Gud er alltid større

Matteus forteller at etter at Jesus har gitt mat til folkemengden, forlater han både folket og disiplene (Matt 14,22-23). Han trekker seg tilbake. Jesus viser seg og forsvinner, han gir seg til kjenne og skjuler seg etterpå. Det ser ut til å være typisk for Guds pedagogikk at han stadig lar lys gå over i mørke og mørke over i lys. Gud dypper deg i et varmt bad, men før du har fått tid til riktig å nyte det varme vannet, trekker Gud deg opp og dypper deg i et kaldt bad.

Veksling mellom varmt og kaldt stimulerer blodomløpet. Slik stimulerer Gud ditt åndelige blodomløp. 'Slå deg ikke til ro', sier han. 'Tro ikke at du kjenner meg helt og holdent fordi du har sett noe av meg. Det er mer å oppdage, mer å elske.' 

Evangeliene nevner ofte at Jesus drar over til den andre siden av sjøen. Det er ikke bare en topografisk detalj. Jesus trekker seg unna, han forlater menneskene, for at deres lengsel etter ham skal øke og for at de dermed skal forberedes til et nytt møte med Jesus.

Denne vekslingen mellom nærvær og fravær er naturlig og riktig, den inngår i Guds oppdragelse av deg og får deg til å vokse. Hvis du kunne forstå dette, da ville du ikke så lett få panikk. Og mye av det du synes virker gåtefullt i livet, ville bli klart.

Natten blir meningsfull når du vet at den forbereder daggryet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 322
 

Tillat Gud å være skjult

 Som regel er det ikke bra å be Gud om tegn. "En ond og utro slekt krever tegn," sier Jesus bebreidende til fariseerne (Matt 12,39).

Å be om tegn tyder på manglende tillit. Den som virkelig stoler på Gud, trenger ingen andre tegn enn Jesu død og oppstandelse. Dette store, overtydelige tegnet er stadig nærværende i nattverden. Hva mer kan vi ønske oss? 

Iblant ga Gud etter for menneskenes små, egoistiske ønsker og lar det skje visse tegn når noen har bedt om det. Men det betyr ikke at han liker det.

Tomas vil ha et tegn, han vil legge hendene i sårene til Jesus. Han får til slutt det etterlengtede tegnet, men blir samtidig irettesatt av Jesus: "Salig er de som ikke ser og likevel tror" (Joh 20,29).

Jesus saligpriser ikke lengselen etter tegn, snarere tvert imot. Tomas fikk ønsket sitt oppfylt, men det gjorde ham ikke salig. Bare det Gud ønsker og planlegger for oss, kan gi oss en varig lykke og salighet. 

Hvis du vil lære å kjenne Gud slik han virkelig er, og lengter etter å oppleve noe av den evige og absolutt trofaste kjærligheten han har til deg, skal du ikke lete etter han i synlige og merkbare tegn. Han åpenbarer seg i sitt ord og i ditt hjertes dype stillhet, når du ikke lenger ønsker noe som du kan fatte med sansene. Når du stoler på ham og tillater ham å være skjult, kommer du til å finne tegn på hans nærvær der du minst venter det.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 247

Mysteriene som ble åpenbart, del 10: De syv stjerner og de syv gullysestaker, del 2

Hvorfor syv gullysestaker? Det er viktig å diferensiere mellom de tingene som er av mennesker og det som er av Gud. Tallet 6 er menneskets tall, for mennesket ble skapt på den sjette og siste dagen av skapelsen. Tallet 7 er Guds tall. Det representerer fylden, for helhet og fullendelse: "Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort." (1.Mos 2,2) 

Gullysestakene representerte syv menigheter i Lille-Asia. De nevnes med navn. Men det fantes jo også andre menigheter i dette området, som forsamlingene i Troas, Kolossæ og Hierapolis, jfr Apg 20,6-7 og Kol 1,2 og 4,13. Jeg har undret meg lenge over dette, men så oppdaget jeg at disse syv menighetene Johannes nevner, lå etter hverandre som perler på en snor og utgjorde en sirkelform. 

Det Johannes så var de syv menighetene som syv stjerner. Om natten skinte disse gullysestakene sterkt, som stjerner. Dette er jo menighetens oppgave i en mørk tid som endetiden! Johannes forteller at synene han hadde på Patmos ble gitt ham av en engel, som "kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes", jfr Åp 1,1. Dette var et slikt profetisk tegn! Det er som et profetissk panorama over hele menighetens tid her på jorden. Hver av disse syv menighetene representerer ulike epoker i menighetens historie, selv om de også selvsagt er gjelder den konkrete menigheten som navnes ved navn. Dette er hemmeligheten eller mysteriet Johannes blir betrodd. Det finnes også andre profetiske panoramaer som er nevnt i Den Hellige Skrift. Jeg nevner: 3.Mos 23 som omhandler den syvende dagen og de syv Herrens høytider. 

Men Johannes så ikke bare syv gullysestaker. I vers 16 leser vi: "I sin høyre hånd hadde han sju stjerner ..." Hva betyr dette? Høyre hånd i Skriften er et bilde på styrke, evner og autoritet. Guds høyre hånd uttrykker hans allmektige kraft og styrke i skapelsen, men det er også hans høyre hånd som strør om seg med velsignelser, jfr Høy 2,6: "Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg."

At stjernene befinner seg i hans høyre hånd betyr at de er under hans kontroll fordi han er deres skaper og opprettholder.

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 9: De syv stjerner og de syv gullysestaker - del 1

I en artikkelserie på så langt åtte artikler - den siste publisert 8.november - har jeg skrevet om noe som apostelen Paulus omtaler som 'mysterier' eller 'hemmeligheter'. Det er flere enn de jeg allerede har nevnt, og uten å ta mål av meg å beskrive dem alle, vil jeg gjerne ta med noen til. Personlig har jeg hatt stor glede av å studere disse tingene over en åpen Bibel, og håper at flere har hatt glede og nytte av dem.

Apostelen Johannes nevner en hel rekke med mysterier i Åpenbaringen, blant annet om syv stjerner og syv gullysestaker: "Skriv ned det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestaaker." (Åp 1,19-20 a) Så forklarer Johannes for oss hva og hvem disse syv stjernene og gullestakene er og hva de representerer: 2De sju sterner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestakene er sju menigheter." (v.20b)

Åpenbaringsboken innledes med det syn Johannes har av Jesus. Johannes der Den oppstandne Kristus gå mellom syv lysestaker av gull (Åp 1,12-13) og i Hans høyre hånd har Han syv stjerner. Det han ser, blir Johannes bedt om å skrive ned "i en bok" (v.11), som han så skal "sende til de sju menigheter, til Efesos og til Smyrna og til Pergamum of til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea."

Men hvorfor akkurrat til disse syv? Hvorfor gullysestaker, og hva med stjernene i Kristi høyre hånd, og hvem er englene for de syv menighetene? Ingen ting i Guds ord er skrevet tilfeldig. Alt har sin betydning. Jeg skal forsøke å dele med deg det lys jeg har over disse tingene. Jeg skriver det på denne måten, fordi jeg er feilbarlig og bare et menneske. 

Blant bibeltolkerne hersker det en viss uenighet om hven de syv englene er som Jesus adresserer de syv brevene til? Noen vil ha det til at de syv er forstaderne for hver av de syv menighetene, men at de symbolsk omtales som engler, for ikke å røpe deres navn. Mottakerne av disse syv brevene lever tross alt i en tid med forfølgelse. Så det kan godt være slik. Men behøver vi gjøre det vanskeligere enn at de er det Johannes beskriver dem som: engler? Englene spiller jo en avgjørende rolle i Guds frelsesplan, og i særdeleshet i den tiden Johannes beskriver i Åpenbaringen. Tiden før Jesu gjenkomst.

De syv gullysestakene  representerer de syv konkrete menighetene i Lille-Asia. Det fremgår klart av det apostelen og den profetiske seeren Johannes skriver: "de sju lysestaker er sju menigheter", jfr v.20. 

De syv gullysestakene representerer altså syv lokale menigheter spredt ut over Lille-Asia, som hadde som oppgave å skinne i en mørk verden. Jeg minner om Jesu ord i Matt 5,14-15: "Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under er kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset." 

Det går tydelig frem av teksten i Åp 1 at det er snakk om enkeltsående lysestaker. I motsetning til en Menorah, som har syv grener som er forbundet med hverandre, er det her tale om enkelstående lysestaker, som hver av dem representerer hver sin forsamling. Lyset er dem representerer det åndsfylte livet som finnes i hver av disse menighetene. 

Gullet representerer det som er det mest kostbare av alt, det helligste, det som er synonymt med det himmelske. Guds hensikt med menigheten er at de som er blitt frelst av nåde og gjort rettferdige gjennom det rensende blodet skal reflektere Guds herlighet slik at de som finnes rundt dem, kan se at selv om vi her snakker om helt ordinære menn og kvinner, likevel er annerledes fra alt annet. Apostelen Peter skriver om dette: ".. men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!" (1.Pet 3,15)

Gull representerer også det som er lutret og renset.

Men hvorfor syv? Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 8: Troens mysterium

Når det er snakk om 'Troen' i bibelsk nytestamentlig forstand er det alltid snakk om troen i bestemt form, entall: den overleverte troen fra apostlene, som er uforanderlig! Den endres ikke med tiden. Den er den samme, og kan ikke endres. Gjør den det er den ikke lenger den overleverte apostoliske troen, men en annen. Og i det øyeblikk det er en annen tro, er den et annet evangelium, og dermed falsk og demonisk.

I Ef 4,5 står dette veldig tydelig: "Det er en Herre, en tro..."

Når apostelen Paulus instruerer sin unge medarbeider Timoteus om hvordan en bibelsk menighet er ordnet og organisert, har han dette å si om menighetstjenerne: "Det må være slike som har troens mysterium i en ren samvittighet." (1.Tim 3,9) Troens mysterium. 

'Troens mysterium' er det samme som Judas skriver om i sitt brev: "Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår frelles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige". (v.3) Jeg merker meg ordene: 

1. "Vår felles frelse".

2. "En gang for alle".

3. "Er blitt overgitt." Ikke 'skal', men 'er'.

Troen kalles 'et mysterium' fordi den har vært skjult i tidligere tider, men er nå blitt åpenbart i den tid om kalles for 'menighetens tidsalder': "Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, utestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart." (Gal 3,23)

Denne overleverte troen kommer til uttrykk i en tidlig kristen trosbekjennelse: "Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium - Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i  herlighet." (1.Tim 3,16) Den troen apostlene holdt urokkelig fast ved var troen på Jesu død og oppstandelse og syndenes forlatelse, jfr Apg 2,42 og Luk 24,47.

Det er mennesker som både har lidt skibbrudd og faret vill i troen: "i tro og med god samvittighet. Denne har noen kastet fra seg og har lidd skibbrudd på troen." (1.Tim 1,19-20) 

"For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter penger har noen fart vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner." (1.Tim 6,10) Bibelen er også veldig tydelig på hva som kommer til å skje i tiden før Jesu gjenkomst. Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer." (1.Tim 4,1)

Skal vi holde ut i den vanskelige tiden som ligger foran oss er det viktig å merke seg to ting: "Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg." (1.Tim 4,16) For det andre er det viktig at vi er nøye med hva slags åndelig næring vi tar til oss. Den som vil holde fast ved den overleverte apostoliske troen må finne næring ved den, jfr 2.Tim 2,15: "Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett." (2.Tim 2,15)

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 7: Lovløshetens mysterium

Syndens realiteter har fulgt menneskhetens historie som en klam hånd siden menneskets fall i Edens hage,. Syndens følger var utestengelsen fra paradiset, men det først da Gud ga Loven på Sinai, at alvoret i menneskeslektens syndefall ble avdekket. Fra da av fikk synden karakter av lovbrudd: "Hver den som gjør synd, bryter også loven og synd er lovbrudd." (1.Joh 3,4) Apostelen Paulus avdekker for oss en spesiell tid i historien, som vil bære preg av en ting: lovløshet. Og da tenker han ikke først og fremst på økende kriminalitet, men på brudd på Guds lov. Men det er riktig at brudd på Guds bud og ordninge, kan føre til kriminelle handlinger. Dette beskrives i 2.Tess 2,12, hvor apostelen Paulus skriver om det han kaller "lovløshetens mysterium" eller hemmelighet.

"For lovløshetens hemmelighet er alt virksom," skriver Paulus (2.Tess 2,7) nåt han skal beskrive denne tiden i menneskenes historie. Salmisten som skrev den messianske salme 2 beskriver denne tiden profetisk, og hva som skal kjennetegne den: "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og hans salvede. La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss." (v.2-3) "Lovløshetens mysterium" avsløres derfor først og fremst som et opprør mot Guds gode bud og ordninger. Dette antikristelige opprøret, som ledes ann av jordens stormenn og makthavere, vil i følge Guds ord kulminere når jordens konger samler seg på Harmageddon-sletten til "krigen på Guds, Den Allmektiges store dag", jfr Åp 16,12-16)

Apostelen Paulus setter "lovløshetens mysterium" i sammenheng med noe annet som vil særprege denne helt spesielle tiden det her er snakk om. Det ene forutsetter det andre. Og det er det Bibelen beskriver som 'det store frafallet': "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn." (2.Tess 2,3) 'Lovløshetens menneske' og 'fortapelsens sønn' er bare andre ord for han som vil lede ann i dette antikristelige opprøret mot Herrens Salvede, nemlig Antikrist. Og la oss merke oss hvordan Guds ord beskriver Antikrist: som LOVLØSHETENS menneske: "Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud." (2.Tess 2,4) Det forutsettes her at Antikrist vil sette seg i Guds tempel. Da er det jo en forutsetning at Det tredje tempelet er bygget i Jerusalem. Det har ennå ikke skjedd. 

"Lovløshetens mysterium" forutsetter "det store frafallet" som igjen åpner veien for Antikrist, men Guds ord forutsier også at det er noe som "holder igjen" før dette kan inntreffe: "Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøres når hans gjenkomst åpenbares i herlighet." (2.Tess 2,6-8)

Jeg merker meg ordene: "det", "den" som "nå holder igjen" og forstår dette som Kristi menighet. Dette synet deler jeg med profetigranskeren og tidligere forstanderen for Filadelfia i Oslo, Sverre Kornmo som sier følgende: "Det er menigheten som gjør stor motstand i åndeverdenen i denne tid. Vi kunne gjerne uttrykke det noenlunde slik: 'Menigheten ligger midt i veien for Antikrists framgang.' Menigheten er organisk knyttet til Jesus, som er hodet for menigheten. Menigheten er hans legeme, fylt av ham som fyller alt. Derfor er det Den Hellige Ånd i menigheten som hindrer Satans ånd i hans virksomhet. Dette vil vedvare inntil menigheten er tatt bort fra jorden. Da vil Antikrist få fritt spillerom for forførelse. Vers 7: 'Lovløshetens hemmelighet er alt virksom.' Alle hemmeligheter må jo åpenbares eller avsløres. Det er to hemmeligheter i Bibelen som vi må ha kjennskap til. Det er 'gudsfryktens hemmelighet' og 'lovløshetens hemmelighet'. Disse står i uavbrutt kamp mot hverandre om makten over mennesket. Ifølge 2.Tim 3,16 og Kol 2,2 er Jesus gudsfryktens hemmelighet, mens Satan står bak lovløshetens hemmelighet. Så lenge Jesus var på jorden i sitt kjøds dager, var han gudsfryktens hemmelighet, men i denne tidshusholdning er menigheten gydsfryktens hemmelighet. Liksom hele Jesu liv var en eneste hemmelighet i sin åpenbaring i ringhets drakt - således er menigheten i denne tid Gudsåpenbaringen i en ringe drakt, ja, Bibelen sier: 'Det som ingenting er...' (1.Kor 1,28). Menigheten er derfor Jesu tjener i denne tid. Dens innflytelse i åndeverdenen er et hinder for Satans åndsmakt som er lovløshetens hemmelighet." (Sverre Kornmo: Endetiden i profetienes lys. Filadefiaforlaget. 8.opplag, side 31-32)

Til slutt: Dette er hva Den lovløses forførelse består av: 

1. Usunn og falsk lære, jfr 2.Tim 4,3-4

2. Falsk åndelighet, jfr 1.Tim 4,1-3

3. Profittbegjær, jfr 2.Pet 2,1-3

4. Et liv i syndige lyster, jfr 2.Tim 3,1-4 

Bibelen har en kraftig advarsel til alle som bedriver lovløshet: de skal ikke arve Guds rike, jfr 1.Kor 6,9

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 6: Gudsfryktens mysterium

Vi lever i et kunnskapssamfunn, hvor vi blir skolert og undervist i alt mulig. Det er vel snart ikke den ting det ikke kurses i, eller holdes seminar om. Profeten Daniel beskriver endens tid som en tid da "kunnskapen skal bli stor" (Dan 12,4b) Men det finnes en kunnskap som ikke først og fremst erverves gjennom boklig lærdom, og som derfor er mangelvare i vår tid. Den oppnås kun gjennom åpenbaring og erfaring. Det er gudsfryktens mysterium eller hemmelighet.

"Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap," leser vi i Ord 1,7

Frykt i form av ærefrykt. 

Slik gudsfrykten uttrykkes i Det nye testamente har den sin grunn i den urkristne trosbekjennelsen vi finner gjengitt i 1.Tim 3,16: "Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet." Vi kan med andre ord slå fast at gudsfryktens mysterium handler om inkarnasjonens under, at Gud ble menneske. Jesus sa ved en anledning: "Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte. Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte." (Luk 12,5) Den som her skal fryktes er Gud, som i Hebreerbrevet 12,29 beskrives: "En fortærende ild."

I alt Jesus gjorde satte han sin Fars vilje først. Det finnes det en rekke eksempler på i evangeliene. Hebreerbrevets forfatter oppsummerer dette på følgende måte i Hebr 5,7: "Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt." Gudsfrykt har med andre ord å gjøre med Guds vilje. Vi viser i praksis at vi frykter Gud når vi gjør hans vilje og følger hans ord. Manglende gudsfrykt gir seg utslag i en lettvint omgang med Guds vilje som er uttrykt i Guds ord: "Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord. Det ord som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg." (Joh 14,23-24) I sitt første brev skriver apostelen Johannes følgende: "På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge." (1.Joh 5,2-3) 

Vi mangler ingenting hva angår rett gudsfrykt. Det er ikke der problemet ligger: "Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss det største og mest dyrebare løfter." (2.Pet 1,3-4) Gudsfrykten er lagt ned i oss. Det er derfor Paulus underviser sin unge medarbeide: "Øv deg heller i gudsfrykt." (1.Tim 4,7) Vi kan altså vokse i gudsfrykten. Det vil si når vi vokser i kjennskap og kunnskap om Guds karakter.

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 5: Menighetens bortrykkelse

 "Vi skal alle dø, sier vi. Det er det eneste sikre!" Som om det var slik for absolutt alle. Men slik er det ikke! "Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reist opp uforhengelige, og vi skal bli forvandlet." (1.Kor 15,51-52) Så om vi lever da bortrykkelsen finner sted, skal vi ikke dø først. Det eneste vi har til felles med alle Guds barn, er at kroppen vår skal forvandles! Det er det eneste sikre! Sikrere enn døden.

Dette, sier Paulus, er et mysterium, og det er ikke vanskelig å være enig med ham i det! Det er vanskelig å gripe med forstanden. 

Apostelen Paulus er inne på det samme i dert brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Tessaloniki: "Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels rørst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren." (1.Tess 4,16-17)

Hvilken dag bortrykkelsen av Guds menighet skal bli! 

Da Jesu venn, Lasarus, ble kalt ut av graven, "ropte Jesus med høy røst: Lasarus, kom ut!" (Joh 11,43) En dag kommer det et "bydende rop fra himmelen", Guds basun, skal lyde og Herren selv skal tømme gravene til alle de som er sovnet inn i Herren. I et øyeblikk skal de alle - både de døde og de som lever og tror på Herren når dette finner sted - forvandles, og de skal rykkes bort for å møte Herren. Bortrykkelsen av Guds menighet er noe annet enn Kristi gjenkomst, da Han skal sette sine føtter på Oljeberget i Jerusalem, jfr Sak 14,4 og Apg 1,11. Det siste er Hans synlige gjenkomst. Ved bortrykkelsen er det bare de troende som møter Ham i skyen, jfr 1.Tess 4,17.

Hvordan kan dette kunne skje? Fil 3,21 gir oss svaret: "Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også  å legge alle ting under seg." 

Forløsningens dag som finner sted ved bortrykkelsen av menigheten vil også være seierens eller triumfens dag! Døden er beseiret! "Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus."  (1.Kor 15,57)

Menighetens bortrykkelse kan summeres opp med Jesu ord i Joh 17,24: "Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt."

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 4: Israels delvise forherdelse og frelse

I August 2005 befant jeg meg på talerstolen i Clickimin Centre, i Lerwick på Shetland. Jeg var en av talerne på den transatlantiske bønnekonferansen "Fire from the North", og jeg var bedt om å tale om Israel som en nøkkel for å forstå hva Gud gjør i tiden forut for Jesu gjenkomst.  Samme uke talte jeg også på sommerstevnet til bevegelsen Ordet og Israel, om betydningen av å gå i forbønn for Israel. Da var det naturlig å tale over ordene fra Romerbrevet, kapittel 11: "For jeg vil ikke, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse selv kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob." (v.25-26)

At det gamle Paktsfolket stadig forherdet seg er intet mysterium. Man skal ikke lese lenge i de hebraiske skriftene før man oppdager det. Men det er et mysterium at "Han (Jesus) kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham." (Joh 1,11)  De ble fascinert av Ham, de ble forundret over Hans undervisning, se så de tegn og under Han gjorde, og noen få trodde også at Han er verdens Frelser, men det store flertallet av jødene forkastet Ham.                                                                                               

Til den kristne forsamlingen i Korint skriver Paulus om dette fenomenet, dette mysteriet: "Deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den ggamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerter når Moses blir lest." (2.Kor 3,14-15)

Men det er viktig å lese ordene fra  Romerbrevet sakte, så vi får med oss hva apostelen skriver. Det er nemlig ikke snakk om en full og endelig forherdelse, men en delvis forherdelse. Dette faktum var aldri åpenbart i Det gamle testamentes skrifter, derfor kaller Paulus dette et mystrium. Apostelen avslører for sine lesere Guds mysterium om Israel, og det var dette jeg preket om både på nønnekonferansen Shetland og på sommerstevnet til Ordet og Israel: "Hvis deres fall er blitt til rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor meget mer da deres fulltallighet." (Rom 11,12)

Det kommer en dag da Israels folk vil vende om! Moses profeterte om dette: "Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over deg i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst." (5.Mos 4,30) Og apostelen Paulus samstemmer med disse profetiske ordene, når han skriver inspirert av Den Hellige Ånd: "Nåt de omvnder seg til Herren, blir dekket tatt bort." (2.Kor 3,16) Profeten Sakarja profeterer om Jesu gjenkomst og sier: ".. og da skal de skue opp til meg, som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte." (Sak 12,10b)

Mysteriet om Israel som ble avslørt for apostelen Paulus, var at Israels omvendelse først vil finne sted etter at hedningene har kommet inn i fullt tall. Da er det jødenes tur, takket være blant annet vitnesbyrdet fra de 144.000 og de to vitnene i Jerualem, som jeg nylig har omtalt i tidligere artikler her på bloggen. Dette omtales i Rom 11,12 og versene 25-26. Og det stemmer igjen overens med hva Jakob sa på Apostelmøtet i Jerusalem: "Deretter vil jeg vende tilbake og igen oppbygge Davids falne hytte." (Apg 15,16)

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 3

 I to av sine brev, til de kristne forsamlingene i Efesos og Kolossæ, skriver apostelen Paulus om "Kristusmysteriet' (Ef 3,4) og "Kristi mysterium" (Kol 4,3). Overfor efeserne legger han vekt på at dette mysteriet kan bare forstås ved åpenbaring! "Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet..." (Ef 3,3) Det er nemlig ikke alt som gis oss ved å lese oss til det! Det må bli oss åpenbart av Den Hellige Ånd. 

Hva dette Kristusmysteriet er skriver Paulus i Ef 5,32: "Dette mysteriet er stort - jeg taler her om Kristus og menigheten." Når Den Hellige Ånd åpner dine øyne så du får se hva som lå og fremdeles ligger på Guds hjerte når det gjelder Menigheten, vil det overvelde deg! 

Det er forskjell på "Israels menighet" i Den gamle pakt og "Kristi menighet" i Den nye pakt. "Israels menighet" var en folkeforsamling bestående av jøder, som var blitt forløst fra Egypt, og som Gud inngikk en pakt med på Sinai-fjellet. "Kristi menighet" er en forsamling som er universell. Den består av menn, kvinner og barn som er kalt ut av verden, fra alle folk og nasjoner. Paulus beskriver den slik i Kol 3,11: "Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle."

Leser vi Bibelen vil vi finne at den omtaler tre ulike grupperinger: "Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet." (1.Kor 10,32)

En som hadde lys over dette var bibellæreren, dr.Cyrus Ingerson Scofield. Han var blant annet pastor i D.L Moodys menighet, og er mannen bak den meget anerkjente Scofields Reference Bible. C.I Scofield ble født i 1843 og døde i 1921. Her er et utdrag fra en artikkel han har skrevet: 

"Den som leser Bibelen med oppmerksomhet, kan ikke unngå å legge merke til at mer enn halvdelen av dens innhold vedrører en nasjon - israelittene. Leseren vil også legge merke til at disse har en bestemt plass i Guds råd og handlemåte. Gud skiller dem ut fra den øvrige slekt og slutter sin pakt med dem, og Han gir dem særskilte løfter som ikke blir gitt til noen annen nasjon. Det er bare deres historie som fortelles i Det Gamle Testamentets beretninger og profetier. Andre nasjoner blir bare nevnt når de kommer i berøring med jødene. Det synes også som om alle Guds meddelelser til Israel som nasjon gjelder jordiske forhold. Dersom de er lydige og trofaste, lover Gud dem jordisk storhet, rikdom og makt. Men er de utro og ulydige, skal de spres "blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre ..." (5.Mos 28,64) Til og med løftet om Messias gjelder som en velsignelse til alle jordens slekter.

Når leseren fortsetter sine studier, vil han finne en annen bestemt gruppe mennesker som ofte omtales i Skriften, nemlig Menigheten. Den står også i et særegent forhold til Gud og har, likesom Israel, mottatt særskilte løfter fra Ham. Men her slutter likheten, og den mest slående kontrast begynner. I stedet for å bestå bare av Abrahams etterkommere etter kjødet, så forekommer ikke lenger forskjellen mellom jøder og hedninger. I stedet for at forholdet til Gud bare er et paktsforhold, er det her et barneforhold. I stedet for at lydighet bringer jordisk rikdom og storhet som belønning, skal Menigheten være fornøyd med mat og klær, og vente forfølgelse og hat. Det fremgår tydelig at de timelige og jordiske ting er forbundet med Israel, og at de åndelige og himmelske ting hører sammen med Menigheten.

Videre vil leseren finne, at verken Israel eller Menigheten alltid har eksistert. Begge har hatt sin historiske begynnelse. Israels opprinnelse ligger i Abrahams kall. Og hvis leseren undersøker Menighetens opprinnelse, finner han (kanskje mot forventning, for han har kanskje lært at Adam og patriarkene hører til Menigheten) at den verken eksisterte før eller under Kristi jordeliv, for Kristus taler om Menigheten som noe fremtidig, når Han sier: "På denne klippe vil jeg bygge min Menighet." (Matt 16,18)

Ikke "har bygget", eller "bygger", men "vil bygge."

Av Efeserne 3,5-10 vil leseren finne at Menigheten ikke en eneste gang er omtalt i Det gamle testamentes profetier, men at den i de dager var en hemmelighet som var "skjult i Gud". I Skriften vil en finne Menighetens fødsel omtalt i Apostlenes gjerninger 2 og avslutningen av dens løpebane på jorden er beskrevet i 1.Tess 4.

Leseren vil også finne at Skriften innleder menneskeslekten i en annen gruppe, som ikke så ofte blir omtalt, men som på alle måter er forskjellig fra både Israel og Menigheten, nemlig hedningene."

Så langt Scofield.

I tidligere tidsaldre var dette mysterium som Kristi menighet er ikke blitt kunngjort for menneskene, ganske enkelt fordi den ikke var en realitet: "Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har el i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." (Ef 3,5-6)

Kristi menighet ble dannet ved Kristi kors, den ble født ved Kristi oppstandelse, og var allerede på pinsedagen i Jerusalem en realitet. Lukas skriver: "Den dagen ble det lagt omkring til tre tusen sjeler." (Ap 2,41) Det som skjer på pinsedagen i Jerusalem er at menigheten blir ikledd kraft fra det høye, ikke at den blir født.

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 2

Apostelen Paulus bærer på en djup lengsel overfor den kristne forsamlingen i Kolossæ: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium, som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." (Kol 2,2-3)

'Kristus er Guds ett og alt', skrev den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee, og la til at når Gud svarer på våre bønner, gir Han oss ikke en ting, men Han gir oss Kristus - alltid mer av Kristus!

Den kristne forsamlingen i Kolossæ, som var en by i Frygia ved elven Lykos, hadde mange utfordringer. Den var sannsynligvis grunnlagt av forbederen Epafras, som muligens var blitt omvendt i den tiden Paulus virket i storbyen Efesos. Epafras har senere vedt tilbake til hjembyen, og vært med på å grunnlegge en menighet der. Kanskje var han menighetens første forstander. Det fantes en vranglære i denne forsamlingen, som handlet om engledyrkelse. Vranglæren fikk ut på at man trengte å søke  englene i himmelrommet for å erfare Guds fylde, og gikk under navn av å være visdom: "Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjonr, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus." (Kol 2,8) 

Paulus advarer mot denne visdomslæren, denne engledyrkelsen, som han ville ha gjort det i dag mot New Age: "La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn..." (Kol 2,18)

Denne vranglæren hadde altså en form for utvendig fromhet. De som forfektet den bar preg av ydmykhet, og de snakket om sine syner. Kristne i Kolossæ som leflet med dette, som sikkert ble sett på som ganske så uskyldig, var i stor fare for å bli forført. Den himmelske seiersprisen kunne bli frarøvet dem! Intet mindre!

Svaret på denne utfodringen var at de kristne i Kolossæ fikk åpenbart for dem hvem Guds mysterium er: KRISTUS! Han er svaret på alle dere drømmer, alle deres lengsler: 

"For i ham bor hele guddommens fylde legemlig." (Kol 2,9)

Du trenger ikke noe mer enn Kristus!

Guds mysterium avdekkes med inkarnasjonen - når Gud kler seg i menneskelig kjød, og blir menneske, et lite, sårbart barn: "Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er blitt åpenbart for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet." (Kol 1,26-27)

Du trenger ikke noe i tillegg til Kristus!

Alt du trenger, alt du trenger, er MER AV KRISTUS! Det er svaret på all din lengsel, alle dine bønner! Jesus Kristus uttrykker Gud fullt ut! "Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning... Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham." (Kol 1,15-17)

Kristus er Guds eikon - Guds bilde. Guds mysterium, fra før verdens grunnvoll ble lagt, er åpenbart i Sønnen!

fortsettes

Mysteriene som ble åpenbart, del 1

Ordet 'hemmelighet' eller 'mysterium' forekommer 28 ganger i Det nye testamente. Det kommer av det greske ordet 'mysterion' som betyr 'å lukke' i betydningen 'lukke øynene'. Ordet brukes av både Jesus og apostlene Paulus og Johannes. Pinsenestoren og bibellæreren Egil Strand har dette å si om ordet 'mysterion': "I NT brukes 'mysterion' om en guddommelig sannhet eller plan som tidligere har vært skjult, og so intet menneske av seg selv har kunnet få innsikt i og som derfor må åpenbares. Når tiden er inne åpenbarer Gud denne hemmelighet, som dog fremdeles er skjult for andre enn de troende." (Egil Strand: Håndbok til Det nye testamente. Filadelfiaforlaget, side 334)

I denne artikkelserien skal vi avdekke flere av disse hemmelighetene eller mysterier, og jeg ber om at det må bli til velsignelse for mange.

Men først litt mer om begrepet 'hemmelighet' fra et bibelsk perspektiv: 

I den greske oversettelsen av Det gamle testamente - Septuaginta - brukes ordet 'mysterion' hele åtte ganger i Dan 2. Der blir order oversatt fra det arameiske ordet 'raza', for eksempel i Dan 2,28: "Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager." I Det gamle testamente brukes også et annet ord for 'hemmelighet', og det er det hebraiske ordet 'sod'. Det kan oversettes med 'hemmelig råd', og brukes 22 ganger. I Jobs bok heter det for eksempel: "Var du tilhører i Guds hemmelige råd, tilranet du deg visdom der?"

Flere av Guds planer holdes skjult i Det gamle testamente, men åpenbares i Det nye testamente.

Jesus er selv inne på dette i sin undervisning i Matt 13,35: "... jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt." I Salme 78 sier salmisten Asaf: "Jeg vil åpne min munn med billedspråk, og jeg vil la det strømme fram gåtefulle ord fra gammel tid. Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris..." (v.2-4a) Apostelen Paulus er inne på det samme: "Dette mysteriet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er det blitt åpenbart for hans hellige ..." (Kol 1,26/Norsk Bibel revidert 2007)

I Det nye testamente omtales ordet 'mysterion' i tre betydninger:

1. Det er hemmelighetene knyttet til det Jesus kaller "himmelrikets hemmeligheter": "Han svarte og sa til dem (disiplene): Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier, men dem er  det ikke gitt." (Matt 13,11)

2. Så omtaler apostelen Paulus det han kaller: "Guds mysterier" eller "hemmeligheter", jfr 1.Kor 4,1. Til disse mysterier hører:

a) Guds hemmelighet, som er Kristus, jfr Kol 2,2

b) Kristusmysteriet, jfr Ef 3,4

c) Mysteriet som haandler om Israels delvise og midlertidige forherdelse.jfr Rom 11,25

d) Mysteriet om menighetens forvandling, jfr 1.Kor 15,51

e) Guds viljes mysterium, jfr Ef 1,9-10

f) Evangeliets mysterium, jffr Ef 6,19

g) Mysteriet 'Kristus i dere', jfr Kol1,27

h) Troens mysterium, jfr 1.Tim 3,9

i) Lovløshetens hemmelighet, jfr 2.Tess 2,7

j) Gudsfryktens mysterium, jfr 1.Tim 2,16

3. Mysteriene som ble avdekket for apostelen Johannes 

fortsettes

Hos dem som taper i sin strid er Herren skjult til stede

En venn av May Sissel og meg sendte oss en salme av Sven Ellingsen i går. Den er så vidunderlig vakker. Salmen var ukjent for meg, men denne kommer til å følge meg lenge.

Det er spesielt en setning som berører meg så sterkt:

"Hos dem som taper i sin strid er Herren skjult til stede."

Ingen av oss vil falle eller svikte eller tape. Men så gjør vi jo det, mange ganger gjennom livet. Kanskje er idealene og bekjennelsene for høye? Jeg har følt meg så uendelig liten og naken og sårbar når sykdommen slår meg ut. Når man har det slik, når man føler man har tapt, er Herren skjult til stede. Der er det den gode salmedikteren Ellingsen sier!

Tårene renner når jeg leser denne setningen. Det er håp hos Gud, også for den som ikke klarer å stå, både bokstavelig, som meg, og i overført betydning.

Selv om du har følelsen av å ha tapt, er Herren der. Dette er en del av troens mysterium. Jeg er glad for at alt ikke kan forklares. Jeg er takknemlig for mysteriet. Stort er troens mysterium: Gud kommet i kjød.

Denne salmen er blitt min morgen og kveldsbønn:

Vær sterk, min sjel, i denne tid
når du har tungt å bære.
Hold ut i prøvens stund og lid
de døgn du går i lære.
En dag til slutt blir mørket brutt
av lyset fra Guds fremtid.

Gi håpet rom i denne tid,
hvor langt du enn er nede.
Hos dem som taper i sin strid
er Herren skjult til stede.
Ved Kristi verk skal du bli sterk
og hvile i Guds fremtid.

Se, mørket blir din modningstid!
Hold ut til natten vender!
Se bort fra angst og indre splid,
du er i gode hender!
Se, du er fri og lever i
Guds løfterike fremtid.

Svein Ellingsen