelser som beveger seg frem- og tilbake og tilbedelsen i himmelen. Jeg (Patrica) hadde nylig et syn om de som setter sin lit til Herren og tilber Ham midt i hjertet av stormen. Mens verden rundt oss er midt inne i ødeleggelser og usikkerhet, så er vi trygge på dette sted, i det vi tilber Den Ene som aldri forandrer seg.

Denne tiden av nye rystelser er en tid hvor vi trenger å bli stående i stormens og tilbe Hans storhet og allmakt. Fra et utgangspunkt i hvile er vi kalt til åndelig krigføring i det vi proklamerer Hans vilje fra den tredje og høyeste himmelen skal skje.

 Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: En åndelig strid større enn årets krise, del 1

Her er et nytt profetisk ord fra ekteparet, Patricia og Rick Ridings, som driver bønnehuset 'Succat Hallel' i Jerusalem. Dette er så viktig at jeg har oversatt det til norsk. På grunn av lengen kommer det i to deler:

Det er vår overbevisning at akkurat nå er forbedere kalt til en kamp av 'episke dimensjoner', en kamp som er mye større enn den kampen vi kjemper mot COVID-19 viruset. Det er en tid hvis fokus alene på COVID-19 kan til og med avlede oss. Det er en episk strid for en 'en milliard sjeler innhøstning' og for at nasjoner skal endres til å bli 'saue'-nasjoner mens det ennå er tid.

1. EN ÅNDELIG KAMP FOR NASJONENE

Dette er en tid for å fokusere på 4.Mos 23,23 når det gjelder nøkkelnasjoner og deres Kyrios-type ledere. Vi opplever at Gud setter søkelyset på Israel, Hong Kong, Taiwan, Sør-Korea, Australia, Indiia, Storbritannia, Uganda, Kenya, Nigeria, de sunni-arabiske nasjonene, Bolivia, Brasil, Guatemala, Honduras og USA. Proklamer over Israel, og over nasjonene som enten begynner eller fortsetter å stå med Israel følgende:

For det finnes ikke trolldom i Jakob, ikke spådomskunster i Israel. Når tiden er inne, blir det sagt til Jakob og til Israel hva Gud vil gjøre.' 4.Mos 23,23.

For noen få dager siden la jeg (Patricia) merke til tallene 23,23 på telefonen min. Jeg følte at Hherren ville ha min oppmerksomhet og jeg undret meg på hva det kunne være. Hva betydde tallet 23 og hvorfor synes 23,23 å leve sitt eget liv foran meg?

Senere, ba jeg for noen som gikk gjennom et angrep fra fienden, og jeg følte at jeg skulle proklamere over henne ordene fra 4.Mos 23,23. Når jeg slo opp dette skriftstedet så jeg at 4.Mos 23,23 stemte med de tallene jeg hadde sett på klokken min: 23,23.

Dette var det Herren forsøkte å fortelle meg, hvor avgjørende viktig og relevant dette skriftstedet er for akkurat disse dagene.

2. ET KALL TIL FASTE

Fordi trolldom er involvert i denne striden, kaller vi forbederne til å spørre Herren hvorvidt dette er  en tid hvor deres stridende bønn skulle styrkes gjennom faste? Vi har allerede startet en utvidet faste, hvor vi bare tar til oss væske, og ber om at Herren skal vise deg om du skal faste, og hvis så er tilfelle hva slags faste og hvor lenge den skal vare.

3. FOKUSER PÅ Å AVSLØRE OG RYKKE OPP ONDSKAPENS SYSTEMER

Vennligst se nærmere på synet som Herren ga Rick om 'ondskapens systemer' som er som edderkoppnett og onde herskere som edderkopper. Vi føler at de neste månedene er spiller en nøkkelrolle for å fjerne mange spindelnett og edderkopper. Proklamer Job 8,11-15:

'Vokser sivet opp der det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann? Ennå står det friskt og grønt og blir ikke skåret - da visner det før alt gress. Slik går det også med dem som glemmer Gud. Den gudløses håp går til grunne. Skrøpelig er det han stoler på, og det han trøster seg til, er spindelvev. Han støtter seg på sitt hus, men det står ikke. Han holder fast i det, men det står ikke fast.'

4. BEGRENS EN VERDENSKRIG VED EN BEGRENSET KRIG I 'DE ØSTLIGE VANN' OG SØR FOR KINA

Jeg (Rick) har allerede offentlig uttalt for flere år siden at når tiden er inne for en stor innhøstning, at Satan vil forsøke å forhindre den gjennom en verdenskrig, som han gjorde forsøk på når han forsøkte å avskjære Azuza Street vekkelen og en verdensomspennde pinsevekkelse gjennom 1.verdenskrig og Spanskesyken.

Før nedstegningen her i Israel 23.mars , ba jeg (Patricia) sammen med et israelsk ektepar for den israelske regjerigen. I det vi ba fikk jeg i et syn se en høy mur plutselig kollapse og ble knust til bittesmå biter. Jeg kom til å tenke på Jes 30,12-13:

'Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og satt deres lit til vold og krokveier og støttet dere på sllikt, derfor skal denne misgjerningen bli for dere som et falleferdig stykke av en høy mur som skyver seg mer og mer fram. inntil muren med ett, i et øyeblikk, styrter sammen og knuses...' 

Tre dager senere så vi overskriften: 'Partiet Blått og Hvitt kollapset plutselig', de samme ordene som hentet fra Jes 30,12-13.

I det vi frydet oss over dette bønnesvaret, hørte jeg Herren si at vi skulle be om at korrupsjonens mur skulle falle i Kina og be om at det kinesiske folket skulle befris. Etter dette begynte vi å lese rapporter på rapporter om korrupsjon som hadde blitt avslørt og om nasjoner som holdt Kina ansvarlig for sin urettferdige handelspraksis, etc.

Herren bekreftet dette for meg mens jeg leste Jes 26,20-27,1:

'Mitt folk kom inn i dine kamre, og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk , inntil vreden går over! For se, Herren går ut av sin bolig for å hjemsøke dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen, og ikke mer dekke sine døde. På den tiden, skal Herren med sitt sverd, det harde og store og sterke, hjemsøke Leviatan, den raske dragen, og Leviatan, den bukende dragen, og han skal drepe uhyret som er i havet.'

Vi hadde bedt for havene sør og øst for Kina og for Kinas naboland, så dette var en oppmuntrende bekreftelse at gjennom denne tiden med pandemi, som kom fra Kina, vil Herren ta seg av drageånden som har holdt Kinas befolkning i slaveri så lenge!

Takk Gud, dragen flykter! Måtte alle Herrens fiender flykte fra Ham, Israels Mektige.

fortsettes

Om å bli stående- om forbønnen som åndelig våpen, del 2

Vi må våkne opp for alvoret i den tiden vi lever i: Det er ikke en golf-turnering vi er invitert til å være med på, men en skikkelig brytekamp!

Nå håper jeg inderlig jeg ikke fornærmer noen som spiller golf, for det ser riktig trivelig ut, men dette har med et valg av ord apostelen Paulus bruker når han skal skrive om den åndelige striden vi står oppe i. I går gjorde jeg nemlig en oppdagelse når jeg leste Efeserbrevets kapittel 6.

 Våre norske bibeloversettelserr oversetter det greske ordet 'pale' med 'kamp' i Ef 6,12: 'For vi har ikke en kamp mot ...'. Dermed forsvinner noe av skarpheten i ordet, sett fra apostelens side. En kamp kan være så mangt og mye,  men ordet kan også oversettes med 'brytekamp'. Det kommer fra ordet 'pallo' som betyr 'å vibrere'.

Hvem er det vi bryter med? Det er ikke mennesker. Det skulle man ikke tro når man leser kirkehistorie, verken gammel eller moderne kirkehistorie. Den åndelige brytekampen er med:

* maktene
* myndighetene
* verdensherskerne
* ondskapens åndelige hærskarer

Lance Lambert er en forbeder og bibellærer jeg har stor tillit. Han har talt om disse åndskreftene som Paulus omtaler i Efeserbrevet. Her i min oversettelse:

'Hva betyr dette? Makter og myndigheter? Det betyr at bakenfor kjøtt og blod. bakenfor ideologier, bakenfor nye filosofier, bakenfor nye og nåværende ideer, finnes det åndelige makter som regjerer det nåværende mørke som holder tusenvis av mennesker i fangenskap. En lokal menighet kan oppleve å bli blokkert og endelig paralysert av fienden, og hvis ikke disse kjære Guds barn våkner opp kan fienden bli sittende på dem inntil alt liv er skivst ut av den.' (Budskap talt ved Halford House i Richmond, England, juni 1993)

Disse åndskreftene kan hindre og forsinke bønnesvar. Det er Daniels bok et eksempel på. Vi leser i Dan 10 om ulike fyrster. Både 'Persias fyrste' (v.13, v.19) og om Grekenlands fyrste, v.19. Når vi leser dette kapitlet nøye forstår vi av sammenhengen at dette er onde åndsmakter, og vi ser at de himmelske hærskarer er engasjert når et Guds barn kjemper i bønn og strider sammen med det. Men vi ser også at de onde fyrstene forsøker å forsinke bønnesvaret. Daniel 10 har mye å lære oss om den åndelige krigføringen, og før vi går videre i denne artikkelserien vil jeg oppmuntre deg til å sette deg ned for å lese dette kapitlet under bønn. Når jeg leser det, kommer jeg til å tenke på sangen:. Det er makt i de foldede hender. Tro om ikke den sangen er skrevet med Daniel 10 som bakgrunnsteppe.

På samme måte som det finnes ulike engler og et hierarki blant englene, med engler, kjeruber, serafer og erkeengler finnes det tilsvarende på mørkets sider. De er jo falne engler og blant dem finnes det fyrster, makter, myndigheter, verrdensherskere.

fortsettes

Å stride i bønn, del 2

'Bønnens hus har mange rom', var tittelen på en av bøkene til Edin Løvås. Med den tittelen mente han å si at bønnen har mange former. En av dem er den stridende bønn.

I Jak 5,16 kan vi lese: "Et rettferdig menneskes effektive og inderlige bønn har stor nytte". (King James Version).

The Amplified Bible oversetter dette slik: "Det rettferdige menneskes oppriktige (ekte, vedvarende) bønn tilgjengeliggjør en enorm kraft (dynamisk i sin virkning)".

Det finnes ingenting som ikke bønn kan berøre eller forandre! Det er noe å tenke på. Særlig med tanke på at vi virkelig trenger åndelige gjennombrudd. Dessverre er det likevel få som vil gi seg i kast med dette. Vi tror vi kan løse de utfordringene vi står overfor på annen måte. Noen klynger seg til politiske løsninger. Andre setter sin lit til menneskelig styrke og kløkt. Også i menighetssammenheng. Dessverre kommer det lite ut av det. Vi glemmer å gå bønneveien. Vi har liten erfaring med hva det vil si å stride eller kjempe i bønn.

De gamle snakket om 'å be ting igjennom'. De visste hva de snakket om! De snakket om den inderlige, pågående og utholdende bønnen.  Den Jakob siktet til når han skrev sitt brev. En pågående bønn til man ser bønnesvaret innen rekkevidde og fortsetter til man får det!

Denne formen for bønn gir gjennombrudd. Vi bryter igjennom motstanden fra mørkets makter, slik profeten Daniel beskriver dem, og som jeg henviste til i den første artikkelen i denne serien, og tar tak i Guds villighet til å utføre sine planer på jorden. Bønn forløser Guds kraft på våre vegne. Gud er ikke mot oss, Han er for oss!

Men det er motstand underveis. Fienden vil ikke gi slipp på sitt bytte, og på sine posisjoner så lett. Derfor må vi av og til stride i bønn, kjempe oss igjennom, våge å knele på Guds løfter og stå på dem inntil vi har bedt oss igjennom. Et slikt gjennombrudd har sin pris. Noen må BE-tale prisen!

(fortsettes)

Kampen om nasjonenes frelse må vinnes i den usynlige verden, del 2

Blant englene finnes det et hierarki. Det ser man klart når man leser de bibelske tekstene som omhandler himmelens hærskarer. Da ser man tydelig at det er en gradsforskjell når det gjelder den myndigheten de utøver, og den glans og herlighet de er utstyrt med.

Det finnes erkeengler, engler, serafer, kjeruber, makter, myndigheter, krefter, troner, velder og herredømmer:

'For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og de som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner, eller herredømmer, myndigheter (herskere) eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham, og for Ham'. (Kol 1,16)

'For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter ...' (Rom 8,38)

La oss se litt nærmere på dette:

Erkeengelen
Bibelen omtaler bare en erkeengel: Mikael. Men det er grunn til å tro at også Satan var en erkeengel til å begynne med. Kanskje den fremste av dem. Vi kan lese om dette hos profeten Jesaja:

'Å, at du er falt ned fra Himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste. Men til dødsriket skal du føres ned, lengst nede i avgrunnens dyp'. (Jes 14,12-15)

Det er mye som tyder på at Gud skaper jorden skjer det et opprør i den himmelske verden, hvor denne 'strålende stjernen' eller 'morgenrødens sønn' gjør opprør mot Den Høyeste, altså Gud selv. I sitt store hovmod vil han 'stige høyt over Guds stjerner' og 'bli lik Den Høyeste'.

'Morgenrødens sønn' kan oversettes 'Lucifer'.

Den fremste synd av alle, og som alle andre synder springer ut av, er opprøret mot Gud. Denne 'morgenrødens sønn' ville ikke bare bli lik Gud, han ville være mer enn Gud. Og i dette opprøret dro han med seg mange andre engler, som er blitt de falne englene, demonene.

Apostelen Johannes beskriver et slikt himmelsk opprør i Åpenbaringen:

'Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham'. (Åp 12,7-9)

I Det gamle testamente ser det ut til at erkeengelen Mikael først og fremst opptrer i forbindelse med Israel som nasjon. For eksempel taler Gud om Mikael som en leder og som et vern for sitt utvalgte folk, Israel:

'På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn...' (Dan 12,1)

Videre omtaler profeten Daniel ham som 'Mikael, deres fyrste'. (Dan 10,20)

Og som jeg har vist til, så nevner apostelen Johannes erkeengelen Mikael, og knytter erkeengelen til begivenheter som har med Jesu seierrike gjenkomst å gjøre. Han vil rope høyt i triumf når han ved Jesu gjenkomst skal ledsage Kongenes Konge og Herrenes Herre. Ikke bare skal han forkynne den fantastiske nyheten at Jesus er kommet tilbake, men han taler livets ord til alle som er døde i Kristus og som venter på sin oppstandelse:

'For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever og som er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren'. (1.Tess 4,17)

(fortsettes)

Kampen om nasjonens frelse må vinnes i den usynlige verden, del 1

Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi leser om engler og om andre himmelske vesener, om serafer, erkeengler som Mikael og Gabriel. De sendes fra Guds tronsal på oppdrag fra Herren selv.

'Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild ... Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut i tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,7 og v.14)

Mot slutten av denne tidsalder, tiden før Jesu gjenkomst, vil engleaktiviteten - både i den himmelske verden - og her på jorden, øke. Det ser vi klart og tydelig når vi leser om de synene som apostelen Johannes hadde, og som gjengis i Åpenbaringen. Der møter vi både de tilbedende englene foran Guds trone, de som bærer fram gullskåler med røkelse og de helliges bønner, og vi møter domsenglene som sendes til jorden for å iverksette Guds endelige dom over ondskapen.

I den siste tiden har Gud minnet meg om profeten Daniel og dennes beskrivelser av kampen i den usynlige verden. Apostelen Paulus understreker jo for oss at vi ikke har 'en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet' (Ef.6,12).

Bakenfor det synlige vi ser med vårt blotte øye, og de politiske beslutningene som tas, som mer og mer fører oss inn i et system som forberedes for Antikrist, foregår det en åndelig strid. Profeten Daniel letter litt på sløret, og viser oss hva som virkelig pågår:

I kapitel 10 gjengis et syn profeten Daniel har. Jeg skal ikke gå inn på dette synet her, men minne om noe som sies til Daniel: 'Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet'. (Dan 10,12)

Daniels bønner var hørt, men det kom hindringer i veien for bønnesvaret. Ikke menneskelige hindringer. Det var hindringer i den åndelige verden. Hva disse hindringene - eller rettere sagt hvem disse hindringene - er, får vi svar på: Profeten Daniel navngir dem som Persias og Grekenlands fyrster. Dette er disse 'maktene', 'myndighetene', 'verdens herskere', 'ondskapens åndehær i himmelrommet', som apostelen Paulus taler om:

'Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia'. (v.13)

Hvem var Perserrikets fyrste? Dette var demoniske makter. Bønnesvaret ble hindret på grunn av en slik fyrste. Altså ikke en 'liten, ubetydelig' demon. Men en 'fyrste', en som virkelig hadde blitt gitt makt av den onde, og sto under den ondes kommando. Og merk deg: Denne onde åndsmakten, denne demoniske fyrsten, hadde fått et geografisk ansvarsområde. Han hadde ansvaret for Persia. Det trenges hjelp. Den kampen som ble utkjempet i himmelrommet var hard. Dette måtte en av Guds erkeengler til for å kunne bekjempe denne åndsfyrsten.

Men det stoppet ikke der for Daniel. Han stiftet også bekjentskap med en demonisk fyrste til, denne gangen den fyrsten som hadde ansvaret for Hellas.

'Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste ...' (v.19)

Siden hele verden ligger i det onde, som Jesus selv sier, tror jeg alle land har slike demoniske fyrster som forsøker å øve kontroll over dette landets geografiske område. Disse demoniske fyrstene står direkte under djevelens kommando, og sprer død, lidelse, forvirring og urenhet over nasjonene. I stedet for at Guds herlighet skulle komme og forvandle disse nasjonene.

Dette må vi forstå når vi trer inn i en bønnekamp for nasjonene, slik vi er kalt til. Menigheten skal være 'et bønnens hus for alle folk', og kampen for nasjonenes liv og velferd må kjempes i den usynlige verden. Amerikanernes strategi under ørkenkrigen mot Irak var å ta herredømmet i luftrommet først, før man satte inn bakkestyrkene. Hvis slaget ikke først ble vunnet i luftrommet, ville bakkemannskapene være prisgitt Saddam Hussein som kanonføde.

Skal kampen om nasjonenes frelse vinnes på jorden, må den først vinnes i luftrommet ved en strategisk bønnetjeneste sammen med Guds mektige våpendragere, englene.

(fortsettes)