Mysteriene som ble åpenbart, del 8: Troens mysterium

Når det er snakk om 'Troen' i bibelsk nytestamentlig forstand er det alltid snakk om troen i bestemt form, entall: den overleverte troen fra apostlene, som er uforanderlig! Den endres ikke med tiden. Den er den samme, og kan ikke endres. Gjør den det er den ikke lenger den overleverte apostoliske troen, men en annen. Og i det øyeblikk det er en annen tro, er den et annet evangelium, og dermed falsk og demonisk.

I Ef 4,5 står dette veldig tydelig: "Det er en Herre, en tro..."

Når apostelen Paulus instruerer sin unge medarbeider Timoteus om hvordan en bibelsk menighet er ordnet og organisert, har han dette å si om menighetstjenerne: "Det må være slike som har troens mysterium i en ren samvittighet." (1.Tim 3,9) Troens mysterium. 

'Troens mysterium' er det samme som Judas skriver om i sitt brev: "Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår frelles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige". (v.3) Jeg merker meg ordene: 

1. "Vår felles frelse".

2. "En gang for alle".

3. "Er blitt overgitt." Ikke 'skal', men 'er'.

Troen kalles 'et mysterium' fordi den har vært skjult i tidligere tider, men er nå blitt åpenbart i den tid om kalles for 'menighetens tidsalder': "Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, utestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart." (Gal 3,23)

Denne overleverte troen kommer til uttrykk i en tidlig kristen trosbekjennelse: "Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium - Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i  herlighet." (1.Tim 3,16) Den troen apostlene holdt urokkelig fast ved var troen på Jesu død og oppstandelse og syndenes forlatelse, jfr Apg 2,42 og Luk 24,47.

Det er mennesker som både har lidt skibbrudd og faret vill i troen: "i tro og med god samvittighet. Denne har noen kastet fra seg og har lidd skibbrudd på troen." (1.Tim 1,19-20) 

"For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner." (1.Tim 6,10) Bibelen er også veldig tydelig på hva som kommer til å skje i tiden før Jesu gjenkomst. Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer." (1.Tim 4,1)

Skal vi holde ut i den vanskelige tiden som ligger foran oss er det viktig å merke seg to ting: "Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg." (1.Tim 4,16) For det andre er det viktig at vi er nøye med hva slags åndelig næring vi tar til oss. Den som vil holde fast ved den overleverte apostoliske troen må finne næring ved den, jfr 2.Tim 2,15: "Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett." (2.Tim 2,15)

fortsettes

Et bønnesvar: Når allting forandres - min sang blir dog ved: Han er trofast

Verden er blitt liten. Et tastetrykk og du befinner deg for eksempel i Egypt. I går opplevde jeg et bønnesvar. Helt siden jeg møtte biskop Thomas på Bjärka Säby 25. april i 2006, hvor jeg deltok på en retreat han ledet om betydningen av det personlige bibelstudiet og lesningen av Bibelen, har jeg jevnlig bedt om å få komme i kontakt med en koptisk munk som behersker engelsk. I går skjedde det! Da henvendte en koptisk munk seg til meg via Internett. Av sikkerhetsmessige årsaker røper jeg ikke hvilket kloster han er en del av. For meg var dette et stort bønnesvar og en veldig oppmuntrende overraskelse.

I en tid hvor så mye skifter og endres og en norsk biskop tror hun har makt til å endre kirkens lære om fortapelsens mulighet, ved å si at "det er en forestilling som vi har forlatt", er det godt å se at det finnes noen kristne som fremdeles holder fast ved det kirken har bekjent i 2000 år. Derfor søker jeg tilbake til kirkens røtter. Til de tidlige bekjennelsene og den overleverte troen. De lange historiske linjene. 

Mens jeg lå på sykehuset etter infarktet hadde jeg tatt med meg en bok som bygger på en bok om en reise som ble foretatt for drøyt 1500 år siden. William Dalrymple har fulgt i fotsporene til munken Johannes Moschos og dennes reise i det bysantiske riket. Det er en fabelaktig vidunderlig bok hvor vi møter dagens munker, levende klosterliv, gudfryktige mennesker - og den lidende kirke, forfall og frafall og forvitning av både eldgamle klostre og kirker, troen som er i ferd med å dø ut fordi folk rømmer fra forfølgelse og undertrykking. Dette er noe helt annet enn amerikansk herlighetsteologi, eller vestens liberale strømninger. Dette er en prøvet tro, levd ut i hverdagslivet i en bønnens rytme, hvor man har klart å holde fast ved kirkens 2000 årige overleverte tro.

Jeg har de siste dagene gått rundt å nynnet på en sang, hvor det i referenget heter:

"...La så allting forandres - min sang blir dog ved: Han er trofast i dag som i går1"

Allting rystes i dag. Det er forutsagt i Skriften. Teologiske moteretninger kommer og går, særlig i vår tid, men Guds ord står fast til evig tid. Ingen biskop - heller ingen norsk biskop - eller prest eller pastor, eller for den saks skyld - noen pave kan forandre Bibelen. De kan prøve, men deres latterlige forsøk vil feile. En dag må de svare for sine gjerninger.

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 40

Påbegynt er ikke fullført! Guds ord er tindrende klar på at det er mulig både å vike av fra veien man har startet på, men også falle fra troen. Det er derfor apostelen Paulus oppmuntrer filipperne til å fortsette ikke bare å gå veien, jage videre, men på samme veien! "Det gjelder at så langt vi har nådd, fortsetter etter den samme rettesnor og har det samme sinnelag. Søsken, vær mine etterfølgere, og legg merke til dem som vandrer slik, ettersom dere har oss som forbilde." (Fil 3,16-17)

Det er tydelig at Paulus ikke er norsk! Vi ville aldri ha funnet på å si: 'Ha meg som forbilde!' Vi ville nok si det motsatte, preget som vi er av Janteloven! 'Ikke se på meg, se på Jesus,' sier vi ganske fromt og synes vi er riktig åndelige. Men hvordan skal folk se Jesus om de ikke ser Han gjennom oss? Kristus selv ber oss om å "gjøre disipler" (Matt 28,19)

"Vær mine etterfølgere, slik jeg er Kristi etterfølger!", skriver apostelen Paulus til den kristne forsamlingen i Korint, eller som det gjengis i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet: "Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde."

Vi trenger alle gode rollemodeller. Mennesker som er modne i troen, som har vært ute en vinternatt, gjort seg erfaringer med Gud, som har vist trofasthet, som har kjent noe av Kristi lidelsessamfunn. Åndelige veiledere og medvandrere. Vi ser ikke våre egne blindsoner, vi er avhengige av noen som kan lytte og gi gode råd, så slipper vi å tråkke feil. Alle burde ha en åndelig far eller mor. 

Også fordi den kristne tro er en overlevert tro. Vi arver den fra fedrene. Den skal ikke finnes opp i hver ny generasjon. Den er gitt en gang for alle. Den endres ikke med vær og vind. "Dere kjære! Mens jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere TIL Å STRIDE ALVORLIG FOR DEN TRO SOM EN GANG FOR ALLE BLE OVERGITT TIL DE HELLIGE." (Jud v.3)

Det er denne 'overgitte' eller 'overleverte' troen apostelen sikter til når han skriver om "den samme rettesnor" i Fil 3,16. Dette er 'apostlenes lære' som omtales i Apg 2,42. Ordet som oversettes 'rettesnor' på norsk er det greske ordet 'kanoni'. "Termen 'kanon' er blitt et viktig teologisk begrep fordi ordet er tatt i bruk om de skrifter som utgjør og tilhører den bibelske kanon, som anerkjennes av den kristne menighet som autoritative og som rettesnor for liv og lære." (Studiebibelen bind 5, side 533)

Her skylder jeg dere å gjøre oppmerksom på at ordet 'rettesnor' ikke fremkommer i Bibelselskapets oversettelse av 2011. Heller ikke i Norsk Bibels oversettelse av 1988, revidert i 2007. Det skyldes at begge disse Bibelutgaver bruker lesemåten i to utgaver av det greske nytestamente, henholdsvis De forente Bibelselskapers 3.utgave og Nestle-Alands 26.utgave mens den oversettelsen jeg har brukt til dette bibelstudiet - Bibelen Guds Ord Revidert utgave av 2017 - som bygger på Textus Receptus, en gresk overlevert tekst som ble brukt i dansk-norske utgaver frem til 1904, blant annet i Luther-utgavene bruker derimot dette ordet. Den samme teksten er blitt brukt i de engelsk-språkelige utgavene som kalles King James-utgavene.

fortsettes