Englenes og forbederens rolle i endetiden, del 1

 Hvilken forbindelse er det mellom englene og forbønnens tjeneste? Og hvilken rolle spiller englene i vår tid, nå når vi nærmer oss raskt Jesu gjenkomst? Disse spørsmålene opptar meg veldig for tiden.

Og i natt drømte jeg på nytt om engler. En mektig engel sto over huset der jeg befant meg. Hebreerbrevets forfatter skriver følgende om englene i det første kapittelet av sitt brev: "Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild...Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?" (Hebr 1,7 og v.14) 

Jeg merker meg ordene "Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste..." Hebreerbrevets forfatter understreker følgende: De er i Guds tjeneste! Bibelen viser en klar sammenheng mellom de troendes bønner og englenes tjeneste. Ikke slik å forstå at de lytter til bønnene våre og skrider til handling. Det er Gud som lytter til bønnene våre og som griper inn når vi ber. Englene handler bare etter ordre fra Herren, og både englers og menneskers høyeste oppgave er å tilbe Herren Jesus Kristus og ingen annen. Bibelen advarer sterkt mot engledyrkelse - mot å søke hjelp direkte hos dem eller tilbe dem: "La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelig tanker, og holder ikke fast ved ham som er hodet." (Kol 2,18-19) Da apostelen Johannes befant seg på klippeøya Patmos fikk han besøk av en engel som skulle vise ham hva som skulle skje, ble han så fylt av ærefrykt at han falt ned for engelens føtter for å tilbe ham: "Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. Men han sa til meg: Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!" (Åp 22,8-9) I en serie artikler skal vi se nærmere på englenes og forbederens rolle i endetidsdramaet. Jesus beskriver englenes aktivitet i Joh 1,51: "Så sa han: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen." Englene befinner seg vekselsvis  omkring Guds trone i tilbedelse, på strategiske oppdrag i himmelrommet og på jorden for å virkeliggjøre Guds plan og vilje. Når de stiger ned, er det etter ordre fra Guds trone, noe som ofte utløses av de troendes bønner. Når de stiger opp, er det jordiske oppdraget utført, og de kan igjen stige ned, når nye befalinger går ut fra Guds trone. 

fortsettes

Skytsengler

 Da Gud skapte de himmelske hærskarene … slo han fast at englene må være i et uavbrutt forhold til menneskeheten. Blant disse englene er skytsenglene de mest snille og kjærlige fordi de begynner sitt oppdrag i verden ved å ta vare på barn. De er søte som barn; de er milde som barn; og de er sårbare og sjenerte, akkurat som barn.

Hver person, god eller dårlig, har en skytsengel. Når en baby er født, sender Gud en skytsengel for å lære ham og forsvare ham mot all fare, mot fristelser, mot dårlig påvirkning. Når du er klar til å begå en synd, hvisker en indre stemme i dine hører: «Ikke gjør dette!» Når en fare truer deg, hindrer den samme englestemmen deg: "Ikke gå dit!" eller: «Unngå denne personen, eller denne gruppen, eller denne intensjonen!» Hvis du bevarer i det minste en liten del av din barnelignende renhet, en liten del av din uskyld, vil du alltid høre stemmen til engelen din, som leder deg gjennom omskiftelsene i dette livet til et bedre sted i det kristne samfunn, til et bedre fellesskap av mennesker. Du vil føle Guds beskyttelse og din sjel vil være fri fra frykt, usikkerhet og tvil; og du vil ha mot til å møte urettferdighet, til å elske din neste og din fiende. Du vil vandre i Guds lys.

Din skytsengel vil hjelpe deg i dine siste dager; han vil ta din sjel og forsvare seg mot angrepene fra demonene som vil kreve din sjel på grunn av syndene du har begått i løpet av livet ditt. Din engel vil da forkynne at så lenge du ikke er dømt, tilhører du fortsatt Gud. Han vil ta deg med på en tredagers reise for å besøke alle stedene på jorden du har bodd – enten det er kort eller lang tid – og han vil minne deg på alle de gode eller dårlige gjerningene du har begått. Han vil si til deg: "Her ba du; her hjalp du en syk person; der nektet du å hjelpe noen," og du vil dermed ha i tankene alle de dårlige og gode gjerningene i livet ditt.

Veiledet av engelen vil du besøke lykkens rike okkupert av de gode sjelene og det ulykkelige riket til de onde - for å forstå at Gud er rettferdig, men at han også er god og barmhjertig. du vil oppdage på denne reisen om du har gitt bort "en scallio0n" til en tigger, og dermed vil din skytsengel trygle for deg foran den øverste dommeren.

Og hvis dommen faller mot deg på grunn av dine mange synder, glem ikke at din skytsengel ikke vil forlate deg selv om du er i «tjæredammen». Han vil opprettholde et håp om din frelse inntil den siste dommen, da Guds barmhjertighet kan falle over deg og du kan bli kalt til vår Faders rike gjennom bønner fra din skytsengel, amen.

Fader George Calciu, ortodoks prest. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Oppvekkelse for de sovende

Gjør deg klar, mine venner! Alt vil forandre seg og det kommer til å bli flott (for de som ærer Herren).

Remiel: Hvem er satt over de som reiser seg

Vi vil se mange engler aktive i sine roller nå, på slutten av tidsalderen, spesielt i denne kommende sesongen – spesifikt, engler sammenlignet med Remiel, som ifølge Enoks bok er satt over dem som reiser seg. Ordet oppstå betyr å reise seg, gjenopprette, reise seg, og refererer til og med til oppstandelse.

Absolutt, Herren har gitt sine himmelske hærskarer i oppdrag å våke over oppvekkelsen av Guds sønner og døtre for å gjenopprette de knuste karene mens de våkner fra dvalen. Guds barn skal stå opp og skinne. Disse englene er også i samarbeid med hederlige redskaper for å vekke opp de som sover. Det vil være mange som vil reise seg og leve videre for å oppfylle sin hensikt.

Folk vil ikke lenger kunne hevde uvitenhet. Herren gjør seg kjent i disse dager og har satt sine sendebud på plass for å utføre de oppstandnes dager og åpenbaringen av de fremtidige oppstandelsene." Uvitenhetens slør er fjernet.

Paulus sa: "Han har fastsatt en dag da han skal dømme verden i rettferdighet ved en mann som han har utpekt, og om dette har han gitt forsikring til alle ved å reise ham opp fra de døde." Nå, da de som Paulus snakket med hørte om de dødes oppstandelse, var det noen som hånet. Men andre sa: "Vi vil høre deg igjen om dette." (Apostlenes gjerninger 17) Diskusjonene om oppstandelsene finner sted igjen. Kanskje denne diskusjonen alltid var ment for denne generasjonen.

Gud som skapte verden og alt i den, havene, markens dyr, menneskeheten, erkeenglerne og himmelens hærskarer. Han gir hele menneskeheten liv og pust og fremveksten av deres nye dag. Han fikk hver erkeengel og himmelske hær til å gå til handling på hans befaling. Selv himmelens hærskarer reiser seg for sin hensikt.

Jeg drømte (for mange år siden) om en engel som har kommandoen over englene som hjelper de som reiser seg. Han hadde stått i en soldatlignende stilling i lang tid. Det så ut som om han var frossen, men jeg visste at han ventet på at kommandoen skulle gå og ble satt over dem som står opp, ja til og med for å vekke opp de døde. Jeg så en mann og mange som ham som hadde blitt bundet på bare én hånd. Englene satte dem fri ved å bryte mansjetten som støttet håndleddet. Hånden som ble støttet var til å skrive, og englene ble gitt i oppdrag å frigjøre dem slik at de kunne skrive – og derfor skrev de Guds mysterier og oppstandelsens mysterier.

- Amy Thomas Davis, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Hele himmelen til vår disposisjon når vi ber om det

 Hver gang May Sissel og jeg setter oss i bilen for å kjøre ber vi om Guds beskyttelse mot uhell og ulykker. Vi tar ikke noe for gitt. Vi har blitt mer bevisste på at Guds engler står til disposisjon for Herren, han som er høvdingen over Herrens hærskarer. Vi er ikke alene. Om englene leser vi blant annet i Hebr 1,7 og vers 14:

"Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild...Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" 

Guds mektige engler står til Herrens disposisjon, for å tjene oss. 

Det er interessant å legge merke til at det første som nevnes om Den Hellige Ånd i Bibelen, er at Ånden er i bevegelse! Og han fortsetter med å være i bevegelse: "Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene." Den Hellige Ånd beveger seg over mørket og kaoskreftene, og der Guds Ånd er, bryter lyset fram: "Og Gud sa: Bli Lys! Og det ble lys. (1:Mos 1,3)

Som Guds barn kan vi være aldeles trygge på at vi ikke står alene, men har alle himmelens ressurser til vår disposisjon. 

Illustrasjon: Cynda Hunter

I går møtte jeg en liten engel

I går var jeg på sykehuset. Det var da jeg oppdaget det. En liten engel fulgte med meg. Hun var i følge med sin mor. En av våre fremmedkulturelle. Kanskje syv-åtte år. May Sissel og jeg møtte dem etter at vi hadde parkert, og May Sissel satte sammen den sammenleggbare rullestolen min. Den lille jenta ventet på at mor skulle betale for parkeringen. Det var snødekke og glatt.

Jenta så på meg med bekymrede øyne, der jeg hadde tatt plass i rullestolen. Rullestol på glatt føre, tenkte hun kanskje, det er ingen god kombinasjon. 

Hun holdt mor i hånden og de to gikk foran meg. Stadig snudde hun seg for å forsikre seg om at alt gikk bra med meg. Når jeg skulle opp en liten bakke til hovedinngangen til sykehuset, fikk hun mor til å stanse opp. Kom det til å gå bra med meg? Hun ventet ti at jeg hadde kommet helt opp bakken, så trykket hun på den automatiske døråpneren for handikappede, slik at jeg kunne kjøre rullestolen helt inn på sykehuset. Før jeg fikk takket forsvant hun med mor innover korridoren! Men i det hun snudde seg for siste gang, så jeg det vakre smilet hennes.

I det jeg felte noen tårer i djup takknemlighet for omsorgen, tenkte jeg på at det er sannelig håp for den kommende generasjonen når den viser slik vennlighet. De gode verdiene har hun sikkert fått med seg hjemmefra og fra skolen. 

Takk for forbønn. Jeg er smittefri fra koronaen og på bedringens vei. Det er May Sissel også.

Mysteriene som ble åpenbart, del 10: De syv stjerner og de syv gullysestaker, del 2

Hvorfor syv gullysestaker? Det er viktig å diferensiere mellom de tingene som er av mennesker og det som er av Gud. Tallet 6 er menneskets tall, for mennesket ble skapt på den sjette og siste dagen av skapelsen. Tallet 7 er Guds tall. Det representerer fylden, for helhet og fullendelse: "Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort." (1.Mos 2,2) 

Gullysestakene representerte syv menigheter i Lille-Asia. De nevnes med navn. Men det fantes jo også andre menigheter i dette området, som forsamlingene i Troas, Kolossæ og Hierapolis, jfr Apg 20,6-7 og Kol 1,2 og 4,13. Jeg har undret meg lenge over dette, men så oppdaget jeg at disse syv menighetene Johannes nevner, lå etter hverandre som perler på en snor og utgjorde en sirkelform. 

Det Johannes så var de syv menighetene som syv stjerner. Om natten skinte disse gullysestakene sterkt, som stjerner. Dette er jo menighetens oppgave i en mørk tid som endetiden! Johannes forteller at synene han hadde på Patmos ble gitt ham av en engel, som "kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes", jfr Åp 1,1. Dette var et slikt profetisk tegn! Det er som et profetissk panorama over hele menighetens tid her på jorden. Hver av disse syv menighetene representerer ulike epoker i menighetens historie, selv om de også selvsagt er gjelder den konkrete menigheten som navnes ved navn. Dette er hemmeligheten eller mysteriet Johannes blir betrodd. Det finnes også andre profetiske panoramaer som er nevnt i Den Hellige Skrift. Jeg nevner: 3.Mos 23 som omhandler den syvende dagen og de syv Herrens høytider. 

Men Johannes så ikke bare syv gullysestaker. I vers 16 leser vi: "I sin høyre hånd hadde han sju stjerner ..." Hva betyr dette? Høyre hånd i Skriften er et bilde på styrke, evner og autoritet. Guds høyre hånd uttrykker hans allmektige kraft og styrke i skapelsen, men det er også hans høyre hånd som strør om seg med velsignelser, jfr Høy 2,6: "Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg."

At stjernene befinner seg i hans høyre hånd betyr at de er under hans kontroll fordi han er deres skaper og opprettholder.

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 9: De syv stjerner og de syv gullysestaker - del 1

I en artikkelserie på så langt åtte artikler - den siste publisert 8.november - har jeg skrevet om noe som apostelen Paulus omtaler som 'mysterier' eller 'hemmeligheter'. Det er flere enn de jeg allerede har nevnt, og uten å ta mål av meg å beskrive dem alle, vil jeg gjerne ta med noen til. Personlig har jeg hatt stor glede av å studere disse tingene over en åpen Bibel, og håper at flere har hatt glede og nytte av dem.

Apostelen Johannes nevner en hel rekke med mysterier i Åpenbaringen, blant annet om syv stjerner og syv gullysestaker: "Skriv ned det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestaaker." (Åp 1,19-20 a) Så forklarer Johannes for oss hva og hvem disse syv stjernene og gullestakene er og hva de representerer: 2De sju sterner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestakene er sju menigheter." (v.20b)

Åpenbaringsboken innledes med det syn Johannes har av Jesus. Johannes der Den oppstandne Kristus gå mellom syv lysestaker av gull (Åp 1,12-13) og i Hans høyre hånd har Han syv stjerner. Det han ser, blir Johannes bedt om å skrive ned "i en bok" (v.11), som han så skal "sende til de sju menigheter, til Efesos og til Smyrna og til Pergamum of til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea."

Men hvorfor akkurrat til disse syv? Hvorfor gullysestaker, og hva med stjernene i Kristi høyre hånd, og hvem er englene for de syv menighetene? Ingen ting i Guds ord er skrevet tilfeldig. Alt har sin betydning. Jeg skal forsøke å dele med deg det lys jeg har over disse tingene. Jeg skriver det på denne måten, fordi jeg er feilbarlig og bare et menneske. 

Blant bibeltolkerne hersker det en viss uenighet om hven de syv englene er som Jesus adresserer de syv brevene til? Noen vil ha det til at de syv er forstaderne for hver av de syv menighetene, men at de symbolsk omtales som engler, for ikke å røpe deres navn. Mottakerne av disse syv brevene lever tross alt i en tid med forfølgelse. Så det kan godt være slik. Men behøver vi gjøre det vanskeligere enn at de er det Johannes beskriver dem som: engler? Englene spiller jo en avgjørende rolle i Guds frelsesplan, og i særdeleshet i den tiden Johannes beskriver i Åpenbaringen. Tiden før Jesu gjenkomst.

De syv gullysestakene  representerer de syv konkrete menighetene i Lille-Asia. Det fremgår klart av det apostelen og den profetiske seeren Johannes skriver: "de sju lysestaker er sju menigheter", jfr v.20. 

De syv gullysestakene representerer altså syv lokale menigheter spredt ut over Lille-Asia, som hadde som oppgave å skinne i en mørk verden. Jeg minner om Jesu ord i Matt 5,14-15: "Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under er kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset." 

Det går tydelig frem av teksten i Åp 1 at det er snakk om enkeltsående lysestaker. I motsetning til en Menorah, som har syv grener som er forbundet med hverandre, er det her tale om enkelstående lysestaker, som hver av dem representerer hver sin forsamling. Lyset er dem representerer det åndsfylte livet som finnes i hver av disse menighetene. 

Gullet representerer det som er det mest kostbare av alt, det helligste, det som er synonymt med det himmelske. Guds hensikt med menigheten er at de som er blitt frelst av nåde og gjort rettferdige gjennom det rensende blodet skal reflektere Guds herlighet slik at de som finnes rundt dem, kan se at selv om vi her snakker om helt ordinære menn og kvinner, likevel er annerledes fra alt annet. Apostelen Peter skriver om dette: ".. men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!" (1.Pet 3,15)

Gull representerer også det som er lutret og renset.

Men hvorfor syv? Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 9

Helt siden David Wilkerson var i Norge i 2004 og talte i forbindelse med et pastorseminar i Filadelfiakirken i Oslo, har det profetiske budskapet han kom med den gangen vært med meg i mine tanker og mine bønner. Jeg var tilstede denne onsdagen i juni måned, og husker det som om det hadde vært i går. Det gjorde et så sterkt inntrykk på meg. Wilkerson sa at han fikk ett ord når han ba for Norges kristenhet der han gikk rundt i Oslos gater: apati. Han sa: "Store prøvelser vil komme over Norge. Herren har ikke behag i de norske kristnes apati og lunkenhet. Gud vil vekke sin menighet i Norge."

Guds hellige Ånd ønsker ikke at vi bare skal tolerere undertrykkelse. Han ønsker at vi skal beseire den. Han har ikke kalt oss til et liv i passivitet. Han har kalt oss til å gjøre motstand, til å gå til krig! Det er derfor Han gir oss kraft midt i vår svakhet og avmakt! "Ikke ved makt, og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." (Sak 4,6) Legg merke til hvordan Herren titulerer seg selv: hærskarenes Gud. Han leder englehæren som alltid er med Ham. 

Noe av det aller første Jesus lærer sine disipler handler om åndelig krigføring! "De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn!  Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner OG OVER ALT FIENDENS VELDE, og ingen ting skal skade dere." (Luk 10,17-19) Så følger vers 20 som sier at vi ikke skal glede oss over dette, men over at navnene våre er skrevet i himmelen! Dette verset tas ofte ut av sammenhengen, for å si at vi ikke skal være så opptatte av tegn og under og åndelig autoritet, så mye at vi glemmer innholdet i de andre versene jeg har sitert. Jeg tror jeg vet hvem som har hatt størst interesse av dette. 

Vi har fått autoritet over alt fiendens velde! Det er ikke mine ord. Det er Jesus som sier dette! Denne autoriteten, som HERREN har gitt oss, er ikke bare for beskyttelse alene, som en defiensiv manøver. Den Hellige Ånd ønsker også at en Kristi etterfølger tar opp sine åndelige våpen og kjemper mot ondskapen! "For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer. ved min Gud springer jeg over murer." (Salme 18,30)

Jeg har tidligere i denne artikkelserien sitert ordene fra vers 35 i denne salmen: "Han lærer opp hendene mine til krig..." Hva handler  dette om? At vi løfter hellige hender i bønn. Stridsvåpenet vårt er først og fremst bønnen!

Enten jager vi fienden eller så jager fienden oss! >Vi må bryte ut av den åndelige passiviteten! Vi må ikle oss styrke. "Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft," lyder ordene til apostelen Paulus før han beskriver den åndelige rustningen! (Ef 6,10)

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 8

Bønn er ikke statisk, men noe høyst levende og har mange uttrykkformer. Åndelig krigføring er en av disse formene.Det finnes tider og det kommer tider da Gud ber oss om å utøve Kristi autoritet. I slike tilfeller ber Den  Hellige Ånd om å konfrontere mørkets krefter som kommer mot oss, i Jesu navn. Men i stedet for å fungere i Kristi autoritet, feiler vi ofte når det gjelder å avsløre og konfrontere vår sjelefiende. Det er denne passive stillingstagen som oftest hindrer oss fra å bli effektive i åndelig krigføring. Det er ingen grunn til å være snill med mørkets krefter!                                                       

Jeg tror mangelen på å utøve Kristi autoritet er hovedårsaken til slitenheten og utmettelsen kirken ofte opplever i dag. Tiden før Kristi gjenkomst skal preges av at: "det hellige folks makt er fullstendig knust" (Dan 12,7)  Fienden vår har en egen evne til å slite oss ut, gjøre oss overveldet, trette, apatiske og mismodige. Det er derfor ikke uten grunn at både Herren Jesus selv og Hans apostler gang på gang ber oss om å være årvåkne! Som i Efeserbrevet, hvor apostelen Paulus beskriver den åndelige rustningen han ber oss om å ta på oss: "Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn ..." (Ef 6,18) 

Noen av oss. i stedet for å bevege oss fremover mot seier, nøyer oss med midlertidig lindring. Vi ber Gud om at djevelen skal la oss få være i fred. Herren derimot vil at vi skal jage fienden på flukt.

Krigerånden er blitt nøytralisert av vår passivitet. 

I de øyeblikkene vi endelig opplever at det er en pause fra fiendens angrep, smir vi våpnene våre om til plogskjær. 

Noen av oss er blitt så vant med nederlag på slagmarken at vi frykter for å utøve Kristi autoritet, og vi ser på kristne som uøver den og kjemper mot den onde som om det er noe galt med dem og at de er åndelig overspente. Selv om det for enkelte kan virke idiotisk og som ren dårskapt å holde fast i og bli stående på Guds løfter, er det langt fra det. Det er ingen tvil om hvem som blir belønnet for det!

Vi må be med mot og tillit til Gud og vi må være klar til å svare når Herren kaller oss til å reise oss og stå opp mot fiendens angrep. Vi lever i en tid hvor det kreves av kirken å vise mot, våge å stå opp for den overleverte troen, ikke være unnfallende og passive, men iføre oss den åndelige rustningen og kjempe i Kristi autoritet!

Skal vi se Guds rike rykke fremover må vi bevege oss i Kristi autoritet! Kristus "... gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far." (Åp 1,6) eller som det står i Bibelforlagets oversettelse: "... har gjort oss til konger..." Gud har kalt oss til å være konger som utøver Kristi autoritet overfor alt fiendens velde, ikke til å være puslete, mismodige, tafatte kristne. Det er en tid for å bryte ut av passiviteten!

fortsettes 

La deg ikke overliste av den onde, del 7

"Alt har sin tid," sier Guds ord. For noen er det en tid for å finne hvile hos Herren, for andre er det en tid for å ta ibruk de ånelige våpen vi er gitt og kjempe! "Det er en tid til krig og en tid til fred." (Forkyneren 3,8) Denne artikkelserien er først og fremst skrevet til de som nå hører shofaren lyde, eller har hørt den en stund, og har gjort eller er i ferd med å gjøre seg klare for kamp. Denne bloggen har også et stort antall artikler om å komme inn i Herrens hvile og trygghet, men det er ikke til dere som trenger det, jeg skriver denne gangen. Om det er det Herren kaller deg til i denne sesonen av ditt liv, skal du ikke lese lenger enn hit. Men om du har hørt kampropet fra Herren og Han har bedt deg om å gripe til våpen og forsvare deg eller gå til angrep, har denne artikkelserien kanskje noe å bidra med.

Utgangspunktet for vårt studium av det som kalles 'åndelig krigføring' er et vers fra profeten Jesaja: "Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt og skrike. Mot sine fiender skal han vise sin makt." (Jes 42,13)

Først et personlig ord: En lengre tid har jeg kjent at det er en tid for meg til å reise meg i Herrens kraft for å kjempe. Det skjer i en tid hvor jeg aldri har kjent meg mer fysisk svak på grunn av Parkinson. Så rent naturlig burde dette være en tid for hvile, restaurering, men merkelig nok kjennes det rett for meg å stå  opp for kamp! Det er ikke så lett å forstå. Hvor lenge denne sesongen varer vet bare Herren, men i navnet til Hærskarenes Herre, proklamerer jeg: "Han gir meg føtter som hindene og setter meg på sine høyder. Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen." (Salme 18,34-35)

Apostelen Paulus understreker overfor menigheten i Efesos at vi ikke har en kamp mot mennesker, men mor "maktene, mot myndighetene, mor verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12) Og dette skriver han til en menighet som befinner seg i et område med et tydelig demonisk feste og nærvær, hvor territoriale åndsmakter i form av Diana-dyrkelsen hersket og bandt mange mennesker i mørke. 

Under bønn avdekker Den Hellige Ånd for oss mørkets gjerninger. Etter hvert som vi modnes som kristne, ved å tilbringe mer tid i bønn, får vi også større innsikt i hvordaan disse maktene, myndighetene, verdensherskerne og ondskapens åndehærer opererer. Den Hellige Ånd avdekker og avslører for oss åndelige festningsbygninger, slik at vi kan kjempe mot dem og vinne over dem: "For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud, til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,3-5)

Den  Hellige Ånd salver oss så for striden: "Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen." 

Det er to forutsetninger for åndelig krigføring: 

1. Vi må tillate Gud å gjøre oss skyldfrie! Det vil si at vi kan ikke leve med bevisst synd i vårt liv. Åndelige krigføring krever at vi lever i lyset med våre liv, slik at fienden vår ikke har noe han kan få fotfeste inn i livene våre med. Det er ikke for ingenting at den onde kalles 'våre brødres anklager'. Åp 12,10 forteller oss følgende: "For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt." La Guds Ånd ransake ditt hjerte, og bekjenn de synder Ånden måtte minne deg om og omvend deg. Merk deg mine ord: Jeg skriver 'de synder Ånden minner deg på'. Det er forskjell på dem og synder som vi har bekjent, og som vi stadig minner oss selv på. Bekjent synd er tilgitt.

2. Vi må lære oss til å kjempe i Guds kraft. Problemet i Guds rike er ikke for lite menneskelig styrke, men for mye! Menneskelig styrke og visdom hindrer ofte Guds kraft og Guds visdom. Det er Herren som "gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder". 

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 6

Det finnes noen vidunderlig vakre himmelske skapninger som går under navnene 'serafimer' og 'kjeruber'. Ut fra ordene i 1.Pet 3,22 kan det tyde på at disse himmelske skapningene står under erkeenglene og englene i rang: "... han som har faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt." Serafimene og kjerubene er synonyme med fellesbenevnelsen 'myndigheter' og 'makter'.

SERAFIMER ELLER SERAFER

Ordet 'serafim' eller 'serafer' kommer av et hebraisk ord som kan oversettes 'de brennende' eller 'de edle'. Vi finner dem bare beskrevet med dette navnet en eneste gang i Den Hellige Skrift og det er i Jes 6,1-6. Der beskrives de med seks vinger og de viser seg rundt Guds trone. Vi kan gå ut fra at det var flere av dem, siden profeten Jesaja skriver: "hver av dem..." og "den ene ropte til den andre."

Serafene har en hovedoppgave: å lovprise og tilbe den tre ganger hellige Gud. Deres tjeneste er knyttet direkte til Gud og Hans himmelske trone, fordi de svever over Guds trone i motsetning til kjerubrne, som har sin plass ved siden av tronen.

Jesaja 6,7 forteller oss også om en annen av serafenes oppgave: å lutre og rense Guds tjenere.

Serafene eller serafimene er ubbeskrivelig vakre: "Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han hendene og med to fløy han." (v.2) 

Og de er ikke tause! Dee roper! Med stor kraft! "Dørpostenes fester bevet ved lyden av dem som ropte..." (v.4) I det hele tatt er det mye rop og profetiske proklasjoner i den himmelske verden av engler og himmelske vesener. Det ser man ganske fort når man leser Åpenbaringen. Englene roper med høy røst, leser vi blant annet. 

KJERUBENE 

Så har vi de himmelske vesenene som kalles kjeruber, De er sterke og mektige. De brukes ofte i Bibelen som symboler på det som har med det himmelske å gjøre. Blant annet var det kjeruber som var med i utsmykkningen av både Paktens ark, Tabernaklet og Salomos tempel. Også disse himmelske skapniningene haar vinger, føtter og hender. Profeten Esekiel beskriver dem slik; de har vinger og hender, og er fulle av øyne og omgitt av hjuli inni hjul. 

Esekiel gir oss flere beskrivelser av dem. Profeten Esekiel gir oss del i et syn, og Jerusalems ødeleggelse forusies. I Esekiel 9,3 ser vi at Herren har steget ned fra sin trone som hvilte på kjerubene og flyttet sin herlighet til templets dørterskel, og i Esekiel 10,1 vender Han tilbake og inntar sin plass over dem igjen. I stillheten som hersker før stormen kommer, ser vi kjerubene som vaktposter på helligdommens sørside. De står slik at de ser mot byen, og blir nå øyenvitner til hvordan Herren gradvis trekker sin herlighet bort fra Jerusalem. Lyden av kjerubenes vinger er et tegn på at store og viktige begivenheter følger. Så hevet kjerubene seg opp, klar til å forlate stedet. Av dette merker vi oss at kjerubene er forbundet med Guds herlighets nærvær.

Kjeruber og serafer tilhører ulike klasser av engler, og de omgis av mystikk, men det er en ting de har til felles: uavbrutt forherliger de Gud. 

Her er noen skriftsteder hvor kjerubene omtales: "Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet!" (Salme 80,1b) "Herren regjerer, folkene bever. Han er den som troner over kjerubene, jorden skjelver." (Salme 99,1) I 1.Mos 3,24 leser vi at det er kjerubenes oppgave å vokte Livets tre i Edens hage.

Det er også mange som tror at de 'livsvesene' som omtales i Åpenbaringsboken, er kjeruber. 

I neste artikkel skal vi se nærmere på den åndelige striden vi står i.

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 5

ENGELEN GABRIEL

Engelen Gabriel er Herrens særlige budbærer. Det var han som ble betrodd det største og mest gledelige oppdraget av dem alle: å kunngjøre for den unge jødiske tenåringsjenta Maria at hun var den som vvar utvalgt til å bære fram Guds Sønn. Denne engelens hebraiske navn, Gabriel, betyr 'Guds helt' eller 'den mektige'. 

Engelen Gabriel er gledens budbringer fremfor noen. Han bærer frem Guds budskap om nåde, miskunn og rike løfter. Fire ganger leser vi om engelen Gabriel i Bibelen og hver eneste gang som sendebud med gode nyheter!

Første gang han nevnes er i Dan 8,15-16. I dette skriftavsnittet leser vj om profetiske syner som gjelder "de siste tider". Gud har gitt Gabriel i oppdrag å bringe frem budsskapet fra Guds tronssal: Gud, som har fremtidens situasjon under kontroll, sier dette til Gabriel i vers 17: "Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid."

Den andre gangen Gabriel nevnes i Daniels bok, er da Daniel var i bønn: "...mens jeg ennå talte i bønnen, da kom Gabriel, den mannen som jeg før hadde sett i synet, og rørte ved meg i min store avmakt. Det var ved tiden for kveldsofferet." (Dan 9,21) Til Daniel sa han: "Med det samme du begynte å bære fram dine ydmyke bønner, gikk det ut et ord, og nå er jeg kommet for å kunngjøre deg det. For du er høyt elsket. Så merk deg ordet og gi akt på synet." (v.23) Deretter åpenbarer Gabriel for Daniel en hel rekke av hendelser som skal finne sted i endetiden. 

Første gang engelen Gabriel nevnes i Det nye testamente er i Lukas 1. Han gir seg til kjenne for Sakarja, jfr.v.19, og forkynnet at døåeren Johannes skal bli født og beskriver hvordan hans tjeneste skal bli som Forløperen for Jesus.

Men det viktigste budskapet som Gabriel noensinne har kommet med er budskapet til Maria om Jesu fødsel: "Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus." (Luk 1,30-31) 

I neste artikkel skal vi se nærmere på de himmelske vesener som går under navnet Serafer og Kjeruber.

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 4

Vi skal ikke studere Bibelen lenge før vi oppdager englene, og at det blant dem finnes en innbyrdes rangorden. Ulike engler har ulik rangorden ut fra den myndighet de utøver, og den glans og herlighet de er utstyrt med. Johannes i sine syner skriver mye om englene, og skildrer blant annet som 'en mektig engel' og 'en annen mektig engel', en engel som "var kledd i en sky og regnbuen var over hans hode. Hans ansikt var som solen..." (Åp 10,1) og om "en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet" (Åp 18,1) Han eier ikke ord for å beskrive disse englenes mektige og storslåtte fremtoning, annet enn å beskrive dem som 'en mektig' eller 'veldig' engel, og atter 'en annen mektig engel'. Det er tydelig at Johannes er overveldet av dem. 

I Bibelen møter vi himmelske vesener som erkeengler, serafer, kjeruber, makter, myndigheter, krefter, troner, velder og herredømmer og engler, jfr Kol 1,16 og Rom 8,17. 

Den vel resekterte og anerkjente bibelforskeren Matthew Henry skriver i sin kommentar til Kol 1,16: "Kristus skapte alle ting av intet, den høyeste blant engler så vel som menneskene på jorden. Han skapte både den fysiske og den oversanselige verden. Paulus taler her som om det fantes forskjelligge klasser engler: 'enten det så er troner eller herredømmer, eller makter eller myndigheter, alt er det skapt ved ham og til ham' - dette må vise hen til forskjellige grader av storhet, eller forskjellige embeder og stillinger." 

La oss se nærmere på dette hierarkiet: 

ERKEENGELEN 

Vi snakker ofte om erkeengler, altså i flertall, men Bibelen nevner kun en erkeengel: Mikael. Men det er rimelig å anta at Lucifer også hadde denne høye rang, før han falt, i og med at det var han som ledet ann i forræderiet og opprøret mot Gud i himmelen. Forstavelsen 'erke' tyder på at han er en leder, den øverste og ypperste blant englene. I kraft av dette er Mikael nå engelen ovr alle engler, himmelvesnenes fyrste. Han er den som setter i verk de domsavgjørelser Gud treffer. Navnet hans betyr: 'Hvem er lik Herren!'

Erkeengelen Mikael er først og fremst knyttet til nasjonen Israel. For eksempel omtaler Gud Mikael som "den store fyrsten som verner om ditt folks barn" (Dan 12,1) Han nevnes også i Dan 10.20 som: "Mikael, som som er en fyrste for dere."

Vi møter denne erkeengelen igjen i Åp 12,7-12 hvor han leder striden mot Satan, den store drage og hans hær av onde ånder. Billy Graham skriver: "Mikael og hans engler vil delta i universets gigantiske sluttkamp, i endetidens strid, som vil bli nederlagets time for Satan og alle mørkets krefter. Skriften forteller oss på forhånd at Mikael vil gå seierrik ut av striden. Helvete vil rystes, himmelen vil glede og fryde seg." (Billy Graham: Englene - Guds hemmelige agenter. Ansgar forlag 1975, side 56)

Graham fortsetter: "Erkeengelen Mikael vil rope høyt ii triumf når han ved Jesu gjenkomst skal ledsage Hamm. Ikke bare skal han forkynne den uforlignelige og fantastiske nyhet at Jesus Kristus har kommet igjen, men han taler livets ord til alle som er døde i Kristus og venter på sin oppstandelse." (s.56) Så siterer Billy Graham apostelen Paulus som skriver: "For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst, og de døde i Kristus skal først oppstå." (1.Tess 4,16)

I neste artikkel skal vi se nærmere på engelen Gabriel og hans tjeneste.

fortsettes

To forunderlige historier om Guds inngripen i vanskelige omstendigheter

Richard Wurmbrand (bildet) forteller to historier i sin bok om Høysangen som har grepet meg så sterkt, at jeg har valgt å oversette den til norsk. De er så fulle av trøst og tro på at Gud griper inn selv i de vanskeligste av livets situasjoner.

Wurmbrand forteller: "Jeg kjenner en kristen fange som var i en kommunistisk fangeleir. Han var nær døden, og hans uttærte kropp lå på gulvet. Da er det at han ser det som synes å være en jente strålende av herlighet. Hun lignet en nonne. I hennes hånd holdt hun Livets brød, og la det forsiktig i hans uttørkede munn. Jeg kjenner, også, en troende søster i USA. Hun hadde et syn og i dette synet befant hun seg i et kommunistisk fengsel, og la brød i en fanges munn. 

Det mest forunderlige brevet jeg noensinne har mottatt kom fra Canada. Det var fra en mann som satt i fengsel for tyveri. Som en del av straffen for hans dårlige oppførsel ble han satt i isolasjonscelle. Der begynte han å søke Gud, men han hadde store promer med å finne Ham. Da var det at han hørte en indre stemme som talte til ham, trøstet ham og ga ham råd. Det førte til at han omvendte seg. Når han kom ut av fengselet, ble han medlem av en menighet. I en kristen bokhandel fant han en bok som fanget hans oppmerksomhet. Det var min bok: 'Sermons in Solitary confinement.' Han gjenkjente talene mine fra den tiden jeg satt i isolasjon. Det var min stemme som hadde talt til ham. Vi hadde begge tilbragt tid i isolasjonscelle på samme tidspunkt - han i Canada, jeg i Romania. Engler hadde båret mine ord til ham. Fengselsvegger, to kontinenter og et hav var ingen hindringer for dem.

Et oppmuntrende profetisk ord om et tidsskifte

Den siste måneden, og særlig de siste ukene, har jeg tenkt mye på engler. På stridende engler, mektige engler, som Herren sender ut på oppdrag fordi vi ber. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at det foregår en stor åndelig kamp i den usynlige verden for tiden, og at ondskapens krefter støter sammen med Guds rike. Apostelen Paulus hadde rik innsikt i dette, og skriver om det i flere av sine brev. I brevet til den kristne forsamlingen i Kolossæ beskriver han blant annet: "troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter" (Kol 1,16), og til menigheten i Efesos undertreker han at vi ikke har en kamp mot mennesker, men  mot "makttene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

For meg er det blitt tydeligere og tydeligere at vi trenger større innsikt i hva dette dreier seg om. Jeg ble derfor kraftig oppmuntret av en samtale forbederen Dutch Sheets har hatt med sin bror Tim nylig. Og ikke minst overrasket over hvordan dette profetiske ordet samsvarer med det jeg selv har gått rundt å tenkt på. Så oppmuntret at jeg har valgt å oversette deler av det, Så får leserne mine tilgi at det blir litt langt denne gangen. Den som er sulten på åndelig åpenbaring og visdom og ikke på åndelig fastfood, leser det nok! 

Dutch skriver at hans bror Tim er en 'anerkjent leder her i Amerika og rundt om i verden. Gud taler til ham på mange måter - gjennom Ordet, drømmer og profetiske ord.' Her er hva Tim Sheets skriver: 

"Jeg hører noen ting i ånden som er veldig oppmuntrende for meg selv, og jeg håper for andre også. Det er så mye som skjer på nyhetene som fanger fokuset vårt og blir budskapet, og noen ganger må du restarte for deg selv.

Det jeg ser er en profetisk forståelse full av håp angående tiden akkurat nå, på grunn av den åndelige krigssesongen vi er inne i. Jeg har begynt å ane en veldig sterk bevegelse av Den Hellige Ånd som forbinder ting, til og med kobler sammen forskjellige profetiske ord. Det er tusenvis av profetiske ord som peker på dette akkurat nå. Jeg tror at synergien av disse ordene kommer til å forårsake en slags åndelig eksplosjon. Menigheten begynner å få et nytt tankesett. En stund var Ekklesia et konsept vi lærte bort. Jeg tror vi nå beveger oss inn i en faktisk funksjon av konseptene vi har forkynt. Når det skjer, vil vi se noe skje i åndeverdenen. Jeg vil dele et profetisk ord med deg som jeg tror skjer akkurat nå: 

Den Hellige Ånd sa nylig dette til meg: 'Nå begynner sammenslåingen av Kristi åndelige rike i jordriket med himmelriket i ånderiket, på måter og nivåer som ikke er sett før. Denne sammenslåingen vil fremskynde en ny pinseæra. Kraft og Rikets myndighet vil bli sett på jorden som aldri før.’

Vi har profetert dette i lang tid, og Den Hellige Ånd sier at disse to rikene nå smelter sammen.

Herlighet vil nå fylle forberedte territorier, regioner og nasjoner. Menigheten får grep på disse stedene med bølge etter bølge av Kongens manifeste tilstedeværelse som gyter plutselige mirakler.’ Dette er sesongen vi er inne i akkurat nå. ‘Rikets fiender vil bli desorienterte og vil bekjempe hverandre, noe som resulterer i friheter fastsatt av kong Jesus og hans Ekklesia. Den vil bli assistert av Mine englehærer, for Jeg vil helt sikkert frigjøre Mine mektige for å arbeide sammen med dere, Mine mektige engler beveger seg inn i jordriket.’

Noe skjer i åndeverdenen, og de mektige omtales som høytstående autoriteter (engler). Ja, helvete har fyrstedømmer og makter, men det har vi også (åndelig hjelp). Og våre er større, og våre er sterkere. Jeg har fundert på: «Hva er denne sammenslåingen nå av disse høytstående englene som samarbeider med Ekklesia i visse regioner og territorier?» Jeg tror det er her Guds herlighet kommer til å øke på en slik måte at den vil øke skape mirakler og gjennombrudd i hele regioner.

Jeg tror vi beveger oss nå - ikke år fra nå - inn i en sesong med plutselige - plutselige slag fra høytstående autoritetsengler under Den Hellige Ånds tilsyn som er drevet av dekretene til en fungerende Ekklesia. Ekklesia er så mektig når du forstår hva Kristus sa. I årevis forsto vi ikke - det var et rettferdig konsept vi lærte og lurte på når vi ville få det og ting ville begynne å skje. Men noe begynner å skje nå – den rest som er igjen tar dette opp og begynner å fungere som en faktisk fungerende Ekklesia.

Når dette skjer, kan forskjellige ting gjøres av Den Hellige Ånd. Han vil legge til engler, og vi forstår virkelig ikke hvor mektige de er. Men Han sier nå at Han kommer til å bringe disse englene inn i jordriket. Jeg forstår ikke alt dette, men jeg vet at Den Hellige Ånd har planer om at Hans Ekklesia skal vinne noen store seire. Vi kommer ikke til å tape. Han skal lede og veilede oss. Jeg tror noen få av disse englene er noen av de mektige vi ser i Bibelen - de døde ikke. Det er ingen englekirkegårder. Jeg tror at Ekklesiaene i forskjellige regioner har bygget altere i sine territorier, hvor Gud blir respektert og æret. Det er flere bønner og trosdekretene øker. Den Hellige Ånd sier at Han kommer til å legge til dette, og bringe mektige, høytstående autoritetsengler til å samarbeide og bistå i våre gjennombrudd i jordriket. Jeg føler at dette er for nå.

Dr. Hodges var hos oss for noen uker siden, og han forkynte et flott ord, som vanlig. Men jeg spurte ham om han ville be over oss. Han begynte å be et profetisk ord, og mens han gjorde det, følte jeg et skifte! La meg beskrive det slik:

Dutch, du og jeg er gamle nok til å vite hva et stokkskifte er. Du trykker på den clutchen når du skifter gir. Noen ganger hører vi tannhjul male før de glir inn på riktig plass. Jeg føler vi er på det punktet hvor vi sliper for å komme i gir. Mens Dr. Hodges ba, følte jeg at vi kom i gir. Jeg kjente at vi kvernet, og mens han ba, skled vi i gir.

Jeg føler at Ekklesia skifter til et annet gir. Sammen med det Den Hellige Ånd gjør, vil ting endre seg og profetisk forståelse vil finne sted. Den Hellige Ånd legger nå til engler som er veldig sterke og mektige. Jeg har sett dem og vil tale om dem snart, og snakket til og med om dette i gudstjeneste søndag. Men jeg er trygg og føler sterkt at noe har endret seg, og vi flytter inn i et annet gir.

Kongen sa at jeg skal bygge min kirke (Ekklesia). Han sa ikke at han bygde barnehagen sin. Tenk på hva han sa, og det er sterkt. Matteus 16:18-19 (The Passion Translation) sier:

«Jeg gir deg navnet Peter, en stein. Og denne klippen vil være grunnfjellet som jeg skal bygge min kirke på – min lovgivende forsamling, og dødens makt vil ikke kunne overmanne den! Jeg vil gi deg nøklene til himmelens rike for å forby på jorden det som er forbudt i himmelen, og for å frigi det som er forløst i himmelen på jorden.»

Helvetes porter vil ikke overmanne oss (kirken) eller holde ut mot oss. Kirken har forsøkt å holde ut mot helvete. Helvete kan ikke holde ut mot en ekte Ekklesia, og jeg tror at Ekklesia nå er sterk nok for det som venter. Nøkler til å åpne dører blir overlevert til oss; vi har ikke hatt disse nøklene før. Og jeg tror disse englene er en del av dette.»

Dutch Sheets responderer:

"Tim, mens du snakket, husket jeg en gudstjeneste for 15 eller så år siden da jeg bokstavelig talt hørte det du nettopp beskrev, en malende lyd. Det hørtes akkurat ut som gir som ennå ikke var synkronisert og prøvde å skifte på plass. Jeg spurte Gud hva jeg hørte, og han sa til meg: «Tidene prøver å koble seg sammen.» Jeg visste at det ikke var mystisk – vi går fra årstid til årstid – men han ga meg en manifestasjon, noe jeg kunne høre i ånden. Ved å høre girene, viste han meg at han prøvde å flytte oss inn i neste sesong, men kirken var ikke helt klar. Men nå skal jeg hjelpe til med å presse det utstyret på plass; det kommer til å skje.

Jeg hørte Herren også si: 'Du må hjelpe folk å forstå hvordan de skal skifte gir MED MEG, og ikke kjempe mot skiftet.' Jeg tror vi er inne i et utrolig skifte akkurat nå, og går inn i neste fase. Jeg tror det er noen ting Gud kommer til å rydde opp i og forme angående planene hans for resten av dette året. Neste år vil en utrolig overgang inn i neste fase finne sted. Men det begynner faktisk nå. Det skjer ikke over natten - det begynner å skje, og vi, som Ekklesia, hjelper til nå.

Dette ordet resonerer virkelig med meg, Tim og jeg tror det er riktig. For disse stedene hvor Ekklesia er forberedt, er Gud i ferd med å bringe frem noen plutselige. Hvorfor ber du ikke inn i dette nå."

Høye himler

Den siste tiden har jeg stadig tenkt på uttrykket 'høye himler'. Uttrykket kommer stadig til meg når jeg ber, og jeg vet ikke helt hvorfor. En ting er sikkert og det er at det himmelske rommer mer enn vi aner eller kan forstå. Apostelen Paulus er inne på noe av dette i Kolosserbrevet:. "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer, eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham." (Kol 1,16)

Ved 'Morgenens lovsang til Den oppstandne', som tidebønnen heter tidlig søndag morgen, ifølge den tidebønnstradisjonen jeg tilhører, ba vi denne søndagen fra en av lovsangene vi finner i Bibelens deuterokanoniske, utgitt av Bibelselskapet i 1988. I denne lovsangen heter det blant annet: "Lov Herren, alle hans engler, høye himler, lovpris Herren..."

Senere i tidebønnen bes Salme 148, hvor det heter:. "Lov ham, du høyeste himmel..." Eller som det heter i den utgaven jeg leser fra: "... dere himlenes himler" (Norsk Bibel) 

Det finnes altså høye himler, ja, himlenes himler. Det gir nesten svimlende perspektiver. 

Vi har virkelig noe å se frem til, ja, allerede nå kan vi erfare litt av dette her i tiden. Vi trenger en himmel over livet, se tingene fra et himmelsk perspektiv. 

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen." (Joh 1,51)

Guds omsorg i sykdom og nød

Posteringene til Sally McClung, kona til den nå avdøde forkynneren og misjonslederen Floyd MacClung, er noe av det mest oppbyggelige jeg leser på Facebook. Hennes ærlighet og sårbarhet i møte med sykdom og lidelse gjør sterkt inntrykk. Som denne, som jeg har valgt å oversette til norsk: 

"Kjære bedende venner,

I løpet av de åtte årene jeg kjempet mot kreft, var det så mange ganger jeg trengte Herrens hjelp og nærvær. Da jeg først ble diagnostisert med kreft og fikk kirurgi og cellegift, var Floyd med meg for å hjelpe, oppmuntre og støtte meg. Så ble han syk. For resten av operasjonene og cellegiftbehandlingene mine måtte jeg klare meg alene. Heldigvis hadde jeg sønnen min som flyttet hit for å hjelpe oss da faren hans ble syk og mange kjære venner som brydde seg om og støttet meg. Jeg er så takknemlig for all deres kjærlighet og omsorg.

Men det var fortsatt mange ganger jeg følte meg alene. Jeg visste sannheten i Ordet at Gud var med meg, men jeg kunne ikke alltid "føle" hans nærvær. Gang på gang ropte jeg til Herren, og i hans ømme barmhjertighet og nåde – kom han i sin kraft og overveldet meg med en bevissthet om hans nærvær. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det var en håndgripelig bevissthet om at han var her hos meg. Jeg "følte" ham! Jeg visste at han brydde seg om meg.

Sannheten er at han er med oss ​​enten vi føler det eller ikke, men jeg har vært takknemlig for de gangene jeg kunne føle hans nærvær. Andre ganger klamrer jeg meg fast til løftet om at Han er med meg.

Jeg har et familiemedlem som ganske ofte ser engler. Jeg har aldri sett en (som jeg vet om!) - men jeg tror at engler passer på meg i mange situasjoner også.

Enten vi ser eller føler disse tingene, kan vi være trygge på at Gud er med oss ​​når vi går gjennom de vanskelige tingene i livet. Han forlater oss aldri og forlater oss aldri. Det er klippen vi står stødig på når vi går gjennom livets prøvelser.

«Da Jakob våknet av søvnen, tenkte han: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg var ikke klar over det.» "1 Mosebok 28:16

"Og han sa: 'Mitt nærvær vil gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.' "2 Mosebok 33:14

"Du gjør meg kjent for meg livets vei, i ditt nærvær er det full glede." Salme 16:11

"Jeg vil aldri forlate deg eller forlate deg." Hebreerne 13:5

"Hvor skal jeg gå fra din ånd? Eller hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?" Salme 139:7

"Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, vil jeg ikke frykte noe ondt, for du er med meg." Salme 23:4

"La oss da med frimodighet nærme oss nådens trone, så vi kan motta barmhjertighet og finne nåde til hjelp i nødens tid." Hebreerne 4:16

Gud er nærmere enn luften vi puster inn. Vi kan ikke se luften rundt oss, men den er der. Vi kan ikke alltid føle Guds nærvær med oss, men Han er der! Måtte Gud hjelpe oss å være klar over hans konstante tilstedeværelse rett hos oss. Når vi fullt ut forstår at han er MED oss, kan vi møte hva som helst. Han er så flink!

I kjærlighet,

Sally

Kan vi befale over Guds engler?

De siste dagene har jeg fått flere henvendelser om det er en bibelsk tanke at vi skal bruke vår autoritet som kristne, og gi nærmest ordrer til engler og sende dem ut på oppdrag? Dette er en helt ny problemstilling for meg. Første gang jeg hørte om det var i en artikkel skrevet av en kjent skikkelse innen amerikansk trosvegelse. Jeg finner derimot ikke noe eksempel på en slik trospraksis i Bibelen.

Men jeg leser flere steder at Gud sender engler på oppdrag! Og det holder mer enn nok for meg!

Salme 91,11: "For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier."

Salme 34,7-8:. "Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut."

Åp 7,2: "Og jeg så en annen engel, som steg opp fra soloppgangen, og som hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire engler..."

Åp 9,14: "Røsten sa til den sjette engelen, haan som hadde basunen ..."

Om 'de to vitnene' som vi leser om i Åp 11, lesr vi ar disse to profetene skal ha myndighet til å lukke himmelenn og gjøre store tegn og under, men ikke noe sted står det at de skal befale over engler. Ikke noe sted i Åpenbaringen leser vi at Johannes får beskjed om å gi ordre til noen engler. Det er enten Herren selv, eller andre engler med høyere rang, som gir beskjed til andre engler.

Englene står til disposisjon for Herren, de er "tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse." (Hebr 1,14) Et godt eksempel på det er Daniel kapittel 10.

Riktignok er vu et "kongelig presteskap" som har stor verdighet, men Herren er forsatt Herren, og det er Han som er høvdingen over Herrens hær. Men at vi kan be Herren om å sende ut sine engler, se det, det er noe ganske annet! Englene venter ikke på ordrer fra meg. De handler på Herrens ord og befaling.

Forhindret engler og forbedere Norge fra sovjetisk invasjon i 1968?

Året er 1968. I juni dette året utsettes Norge for det som er blitt kalt den største sovjetiske aggresjonen overfor kongeriket Norge siden 2.verdenskrig. 30 år senere - i 1999 - kunne Aftenposten offentliggjøre hemmeligstemplede opplysninger som da var blitt frigitt. Følgende skjedde 7.juni i Sør-Varanger, på grensen mellom Norge og Russland:

Tidlig om morgenen denne dagen ruller 60-70 sovjetiske stridsvogner av typen T-54 frem til grensen mellom de to landene. Garnisjonen i Sør-Varanger blir satt i høyeste alarmberedskap. Soldatene får utlevert skarpe skudd og gjør seg klar for væpnet konflikt. Ordren er klinkende klar: Det skal åpnes ild mot enhver krenkelse av grensen. Sovjetarmeen stander 30 meter unna. Kanomløpene er rettet mot Norge. Norske solldater hører stridsvognene ruser opp. Tre dager senere, den 10.juni 1968, trekker de sovjetiske styrkene seg tilbake fra grenseområdet.

Hva skjedde? Hvorfor ble det ingen militær konfrontasjon? 

En jeg kjenner forteller følgende som en russisk avhopper skal ha fortalt. Han skal ha vært med på den militære operasjonen ved Boris Gleb. Han var panservognfører og kunne bekrefte at de hadde fått ordre om å angripe Norge den gangen. Russeren kunne fortelle følgende: 

"Det må være mange mennesker som ber i dette landet, for da vi skulle til å krysse grensen så vi svære, høye engleskikkelser stå ved grensen som stoppet oss. Vi ruset opp motorene, men vi kom ingen vei, beltene sto bare og spant. Og vi snudde og dro tilbake."

2.juledag kunne jeg fortelle hvordan Gud flere ganger i 2021 har minnet meg om å be for Finnmark, Varanger og grensen mellom Norge og Russland. Bønnebyrden har økt på i intensitet og særlig de siste månedene. Jeg vet ikke hvorfor, og ber for tiden om at Gud må vise meg det. Jeg har aldri besøkt Finnmark, men jeg har i perioder over flere år kjent en byrde for disse områdene. Nå haar det kommet tilbake med full styrke, og jeg kjenner meg ledet til å offfentliggjøre dette kallet, slik at mange kan være med på å be. Jeg har kviet meg for å gjøre det fordi det lett kan føre til at man henges ut for å skape frykt, overdrive, men jeg kan ikke annet enn å være lydig mot det jeg opplever Herren kaller meg til.

I går, mandag 27.desember, hadde avisen Klassekampen følgende hovedoppslag på førstesiden: "Nå kan Finnmark forsvares" med undertittelen: "Forsvaret ruster opp for milliarder i Porsanger". Over to sider inne i avisen fortelles det at Forsvaret ruster opp på grensa, fordi "en mer spent situasjon i øst gjør at Forsvaret igjen bygger opp i Porsanger i Finnmark".

10 år etter at Garnisonen i Porsanger nærmest ble lagt ned, skal det nå bli 500 soldater og tunge våpen der. Bakgrunnen er Russlands annektering av Ukraina i 2014, noe som har ført til at trusselbildet har endret seg. Russland skal for tiden ha plassert 100.000 soldater og mye militært materiell på grensa mellom Russland og Ukraina. 

Klassekampen skriver: "Garnisonen i Porsanger var så godt som lagt ned i 2010, men nå investeres det 1,3 milliarder i bygg og anlegg. Her kommer det blant annet en ny bataljon med stridsvogner og en styrking av Heimevernet.  Helt øst i Finnmark er det bygd to nye grensestasjoner. Antallet soldater i grensevakta øker, og det er investert mye i ny teknologi for å vokte grensa. Garnisonen i Sør-Varanger får også nytt jegerkompani, som øver på og blir utstyrt for invasjonsforsvar."

Grensa mellom Norge og Russland er 196 kilometer lang. 

Kartillustrasjon: NVE

Engler våket over meg

Tidlig i dag våknet jeg omtåket. Blodsukkeret var nede i 2,7, hvilket er svært lavt. Jeg drømte at noen kjempet om mitt liv. May Sissel hjalp meg med å få i meg cola med sukker, og jeg kom meg ganske raskt. Dette er andre gangen dette skjer på kort tid. Forrige gang måtte jeg ha hjelp av sønnen min og ambullanse. Det hele oppleves svært dramatisk. 

I formiddag får jeg så en tekstmelding fra Peter Tkaczyk, som kan fortelle at han ba for meg rundt 0630. Da ser han to engler rundt meg! De våket over meg i min svakhet. Peter kunne umulig vite noe om hva som foregikk hjemme hos meg, og jeg har ikke fortalt noen offentlig om den forrige hendelsen. Der pågikk det en kamp om mitt liv. Det Peter ser skjer samtidig med at jeg er så lav i blodsukker.

Peter Tkaczyk gir meg så et profetisk ord som jeg velger ikke å dele fordi det er personlig og privat, men jeg kan si så mye at det har sammenheng med den profetiske handlingen som skjedde under Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud for noen år siden da Rodney W Burton fra Belfast og jeg brøt brødet sammen som en symbolsk handling som handler om forsoning og forbrødring mellom Norge og vår keltiske arv.

Livet er spennende og det er nåde å få leve!