Lojalitet til Guds ord

 "Dersom du med klarest stemme legger ut hele Guds råd, uten det lille området djevelen i øyeblikket angriper, da forkynner du ikke Kristus, selv om du bruker Hans navn. Det er hvor kampen raser soldatens lojalitet blir prøvet."

- Martin Luther

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 40

Påbegynt er ikke fullført! Guds ord er tindrende klar på at det er mulig både å vike av fra veien man har startet på, men også falle fra troen. Det er derfor apostelen Paulus oppmuntrer filipperne til å fortsette ikke bare å gå veien, jage videre, men på samme veien! "Det gjelder at så langt vi har nådd, fortsetter etter den samme rettesnor og har det samme sinnelag. Søsken, vær mine etterfølgere, og legg merke til dem som vandrer slik, ettersom dere har oss som forbilde." (Fil 3,16-17)

Det er tydelig at Paulus ikke er norsk! Vi ville aldri ha funnet på å si: 'Ha meg som forbilde!' Vi ville nok si det motsatte, preget som vi er av Janteloven! 'Ikke se på meg, se på Jesus,' sier vi ganske fromt og synes vi er riktig åndelige. Men hvordan skal folk se Jesus om de ikke ser Han gjennom oss? Kristus selv ber oss om å "gjøre disipler" (Matt 28,19)

"Vær mine etterfølgere, slik jeg er Kristi etterfølger!", skriver apostelen Paulus til den kristne forsamlingen i Korint, eller som det gjengis i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet: "Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde."

Vi trenger alle gode rollemodeller. Mennesker som er modne i troen, som har vært ute en vinternatt, gjort seg erfaringer med Gud, som har vist trofasthet, som har kjent noe av Kristi lidelsessamfunn. Åndelige veiledere og medvandrere. Vi ser ikke våre egne blindsoner, vi er avhengige av noen som kan lytte og gi gode råd, så slipper vi å tråkke feil. Alle burde ha en åndelig far eller mor. 

Også fordi den kristne tro er en overlevert tro. Vi arver den fra fedrene. Den skal ikke finnes opp i hver ny generasjon. Den er gitt en gang for alle. Den endres ikke med vær og vind. "Dere kjære! Mens jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere TIL Å STRIDE ALVORLIG FOR DEN TRO SOM EN GANG FOR ALLE BLE OVERGITT TIL DE HELLIGE." (Jud v.3)

Det er denne 'overgitte' eller 'overleverte' troen apostelen sikter til når han skriver om "den samme rettesnor" i Fil 3,16. Dette er 'apostlenes lære' som omtales i Apg 2,42. Ordet som oversettes 'rettesnor' på norsk er det greske ordet 'kanoni'. "Termen 'kanon' er blitt et viktig teologisk begrep fordi ordet er tatt i bruk om de skrifter som utgjør og tilhører den bibelske kanon, som anerkjennes av den kristne menighet som autoritative og som rettesnor for liv og lære." (Studiebibelen bind 5, side 533)

Her skylder jeg dere å gjøre oppmerksom på at ordet 'rettesnor' ikke fremkommer i Bibelselskapets oversettelse av 2011. Heller ikke i Norsk Bibels oversettelse av 1988, revidert i 2007. Det skyldes at begge disse Bibelutgaver bruker lesemåten i to utgaver av det greske nytestamente, henholdsvis De forente Bibelselskapers 3.utgave og Nestle-Alands 26.utgave mens den oversettelsen jeg har brukt til dette bibelstudiet - Bibelen Guds Ord Revidert utgave av 2017 - som bygger på Textus Receptus, en gresk overlevert tekst som ble brukt i dansk-norske utgaver frem til 1904, blant annet i Luther-utgavene bruker derimot dette ordet. Den samme teksten er blitt brukt i de engelsk-språkelige utgavene som kalles King James-utgavene.

fortsettes