Som i Lots dager

Mine mange trofaste lesere vil ha lagt merke til at  jeg skriver mye om Jesu gjenkomst for tiden. Jeg gjør det av en åpenbar årsak: Det er min overbevisning at Jesu gjenkomst er nært forestående! Derfor sluttter jeg meg til bønneropet som Åpenbaringsboken avsluttes med: "Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! ... Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom,  Herre Jesus." (Åp 22,17 og v.20)

Tidens tegn er mange, og vi lever i en tid hvor Guds profetiske ord går bokstavelig talt i oppfyllelse rett foran våre øyne. Velsignet er vi som lever i denne tiden, som opplever dette! Men jeg merker meg ordene fra Åpenbaringen: "... og den som hører det..." Med andre ord: Det er slett ikke alle som hører dette inderlige bønneropet, og som ta del i det. Mange er de som sover i denne mørke tid.

Jesus sammenlignet tiden før hans gjenkomst med tiden da Lot levde: "På samme vis - slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. Slik skal det også være på den dagen Menneskesønnen åpenbares. På den dagen må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen. Husk Lots kone! Den som søker å vinne sitt liv, skal miste det. Den som mister sitt liv, skal bevare det. Jeg sier dere: Den natten skal to være i en seng. Den ene skal bli tatt med, den andre latt tilbake. To kvinner skal male på samme kvern. Den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake. To skal være ute på marken. Den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake." (Luk 17,28-36)

Når jeg ser det jeg ser i vår egen tid har jeg tenkt på ordene apostelen Peter skriver om Sodoma og Gomorra, byene Gud la i aske, og som ifølge Peter er et "forbilde på de ugudelige i fremtiden", og på Lot. Om Lot heter det: "Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd,  - for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte." (2.Pet 2,6-8) 

Lovløs i betydningen brudd på Guds lov. Plages vi av dette? Det tror jeg mange gjør. Sjelden har det vel vært mer behov for en profetisk forsamling enn i dag. En menighet som er villig til å betale prisen for å følge Jesus og hans ord og ikke gå kompromissets vei.

Billedtekst: Tegningen forestiller Abraham og Lot.

Mysteriene som ble åpenbart, del 5: Menighetens bortrykkelse

 "Vi skal alle dø, sier vi. Det er det eneste sikre!" Som om det var slik for absolutt alle. Men slik er det ikke! "Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reist opp uforhengelige, og vi skal bli forvandlet." (1.Kor 15,51-52) Så om vi lever da bortrykkelsen finner sted, skal vi ikke dø først. Det eneste vi har til felles med alle Guds barn, er at kroppen vår skal forvandles! Det er det eneste sikre! Sikrere enn døden.

Dette, sier Paulus, er et mysterium, og det er ikke vanskelig å være enig med ham i det! Det er vanskelig å gripe med forstanden. 

Apostelen Paulus er inne på det samme i dert brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Tessaloniki: "Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels rørst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren." (1.Tess 4,16-17)

Hvilken dag bortrykkelsen av Guds menighet skal bli! 

Da Jesu venn, Lasarus, ble kalt ut av graven, "ropte Jesus med høy røst: Lasarus, kom ut!" (Joh 11,43) En dag kommer det et "bydende rop fra himmelen", Guds basun, skal lyde og Herren selv skal tømme gravene til alle de som er sovnet inn i Herren. I et øyeblikk skal de alle - både de døde og de som lever og tror på Herren når dette finner sted - forvandles, og de skal rykkes bort for å møte Herren. Bortrykkelsen av Guds menighet er noe annet enn Kristi gjenkomst, da Han skal sette sine føtter på Oljeberget i Jerusalem, jfr Sak 14,4 og Apg 1,11. Det siste er Hans synlige gjenkomst. Ved bortrykkelsen er det bare de troende som møter Ham i skyen, jfr 1.Tess 4,17.

Hvordan kan dette kunne skje? Fil 3,21 gir oss svaret: "Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også  å legge alle ting under seg." 

Forløsningens dag som finner sted ved bortrykkelsen av menigheten vil også være seierens eller triumfens dag! Døden er beseiret! "Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus."  (1.Kor 15,57)

Menighetens bortrykkelse kan summeres opp med Jesu ord i Joh 17,24: "Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt."

fortsettes

Profetvekkelsen i 1830 og bortrykkelsen av menigheten

I kjølvannet av de store amerikanske vekkelsene, og metodismens fremvekst, vokste det også frem en fornyet bevissthet i kristenheten i Jesu gjenkomst. Herren vekket sin menighet på ny, og det skapte en ny interesse for Bibelens profetier.

På herrestedet Albury Manor (bildet) i Surrey i Storbritannia ble det på 1800-tallet holdt årlige kristne konferanser. Drivkraften bak disse var en mann ved navn Henri Drummund. Han er kjent her i Norge for boken: 'Det største i verden', som Ansgar forlag gav ut i 1984.

Albury Manor skulle komme til å bli et sentrum i en profetisk vekkelse som var i ferd med å se dagens lys. Blant de som deltok på disse konferansene var John Nelson Darby (1800-1882), en anglo-irsk evangelist, som ble en av de mest innflytelsesrike personene i det som skulle bli kjent som Plymouth Brethren.

Men det er en annen person, Margaret Macdonald fra Port Glasgow, som skulle bli banebrytende i den fornyede bevisstheten om Bibelens profetier vedrørende Jesu gjenkomst.

Den unge Margaret
Port Glasgow ligger på den skotske vestbyen, og var bare et lite, nokså ubetydelig sted, før en ganske så spesiell vekkelse bryter ut der omkring 1830. Da var Margaret Macdonald 15 år gammel. Hun hadde vært syk i mange år, og lå for døden.

Vekkelsen i Port Glasgow er spesiell på den måten at den ble ledsaget av både tungetale, helbredelser og profetiske budskap, og det lenge før pinsevekkelsen brøt løs. Det som vakte aller mest oppsikt var at den unge, døende, jenta begynte å profetere. Budskapene hun bar fram handlet om Jesu gjenkomst.

John Nelson Darby kom selv til Port Glasgow for å ta vekkelsen i nærmere øyesyn. Ikke minst var han interessert i de profetiske budskapene som Margaret Macdonald bar frem. Hun ble helbredet i forbindelse med vekkelsesmøtene.

Profetiene
Hva var innholdet i de profetiske budskapene Margaret Macdonald bar frem? De kan oppsummeres i disse seks punktene:

1) Det vil komme en falsk bevegelse hvor djevelen vil forlede menneskene ved en falsk frihet. Kristen etikk og moral vil bli nedbrutt. Man er ikke opptatt av Guds hellighet, og en unnlater å dømme synd.

2) Det vil oppstå forfølgelse og motstand mot evangeliet.

3) Farligere enn den ytre motstanden er den antikristelige forførelsen som vil oppstå. Sataniske etterligninger av Guds genuine verk vil lede mange vill. Et svært interessant poeng i disse profetiske budskapene vedrørende djevelens etterligninger er dette:  'Han vil ha et motstykke til hver eneste del av Guds sannhet og en imitasjon for hvert verk av Ånden'.

4) Guds ånd vil utøses over menigheten, for at Guds folk skal bli bevart.

5) Det vil finne sted en bortrykkelse av menigheten. De sanne kristne vil bli bortrykket, mens de andre vil bli latt tilbake. Dette var det ikke mange som snakket om på denne tiden, og denne profetien vakte stor oppsikt og undring.

6) Anrikrist vil så bli åpenbart.

Et vitnesbyrd
En av de som var vitne til at Margaret Macdonald bar fram disse profetiske budskapene var Robert Norton. Han var en anglikansk prest. Norten bevitner at Margaret Macdonald var den første som så gjenkomsten som et komme i to trinn, først i forbindelse med bortrykkelsen av menigheten, så ved Hans synlige gjenkomst på Oljeberget. Robert Norton skriver:

'Et vidunderlig lys falt over Skriften, i særlig grad over det som læres om Kristi gjenkomst. En kveld da Den Hellige Ånds kraft hvilte over henne i flere timer, fikk vi en blanding av profetier og visjoner se forskjellen mellom det siste stadium av Herrens komme når alle skal se Ham, og hans foregående åpenbaring i herlighet for disse som venter på ham'.

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 3

Her følger siste del av artikkelserien om bruden, brudgommen og bortrykkelsen.

Andre fasen i et jødisk bryllup skjer når brudgommen fører sin brud til brudekammeret. Vi leser om dette i Åp 19:

"La oss være glade og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet og Hans brud har gjort seg rede. Og deter gitt henne å pynte seg i fint lin, rent og skinnende, for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger." (v.7-8)

Så langt jeg kan se vil Lammets bryllup finne sted i himmelen når den store skjøgen er dømt og den store trengsel er ved sin avslutning. Åpenbaringen 18 og 19 forteller om Babylons fall, og i 19,2 leser vi: "For sanne og rettferdige er Hans dommer, for Han har dømt den store horkvinnen som fordervet jorden med sitt horeliv. Og blodet av sine tjenere har Han hevnet på henne, det som ble utøst av henne." Så i vers 7 leser vi: "La oss være glade og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet..." I vers 9 omtales "Lammets bryllupsmåltid." Til selve bryllupet er det innvitert spesielle gjester. Det er de som har navnet skrevet i Livets bok hos Lammet, til middagen er gjestelisten utvidet. Da er også slektens eldste bror med i feiringen, og alle de som har gått igjennom den store trengselstiden og er blitt frelst i denne forferdelige tiden som jorden har gjennomlevd. På dette tidspunkt har Jesus satt sine føtter på Oljeberget, Han er mottatt av de som jublende går Ham i møte mens de roper "Velsignet er Han som kommer i Herrens navn". Så setter Jesus seg på Davids trone, og tusenårsriket innledes med Lammets bryllupsmåltid.

Du vil se forskjellen på Lammets bryllup i himmelen og Lammets bryllupsmåltid på jorden, om du fortsetter å lese i kapitel 19 i Johannes åpenbaring. Da vil du se følgende:

"Og jeg så Himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og Han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og Han både dømmer og fører krig i rettferdighet. Hans øyne er som ildslue, og på Hans hode er det mange kroner. Han har et navn skrevet, som ingen kjenner uten Ham selv. Han er kledd i en kjortel dyppet i blod, og Hans navn er Guds Ord. Og Himmelens hærer, kledd i fint lin, hvite og rene, fulgte Ham på hvite hester..." (v.11-14)

Johannes skildrer her Jesu synlige tilbakekomst til jorden, når Han kommer med sine engler og alle de hellige som er blitt bortrykket og har vært i himmelen sammen med Herren.

Slik jeg ser det vil menigheten rykkes bort et eller annet sted etter at trengselstiden har begynt. Det vil si i andre fase av Antikrists regjeringstid. Ingen vet dagen eller timen for dette, kun Herren alene. Derfor må vi forberede oss til å gå gjennom vanskelige tider med forfølgelse og lidelse for Jesu navns skyld. I tillegg må vi være rede når basunen lyder og Kristus kommer i skyen for å ta oss hjem til himmelens herlighet.

En dag vil Kristus og menigheten komme ned fra himmelen for å være med på bryllupsfesten på jorden. Da vil ikke bruden lenger være en tilsløret kvinne. Apostelen Paulus skriver:

"Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart sammen med Ham i herlighet." (Kol 3,4)

Kristus eller Messias blir åpenbart for jødene den dagen Han setter sine føtter på Oljeberget. Profeten Sakarja skildrer dette slik: "Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal lage bittert over Ham slik en klager bittert over den førstefødte." (Sak 12,10b) Judas skildrer gjenkomsten slik, ved å sitere Enok: "Se, Herren kommer med sine ti tusener av hellige..." (Jud v.14)

Lammets brylupsmåltid vil finne sted med gjester fra alle himmelretninger. Jesus sa det slik: "Og de skal komme fra øst og vest, fra nord og sør, og sitte til bords i Guds rike." (Luk 13,29)

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 2

Her følger andre del av artikkelserien om bruden, brudgommen og bortrykkelsen. I første del sammenlignet vi tekstene som taler om Lammets brud, med det som skjer i et jødisk bryllup.

Etter at trolovelsen var kunngjort bar en jødisk kvinne på Jesu tid et slør som tegn på at hun var opptatt. Vi leser om dette i Salomos Høysang 1,7 hvor bruden sier: "Si meg, du min sjel elsker, hvor er det du fører dem til beite, hvor er det du lar dem hvile ved middagstid, så jeg ikke skulle være som en med slør ved flokkene til dine venner." Hos profeten Jesaja leser vi at "for over alt herlig er det et dekke." (Jes 4,5 Norsk Bibel 88)

Menigheten er virkelig er folk som er opptatt og herlig. Den hører jo Kristus til: "Men dere hører Kristus til, og Kristus tilhører Gud." (1.Kor 3,23)

Dagen kommer da Kristus vil hente bruden (menigheten) til bryllupskammeret i himmelen. Så langt jeg kan se er det forskjell på Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid. Som i et vanlig bryllup er dette to forskjellige begivenheter, og det kan se ut som mens bryllupet feires i himmelen, hvor menigheten er blitt bortrykket, feires Lammets bryllupsmåltid på jorden da Jesus kommer tilbake med sin brud og forenes med resten av de som utgjør brudeskaren. Det er de som "kommer ut av den store trengsel..." (Åp 7,14) Jeg tror ikke at Gud lar jødene som går igjennom den store trengselen gå glipp av bryllupsfesten!

Det var vanlig at brudekammeret ble bygd inntil brudgommens fars hus. Dette stemmer godt overens med Joh 14,2: "I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville Jeg ha sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere." Ifølge jødisk tradisjon er det også brudgommens far som bestemmer når bryllupet skal holdes. Det stemmer overens med det Jesus sier i Mark 13,32: "Men den dag og den time kjenner ingen, ikke en gang englene i Himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Min Far."

Og hør nå! Når brudgommens far gav beskjed om at dagen var kommet, satte brudgommen kursen mot brudens hjem. Når han kom i nærheten av brudens hjem blåste brudgommen i et bukkehorn, for å varsle at han var underveis. De som ledsaget brudgommen kom så med glade tilrop for å vekke bruden om hun skulle sove! Hva leser vi i 1.Tess 4,16-17? "For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren."

I følge jødisk tradisjon vil nå brudgommen bære bort bruden i en prosesjon. Bruden er fortsatt tildekket, så folk ikke vet hvem bruden er. Vi leser om dette i Salomos Høysang 3,6-7: "Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle kjøpmannens velduftende krydder? Se, bærestolen til Salomo ..."

Om forskjellen mellom Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid kan du lese i neste artikkel.

(fortsettes)

55.000 kristne blir drept hvert år

I dag har jeg talt på en markering av "Søndag for de forfulgte" i Toten Frikirke på Raufoss. Jeg er så glad for at denne menigheten tar denne søndagen på alvor, og løfter fram situasjonen til tusenvis av kristne verden over.

Professor Thomas Schirrmacher, som er leder for Den evangeliske Allianse i Tyskland, offentliggjorde nylig en undersøkelse som viser at 55.000 kristne drepes hvert eneste år på grunn av sin tro på Jesus Kristus. Deres drapsmenn er muslimer, hinduer, maoister o.a. Gjennom bloggen http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/ har jeg vist en rekke eksempler på dette.

I min tale understreket jeg at forfølgelse hører med til det normale kristenliv. Den første menighet kjennestegnes av tre ting:

1) Den ble født på et bønnemøte, på Øvresalen i Jerusalem. Den ble døpt i Ånd, og forkynte Ordet med ånd og kraft. 2) Den levde et fellesskapsliv, hvor de som utgjorde menigheten levde sammen og "holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." 3) Den ble forfulgt.

Forfølgelsen skyllet over den i bølger. Ingen ble spart. Menn og kvinner måtte utstå slag, fengsel og tortur ene og alene på grunn av troen på Jesus. Den første menighet er en martyrkirke. Nå forutsa Jesus at dette ville høre med det å være en kristen:

"Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi deree ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. Men kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke støøre enn sin herre. HAR DE FORFULGT MEG, SÅ VIL DE OGSÅ FORFØLGE DERE." (Joh 15,18-21)

Det er de som sier at når vi blir kristne så er vi forskånet for lidelser. Det stemmer dårlig med det Jesus sier her, og apostelen Paulus er like klar:

"ALLE som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, SKAL bli forfulgt." (2.Tim 3,12)

Det er altså ikke et spørsmål om man kan bli forfulgt, man vil oppleve forfølgelse om man er en Jesu etterfølger.

Apgj 1,8 er et vers som ofte siteres: "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende."

På gresk står det: "mu màrtyres", "mine martyrer". På gresk er ordet for vitne "martyr". Det sier ikke så rent lite. Jesus taler om at de som blir forfulgt er "salige", det vil si "velsignet, lykkelige.."

I talen min advarte jeg mot forkynnelsen av en bortrykkelse før trengselstiden. Jeg tror ikke det finnes nok skriftmessig belegg for å si at menigheten kommer til å rykkes bort før trengselstiden settes inn. Muligens vil det skje mot midten av den, eller helt mot slutten. Her er jeg på linje blant annet med Corrie ten Boom, som forteller om hvordan kinesiske kristne var totalt uforberedt da ildprøven kom over Kina.

Vi begynte gudstjenesen nede i kjelleren i Toten frikirke i dag. Der satt vi trangt, i en ganske mørk kirkesal. Da møtelederen åpnet gudstjenesten var det med ordene om at kommunestyret i Vestre Toten kommune hadde gjort det forbudt for kristne å komme sammen! Senere ble det vist video fra Iran, om de kristnes situasjon der. Mot slutten av gudstjenesten gikk vi opp i kirkesalen, hvor jeg delte Guds ord denne formiddagen. Jeg tror mange - meg selv inklusive - fikk mye å tenke på i dag, og jeg tror det ble noen nye forbedere for den forfulgte kirke.