Jeg fryder meg over det Gud gjør i Norge nå

 Jeg er heftig og begeistret - for å si det folkelig og mildt - over det Gud holder på med i Norge i dag. Særlig blant ungdomsgenerasjonen! Mange har bedt i mange år og vi får se bønnesvaret rett foran våre øyne. I siste nummer av magasinet Strek får vi en fantastisk oppsummering av det hele:

"Medlemstall svulmer. Bibelkvelder blir utsolgt. Nidarosdomen blir for liten...Tilstrømmingen merkes på bred front, fra Ungdom i Oppdrag via Misjonssambandet til katolske og ortodokse menigheter. En rekke kristne videregående skoler opplever rekord i antall søkere til kommende skoleår. Ved Lundeneset vgs, nord i Rogaland fylke, har det blitt ny søkerrekord to år på rad...Og under festivalen Impuls i Stavanger i januar fylte 3000 unge møtehallen i IMI-kirken til bristepunktet. Nå vil festivalledelsen doble kapasiteten for å sikre plass til innrykket av 13-18 åringer januar 2026...Trøkket har også vært kraftig rundt førjulsgudstjenesten i Nidarosdomen, arrangert av frivillige i den kristne ungdoms og idrettsorganisasjonen KRIK. Oppslutningen har vært jevnt solid de siste årene, med 1000 deltagere. Men sist desember var de 1300 sitteplassene i Nidarosdomen opptatt allerede 45 minutter før gudstjenesten kl.18.00. Mellom 50 og 100 unge måtte rusle hjem..."

Men det skjer mer. Bibelkveld i Oslo, en kveld i uken, hvor deltagerne er mellom 20-30 år er utsolgte, med rundt 600 deltagere. Konseptet har spredt seg til en rekke byer, og pågår i dag også i Hamar, Follo, Molde, Skien og online. I den ortodokse menigheten Hellige Hallvard pågår en ungdomsvekkelse. I dag har 70 personer Hellige Halvard som sin menighet, 20 flere enn ved utgangen av pandemien. Men det er mer! I Baptistkirken Elim i Tistedal, Halden er den 140 år gamle menigheten arnestedet for en ungdomsvekkelse. På 2 år har 25 ungdommer blitt frelst. Gutter som drev hærverk mot kirken er blitt insidere. 

Jeg anbefaler på det varmeste å skaffe deg siste nummer av magasinet STREK, nr.1 2025, for å få del i det gledelige som nå holder på skje i landet vårt. Dette er et stort takke emne. Jeg tenker på orden i Salme 110,3, som beskriver så godt det vi er vitne til: "Folket ditt møter villig fram den dagen du viser din kraft. Din ungdoms dugg kommer til deg i hellig prakt, fra morgenrødens fang."

Fikk Jesus bønnesvar?

 Det er noe gåtefullt over disse ordene fra evangelieteksten for tredje søndag i fastetiden, fra Lukas 22,28-34, her fra vers 31-32: "Simon, Simon! satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!"

Jesus ber for Peter. Hvilken trøst. Men får Jesus det bønnesvaret han ber om? Svikter ikke Peter Jesus? Ja, han gjør jo det. Men historien slutter ikke der. Peter får en ny mulighet. Som alltid med Jesus. 

Det er likevel noe gåtefullt ved at Jesus, mens han var her på jorden ikke alltid fikk det han ba om. Det er annerledes nå, etter Golgata, når han nå sitter ved Faderens høyre hånd. 

Søndagens evangelietekst har mange lag. 

Det at Peter falt, gjør at han får en djupere selvinnsikt, og oppdager sin egen skrøpelighet og tilbøyelighet for å synde. Å oppdage sin egen synd hører med til et modent kristenliv. Vi leser i Rom 7,18-20: "For jeg vet at i meg, det vil si mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg." Syndserkjennelse kommer som en følge av åndelig modenhet. 

Det er mulig å falle, og reise seg igjen, men det er også mulig å falle og bli liggende. Frafallets mulighet er skremmende. Den som tror at han ikke kan bli forført, er allerede blitt forført.

Det finnes noen som står trofast med, selv om det finnes de som stikker av når det koster noe å følge Jesus. I sendebrevene i Åpenbaringsboken hører vi om "de som seirer" - det er de so holder ut i prøvelsens stund. Vi kan kalle dem overvinnerne. Om disse sier Jesus i dagens evangelietekst: "Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine." Hører vi med i den kretsen? Til oss alle gjelder ordene fra 1.Kor 10,12-13: "Derfor må hver den som tror han står, passe seg så han ikke faller! Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det." (1978 oversettelsen)

Jeg er et bønnesvar

 "Før ba jeg til Gud at han skulle mette de sultne, eller å gjøre det ene eller det andre, men nå ber jeg at han veileder meg til å gjøre det som er forventet av meg, det jeg kan gjøre. Før ba jeg om å få svar, men nå ber jeg om styrke. Før trodde jeg at bønn forandrer ting, men nå vet jeg at bønn forandrer oss og at vi forandrer ting."

- Mor Teresa av Calcutta. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Bønnesvar på en blåmandag

Mandag ble en skikkelig blåmandag for mitt vedkommende. Jeg var hos fastlegen for å få en ny legeerklæring for å søke om 'parkeringstillatelse for forflytningshemmede', som må fornyes hvert femte år. Egentlig helt unødvendig for de av oss som er kronisk syke, uten annen endring av status enn at det blir bare verre. Det kjennes meningsløst å søke om det samme hvert femte år, skaffe nytt passbilde og ny legeattest. Men slik holder byråkratene på. Dette er nok en meningsløs arbeidsoppgave som oppholder fastlegenes hverdag.

Det var da jeg fikk diagnosen min - Parkinson - svart på hvitt, med legens tilleggsinformasjon om at det bare går en ny, nedover, med stadig forverring at jeg kjente jeg ble skikkelig nedfor! Det kom brått og hardt, og jeg kjente meg med ett redd.

Da plinger det i telefonen. Det er en som sender en voice-mail. I den andre enden Erlend Sundar som synger 'Himmellosen'. Fantastisk! Ingen andre enn Gud visste hvordan jeg hadde det. Han visste at jeg trengte nettopp denne sangen akkurat denne dagen. Han fant Erlend, som ble redskapet Gud brukte.

Jeg vet jeg har et tidsvindu, hvor det fortsatt er en mulighet til å besøke menigheter for å forkynne Guds ord, og jeg ser veldig fram til å gjøre det igjen til høsten. Hvor lenge det er mulig før Parkinson tar overhånd, vet jeg ikke, men jeg er innstilt å holde på så lenge jeg kan og noen menigheter vil ha meg på besøk. Heldigvis er det det, selv om det også finnes menighter som ikke vil ha en predikant som sitter i rullestol. 

Hvis din menighet ønsker besøk, send en sms til 90525875, så tar jeg kontakt. Men ikke vent for lenge, for da kan det hende kroppen ikke klarer mer. Men jeg er ikke der nå.   Blåmandager til tross, jeg vil tjene Gud så lenge jeg kan. 

Uten den himmelske losen om bord,
tumlet min livsbåt omkring uten ror.
Tårnhøye bølger om båten min slo,
omgitt av mørke alene jeg sto.

 

Frådende bølger og yrende vind,
fulgte mitt angstfylte hjerte og sinn.
Aldri et lysende fyrtårn jeg så,
evig fortapelse foran meg lå.

Nærmere, nærmere brenningens brus,
håpet om redning var sunket i grus.
Da kommer Jesus, den Himmelske los,
entret min livsbåt og endret min kurs.

 

Jesus utslettet min synd, mine feil.
Gav meg en ny båt med ror og med seil.
Fremad jeg stevner mot Himmelens strand,
snart er jeg fremme, snart går jeg i land.

 

Jesus min Frelser jeg lovpriser deg.
Takk at du frelste en synder som meg.
Stormen har stilnet, mitt hjerte har fred.
Losjen fra himlen i båten er med.

Bønnesvar for Øst-Finnmark

I bønnegruppa som ber for Finnmark og nordområdene og som ledes av Jørn-Ivar og Beate Holmgren, har det i de åpne Zoom-bønnemøtene mandager, vært bedt en del for industri- og næringsvirksomheten i fylket og da særlig for Øst-Finnmark. Øst-Finnmark er en region som er særlig hardt rammet av krigen i Ukraina. Nå kommer bønnesvaret:

Regjeringen gir over 105 millioner til Øst-Finnmark. Dette kommer i form av en såkalt aktivietspakke, hvor midlene skal legge til rette for arbeidsplasser og et godt tilbud for folk i Øst-Finnmark. Å bevare aktivitet her er særlig viktig rent sikkerhetspolitisk. 

Det er SV som sammen med regjeringspartiene er blitt enige om aktivitetspakken.

Bønnemøtene for Finnmark og nordområdene finner sted på formiddagen mandager, og skjer på zoom og er åpn for alle. Ta kontakt med Jørn-Ivar Holmgren, så får du innloggingsinformasjon. Han finnes på Facebook.

Tider endres

Noen av dere tror at dere enten er for sent ute eller ute av sesongen til at Gud kan oppfylle det han lovet. Herren justerer tider og årstider for oppfyllelse for å åpenbare sin trofasthet for deg.

- Garris Elkins

"... fastsetter høytider og dager og år." 1.Mos 1,14b

Hvem sine bønner hører Gud? Bare protestanters?

Hvem sine bønner hører Gud? Sorterer Gud teologien før Han svarer? Hører Gud mer på pinsevenner enn lutheranere, eller omvendt? Hører ikke Gud på katolikker? Har protestanter eneretten på en bønnhørende Gud? En kan saktens lure etter at det er kommet kraftige reaksjoner på at 'Bønn for Oslo' lot søster Anne-Lise Strøm undervise om bønn og kristen enhet  under den økumeniske bønneuka i Oslo, som pågår denne uka. Anne-Lise Strøm tilhører den katolske ordenen Dominikanerne. Jeg har selv hatt gleden av å tale over samme tema ved samme anledning for noen år siden, den gangen i hovedsalen i Filadelfiakirken. Da kom det ingen negative reaksjoner så vidt meg bekjent. 

Jeg tror at Gud først og fremst ser til vårt hjerte. Gud hører selv det minste sukk, også fra den som fornekter Hans eksistens. Det som hindrer bønnesvar handler ikke om rett teologi, men om harde rettroende hjerter. Ved en anledning siterer Jesus en av profetene, som sa: "Dette folket ærer meg med leppene men deres hjerter er langt borte fra meg." Kan det sies om oss?

"Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med,"lyder et dikt av Ingeborg Prytz Fougner. Bakgrunnen for dette diktet er ordene fra Matt 10,29-31: "Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten deres Far faller ikke en av dem til jorden. Men endog hårene dere har på hodet, er blitt talt alle sammen. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver." Versene sier oss ikke så rent lite om Guds omsorg for alle mennesker helt til minste detalj. 

Jeg kjenner ikke søster Anne-Lise Strøm, og har dessverre ikke hatt privilegiet av å møte henne, men det ville ikke forundre meg om hun kjenner Jesus godt etter et langt liv i bønn og tilbedelse. Men det viktigste av alt er at Jesus kjenner søster Anne-Lise. Vi er nok ikke enige teologisk i alt, men vi har det viktigste til felles: JESUS!

Mine bønner er blitt besvart

Jeg ba om styrke, og Gud ga meg vanskeligheter slik at jeg ble sterk

Jeg ba om visdom, og Gud ga meg problemer å løse.

Jeg ba om mot, og Gud ga meg farer å overvinne.

Jeg ba om kjærlighet, og Gud sendte plagede mennesker i min vei, så jeg skulle hjelpe dem.

Mine bønner er blitt besvart.

- Forfatter ukjent/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Gud gjør under i dagens Ukraina - gripende bønnesvar

I går leste jeg følgende gripende historie fra Ukraina. Den berørte meg så sterkt at jeg måtte oversette den til norsk:

Den nåværende krigen i Ukraina illustrerer hvordan Guds folk risikerer mye for å bære mat og medisiner inn i krigssoner. De forkynner også for sultne flyktninger og deler evangeliet om fred og helbredelse. Anya Hursh forteller denne historien:

"Frykten hang over byen Rubehnoye. Livet under russisk okkupasjon er tøft, spesielt for de troende. De blir sett på som en trussel mot russerne. Spesielt pastorer blir utsatt. Det var de som holdt motet oppe i folket og de ukrainske soldatene. De tilbød håp og mot når den russiske hæren ønsket å se dem slått og håpløse.

En natt slo åtte berusede soldater inn døren til Vladimir og Tanyas hjem. Med sinte rop og høye forbannelser dro de ham bort for å skyte ham. Vladimir var ikke redd for å dø. Ved nesten fylte 70 år hadde livet hans vært fulltog tilfredsstillende.

Men han tenkte på sin kone hjemme og på kirken han var pastor for. Skulle han ha forlatt området tidligere? Var det lille gode han hadde vært i stand til å gjøre de siste ukene verdt det? Han trodde det. Han hadde kjent risikoen, men det hadde han valgt å bli. Han hadde kunnet hjelpe, oppmuntre og utgjøre en liten forskjell i mørket som dekket byen.

Mange tanker for gjennom hodet hans, mens han sto der med hendene bundet bak ryggen og ventet på slutten. Plutselig skjønte han noe har skjedd. Han så på soldatene som hadde tatt ham til fange. Pistolen ble rettet mot ham. Soldaten trakk i avtrekkeren, men ingenting skjedde. "La meg prøve," sa en annen soldat. Han strakte seg etter pistolen hans og siktet. Igjen,men ingenting skjedde.

«Kvinnfolk,» sa Vladimir, «dere vil drepe meg. Hvis jeg dør, vil alt ordne seg for meg. Jeg er klar til å møte Gud. Jeg går rett til himmelen. Men jeg er bekymret for deg! Er du klar til å møte Gud?"

En urolig stillhet fylte nattluften. "Kan jeg be for deg?" spurte han. Vladimir ventet ikke på svar, men falt på kne og begynte å gå i forbønn for soldatene rundt ham. Han ba ikke for sin egen sikkerhet; han visste at han var klar til å reise hjem til Gud. I stedet bønnfalt han Gud om å være barmhjertig med disse unge soldater, for å vise dem hva de var gjør, og for å hjelpe dem å finne frelse. På og på han ba. Plutselig skjønte han at han ikke var det ber alene.

Han kjente igjen stemmen til en russisk soldat og sa: "Herre, vær meg en synder nådig! Tilgi meg, Herre!" Han lyttet som soldaten brutalt bekjente sine synder og ba Gud om tilgivelse. Grunnen under dem ble hellig mens de ba sammen, en ukrainsk pastor og en russisk soldat. De sto på beina som brødre.

"Du kan gå hjem," sa soldatene. "Vi vil ikke skyte deg likevel."

- Menno Knight, Anabaptist Voice, Fall 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

14- Menno Knight, Anabaptist Voice, Fall 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

To forunderlige historier om Guds inngripen i vanskelige omstendigheter

Richard Wurmbrand (bildet) forteller to historier i sin bok om Høysangen som har grepet meg så sterkt, at jeg har valgt å oversette den til norsk. De er så fulle av trøst og tro på at Gud griper inn selv i de vanskeligste av livets situasjoner.

Wurmbrand forteller: "Jeg kjenner en kristen fange som var i en kommunistisk fangeleir. Han var nær døden, og hans uttærte kropp lå på gulvet. Da er det at han ser det som synes å være en jente strålende av herlighet. Hun lignet en nonne. I hennes hånd holdt hun Livets brød, og la det forsiktig i hans uttørkede munn. Jeg kjenner, også, en troende søster i USA. Hun hadde et syn og i dette synet befant hun seg i et kommunistisk fengsel, og la brød i en fanges munn. 

Det mest forunderlige brevet jeg noensinne har mottatt kom fra Canada. Det var fra en mann som satt i fengsel for tyveri. Som en del av straffen for hans dårlige oppførsel ble han satt i isolasjonscelle. Der begynte han å søke Gud, men han hadde store promer med å finne Ham. Da var det at han hørte en indre stemme som talte til ham, trøstet ham og ga ham råd. Det førte til at han omvendte seg. Når han kom ut av fengselet, ble han medlem av en menighet. I en kristen bokhandel fant han en bok som fanget hans oppmerksomhet. Det var min bok: 'Sermons in Solitary confinement.' Han gjenkjente talene mine fra den tiden jeg satt i isolasjon. Det var min stemme som hadde talt til ham. Vi hadde begge tilbragt tid i isolasjonscelle på samme tidspunkt - han i Canada, jeg i Romania. Engler hadde båret mine ord til ham. Fengselsvegger, to kontinenter og et hav var ingen hindringer for dem.

Nytt bønnesvar: Det nærmer seg et gjennombrudd for en kornavtale

Dagens gladmelding: Russland og Ukraina har gjort fremskritt i forhandlingene om korneksport i Svartehavet, og det nærmer seg en kornavtale! Mye tyder på at partene vil signere en avtale denne uken. 

Det er Klassekampen som melder dette i dag. Så nå takker vi Gud for et gjennombrudd, alle vi som haar vært med i bønnekampen for dette! 

"Et glimt av håp for å lette lidelsene og dempe sulten verden over," sa FNs generalsekretær Antonio Guterres torsdag etter at Ukraina og Russland kom et skritt nærmere en avtale om korneksport. Som jeg har skrevet tidligere på bloggen har de to landene forhandlet i forrige uke om å finne løsninger på kornkrisen. Forhandlingene har funnet sted bak lukkede dører i Istanbul, fordi det er Tyrkia som er hovedmekleren. Ifølge Tyrkias utenriksminister, Hulusi Akar, vil en avtale bli signert når partene møtes igjen denne uken.

Det betyr at over 20 millioner tonn ukrainsk korn kan eksporteres til verden etter å ha blitt blokkert som en følge av Russlands krigføring i Ukraina, og millioner av menneskers liv kan bli reddet. Ukraina og Russland står tilsammen for en tredel av verdens hveteeksport. Målet for dde pågående forhandlingene er å sikre trygg eksport av korn fra ukrainske havner. 

La oss fortsette å be til avtalen er signert og utskipningen av kornet er et faktum, og la oss fortsette å be om at Norge får sine egne kornlagre.

Kristus alene er mer enn nok - en hverdagshendelse og et bønnesvar

Livet byr på mange overraskelser - og skuffelser. Det kan foreta en u-sving når som helst, og i løpet av sekunder kan du miste alt. Når det skjer gjelder det at du eier det som ikke kan tas fra deg! Kristus! Er Han blitt vårt ett og alt?

Apostelen Paulus hadde forstått dette gjennom personlige livserfaringer. I det som mange anser å være hans mest personlige brev - 2.Korinterbrev - sier han det slik: "Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt." (2.Kor 2,10) 

I dag er jeg blitt minnet om ordene til apostelen fra 1.Kor 1,30: "For det er hans verk at vi er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning." Som en overskrift over dette verset kunne vi skrevet: 'Kristus er alt jeg trenger for liv og salighet.'

Kristus er min visdom

Kristus er min rettferdighet

Kristus er min helliggjørelse

Kristus er min forløsning

Som svar på all vår lengsel, gir Gud oss Kristus. 

ET ORD FRA HERREN

I går trengte jeg et ord fra Herren på grunn av en spesiell omstendighet. I det jeg blar i en av Biblene mine jeg vanligvis ikke bruker, ramler det ut et lite kort med et bibelvers: "Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus." (Matt 17,8) Forsøkte Herren å si meg noe midt i skuffelsen og fortvilelsen jeg opplevde? Så blar jeg videre. Da kommer jeg over en lapp jeg selv har skrevet for noen år siden. Det er et sitat av den hellige Nilos, død 1651: "Ikke bekymre deg eller bli sorgfull fordi Gud ikke besvarer dine bønner med det samme. Gud ønsker å lære deg utholdenhet i bønn, og tålmodighet når du står foran Ham, for hva er mer fornemt enn å stå i Guds nærvær og tale med Ham og ha fellesskap med Ham?"

I går hadde jeg gledet meg veldig til noe som ikke kunne bli noe av på grunn av mine helsemessige utfordringer, og det hele ble en veldig nedtur og skuffelse for meg. Men så kom dette til meg: selv om vi mister alt, kan vi ikke miste Kristus, Han er alt vi trenger. Eller som Ambrosios av Milano (334-397) sa det:

"Hvis du vil lege dine sår, er Han legen. Hvis du brenner av feber, er Han lindringen. Hvis du behøver hjelp, er Han kraften. Hvis du frykter døden, er Han livet. Hvis du flykter a mørket, er Han lyset. Hvis du sulter, er Han føden."

Et bønnesvar: Når allting forandres - min sang blir dog ved: Han er trofast

Verden er blitt liten. Et tastetrykk og du befinner deg for eksempel i Egypt. I går opplevde jeg et bønnesvar. Helt siden jeg møtte biskop Thomas på Bjärka Säby 25. april i 2006, hvor jeg deltok på en retreat han ledet om betydningen av det personlige bibelstudiet og lesningen av Bibelen, har jeg jevnlig bedt om å få komme i kontakt med en koptisk munk som behersker engelsk. I går skjedde det! Da henvendte en koptisk munk seg til meg via Internett. Av sikkerhetsmessige årsaker røper jeg ikke hvilket kloster han er en del av. For meg var dette et stort bønnesvar og en veldig oppmuntrende overraskelse.

I en tid hvor så mye skifter og endres og en norsk biskop tror hun har makt til å endre kirkens lære om fortapelsens mulighet, ved å si at "det er en forestilling som vi har forlatt", er det godt å se at det finnes noen kristne som fremdeles holder fast ved det kirken har bekjent i 2000 år. Derfor søker jeg tilbake til kirkens røtter. Til de tidlige bekjennelsene og den overleverte troen. De lange historiske linjene. 

Mens jeg lå på sykehuset etter infarktet hadde jeg tatt med meg en bok som bygger på en bok om en reise som ble foretatt for drøyt 1500 år siden. William Dalrymple har fulgt i fotsporene til munken Johannes Moschos og dennes reise i det bysantiske riket. Det er en fabelaktig vidunderlig bok hvor vi møter dagens munker, levende klosterliv, gudfryktige mennesker - og den lidende kirke, forfall og frafall og forvitning av både eldgamle klostre og kirker, troen som er i ferd med å dø ut fordi folk rømmer fra forfølgelse og undertrykking. Dette er noe helt annet enn amerikansk herlighetsteologi, eller vestens liberale strømninger. Dette er en prøvet tro, levd ut i hverdagslivet i en bønnens rytme, hvor man har klart å holde fast ved kirkens 2000 årige overleverte tro.

Jeg har de siste dagene gått rundt å nynnet på en sang, hvor det i referenget heter:

"...La så allting forandres - min sang blir dog ved: Han er trofast i dag som i går1"

Allting rystes i dag. Det er forutsagt i Skriften. Teologiske moteretninger kommer og går, særlig i vår tid, men Guds ord står fast til evig tid. Ingen biskop - heller ingen norsk biskop - eller prest eller pastor, eller for den saks skyld - noen pave kan forandre Bibelen. De kan prøve, men deres latterlige forsøk vil feile. En dag må de svare for sine gjerninger.

Guds kraft gjennom våre bønner, del 2

Eller la oss betrakte den forunderlige forvandlingen som fant sted i Jerusalem under Nehemjas-tid. Helt i begynnelsen er situasjonen særdeles alvorlig:

'De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp.' (Neh 1,3)

Men mot slutten av boken, er muren bygd opp igjen og folket fryder seg i stor glede; '... og de var glade, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Jerusalems glede kunne høres langt borte.' (Neh 12,43) Hva var det som hadde skjedd som forårsaket denne dramatiske endringen av begivenhetenes gang? Det var Guds kraft som ble forløst som et gjensvar på bønnene til Nehemja og de andre, se Neh 1,5-11.

Eller hva med Hanna? Hennes historie starter med elendighet og bitterhet på grunn av årelang ufruktbarhet, inntil hun 'ba til Herren og grått i djup smerte' og utøst sin sjel for Herren. Herren svarte på hennes bønn og ga henne en sønn som fikk navnet Samuel: 'for jeg har bedt Herren om ham.' (1.Sam 1,20)

Hennes djupe fortvilelse ble vendt til stor jubel til Herren, se 1.Sam 2,1-10, og det enda hun ikke ante den fulle betydningen av sine bønner og den rolle Samuel skulle spille som en profet i Israel.

Nok en gang: resultatet at vi ber ligger utenfor rekkevidden av menneskelige muligheter.

fortsettes

Guds kraft gjennom våre bønner, del 1

Redaktøren for vekkelses- og oppbyggelsesbladet Herold of His Coming, Rich Carmiichael (bildet), skriver i en artikkel som nylig ble publisert i dette bladet, at han nettopp var kommet over et sitat av bederen E.M Bunds, som handler om potensialet som finnes i bønn:

'Dens resultater ligger utenfor området de menneskelige mulighetene utgjør... de er begrenset kun av en ting: Guds allmakt.'

Her er artikklen til Rich Carmichael i min oversettelse:

"Lever vi ikke i en tid hvor vi desperat trenger svar som ligger utenfor de menneskelige mulighetene?Er det ikke sant at vi trenger å se Guds allmakt i arbeid i våre egne liv, våre familier, våre menigheter, våre samfunn og i våre nasjoner? Når vi søker Herren i bønn for Hans visdom, Hans ressurser og Hans kraft, kan vi forvente at ulike situasjoner kan endres på forunderlig vis. Akkurat slik apostelen sier det:

'Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om eller forstår.' (Ef 3,20)

Bibelen er full av eksempler på hvordan Herren arbeider med dramatisk kraft gjennom bønn. Se for eksempel for deg det som hendte med Josjafat, hvor hæravdelinger hadde slått seg sammen - 'en svær mengde' - og som truet med å overvelde, og beseire Juda-folket (se 2. Krønikebok 20). Fra menneskelig side sett var situasjonen helt håpløs. Men Josjafat samlet folket for å søke Herren i faste og bønn. Helt åpent erkjente kongen maktesløshet i hvordan de skulle håndtere denne situasjonen: 'Vår Gud, du skal dømme dem. For vi står maktesløse overfor denne store styrken som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg.' (".Krøn.20,12)

Herren svarte på deres bønn utfra hans ubegrensede makt, i det han overvant enhver av disse fiendene på en overnaturlig måte som folket aldri ville ha oppnådd.

fortsettes

Endelig!

Jeg trodde aldri jeg skulle komme til å rope 'halleluja' for å få time hos tannlegen, men i dag ble det slik! Som flere av dere vet, og har stått sammen med oss i bønn for, så måtte jeg til tannlegen før jeg kunne få min hjerteoperasjon. Det skyldes en betennelse i en tann. På grunn av koronasituasjonen var det ikke så lett å få dette til. Jeg må nemlig til en spesialtannlege, som har smittvernutstyr så jeg ikke blir smittet.

Tirsdag over påske skjer det hos en spesialist i Oslo.

I dag har jeg også begynt med nye blodtrykksmedisiner, etter en lang tid med svært høyt blodtrykk. Det er særlig plagsomt på nettene, og de siste nettene har vært svært tøffe. Nå ber jeg om at de nye medisinene skal hjelpe.

Dette betyr også at hjerteoperasjonen nærmer seg. Det har jeg et veldig ambivalent forhold til, for å være helt ærlig.

Gledelige overraskelser

Jeg er på en ørliten hjemmeperm fra sykehuset. Det gleder jeg meg veldig over. Skal ned på sykehuset igjen for å sove der. Det er tryggest. Nå drikker jeg Yorkshire-tea, det er helse i hver dråpe! I morgen får jeg vite hvor jeg skal ha bypass-operasjonen på sykehuset.

I dag skjedde det noe forunderlig! Etter en følelsesmessig berg-og-dal-bane, tror jeg at Gud minner meg på å se på den direkte TV-overføringen av lederdagene til Det norske baptistsamfunn i Drammen. May Sissel og jeg skulle ha deltatt der denne helgen som forbedere og sjelesørgere. Men siden  jeg ble alvorlig hjertesyk, ble det ikke noe av.

Da jeg kom jeg inn på sendingen var det på slutten av avslutningsgudstjenesten. Pastor og informasjonsleder i Det norske baptistsamfunn, Roger Dahl, leder en forbønnshandling hvor det bes for ulike forbønnsbehov, og plutselig nevner han mitt navn og begynner å be for meg. Det var en veldig sterk opplevelse.

Dette skjedde i samme øyeblikk jeg setter igang sendingen via mobilen min. Gud berørte meg så sterkt under denne bønnestunden. Så jeg forsøkte å komme i kontakt med Roger Dahl via sms, men lykkes ikke. 'Kjære Gud, la meg få komme i kontakt med noen i Baptistsamfunnets ledelse for å få formidle dette forunderlige som hadde skjedd.'

Jeg hadde ikke før bedt ferdig, før Hovedstyrets leder, Jon Vestøl, sender en tekstmelding og jeg får muligheten til å formidle det som har skjedd til ham og Jon Vestøl får formidle beskjeden  til generalsekretær Terje Aadne, som kan fortelle den gudstjenestefeirende forsamlingen det jeg opplever som et stort bønnesvar. For rett før Gud minnet meg på å se denne TV-sendingen var jeg langt nede.

Kommet vel hjem, kommer våre gode kurdiske venner, på besøk med verdens beste kurdiske suppe. Helse og kjærlighet i hver eneste dråpe i den også. Det er kjærlighet det!

Forsinket bønnesvar

"Om Gud bruker lang tid på å besvare det du ber om, altså når du ber og du ikke får svar med det samme, bli ikke opprørt for du er ikke visere enn Gud. 

Alt som er lett å fange er like lett å miste, men det man har funnet med mye strev kommer til å bevare oppmerksomheten.  

Tørst etter Jesus så kommer han til å beruse deg med sin kjærlighet."

- Isak Syreren, eremit i det nåværende Irak/Iran på 600-tallet.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bønnesvar

Det er ofte de små tingene som teller mest! Noen dager nå har jeg bedt Gud om Han ikke kunne la meg oppleve å få se - og ikke minst få høre - grågåsa toge over himmelhavet på vei sørover. Det synes jeg er så mektig.

Man kan be til Gud om alt.

Og i går - på vei hjem fra gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet så jeg det! Men vi satt i bilen, så vi hørte dem ikke. Nå ber jeg Gud gi meg den muligheten også! Det hadde vært så fint å få ta farvel og ønske lykke til på reisen - og ønske dem velkomen tilbake da våren kommer!

Det er veldig godt når Gud oppmuntrer oss med slike bhverdagslige bønnesvar. Han har virkelig sans for de små detaljene.

Men Gud sa: Nei

"Jeg ba Gud ta bort mine vaner, men Gud sa: Nei. Det er ikke jeg som skal ta de bort, men du som må gi de opp.

Jeg ba Gud om å helbrede mitt funksjonshemmede barn, men Gud sa: Nei. Hans ånd er hel, kroppen er midlertidig.

Jeg ba Gud om å gi meg tålmodighet, men Gud sa. Nei. Tålmodighet er et biprodukt av trengsler. Det gis ikke, det må læres. 

Jeg ba Gud gi meg lykke, men Gud sa: Nei. Jeg velsigner deg. Lykke er opp til deg.

Jeg ba Gud spare meg for smerte, men Gud sa: Nei. Lidelse drar deg bort fra verdens bekymringer og fører deg nærmere meg.

Jeg ba Gud gjøre det slik at min ånd vokser, men Gud sa: Nei. Du må selv sørge for å ta til deg næring, men jeg skal beskjære deg og gjøre det slik at du bærer frukt.

Jeg ba Gud fremfor alt at jeg skulle nyte livet, men Gud sa: Nei. Jeg gir deg liv for at du kan glede deg over alle ting.

Jeg ba Gud om å hjelpe meg til å elske andre så mye som Han elsker meg. Da sa Gud: Å, endelig skjønte du det.

Denne dagen er din, ikke kast den bort!

- Bob Schmidt/Trust the Fathers. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)