Profetvekkelsen i 1830 og bortrykkelsen av menigheten

I kjølvannet av de store amerikanske vekkelsene, og metodismens fremvekst, vokste det også frem en fornyet bevissthet i kristenheten i Jesu gjenkomst. Herren vekket sin menighet på ny, og det skapte en ny interesse for Bibelens profetier.

På herrestedet Albury Manor (bildet) i Surrey i Storbritannia ble det på 1800-tallet holdt årlige kristne konferanser. Drivkraften bak disse var en mann ved navn Henri Drummund. Han er kjent her i Norge for boken: 'Det største i verden', som Ansgar forlag gav ut i 1984.

Albury Manor skulle komme til å bli et sentrum i en profetisk vekkelse som var i ferd med å se dagens lys. Blant de som deltok på disse konferansene var John Nelson Darby (1800-1882), en anglo-irsk evangelist, som ble en av de mest innflytelsesrike personene i det som skulle bli kjent som Plymouth Brethren.

Men det er en annen person, Margaret Macdonald fra Port Glasgow, som skulle bli banebrytende i den fornyede bevisstheten om Bibelens profetier vedrørende Jesu gjenkomst.

Den unge Margaret
Port Glasgow ligger på den skotske vestbyen, og var bare et lite, nokså ubetydelig sted, før en ganske så spesiell vekkelse bryter ut der omkring 1830. Da var Margaret Macdonald 15 år gammel. Hun hadde vært syk i mange år, og lå for døden.

Vekkelsen i Port Glasgow er spesiell på den måten at den ble ledsaget av både tungetale, helbredelser og profetiske budskap, og det lenge før pinsevekkelsen brøt løs. Det som vakte aller mest oppsikt var at den unge, døende, jenta begynte å profetere. Budskapene hun bar fram handlet om Jesu gjenkomst.

John Nelson Darby kom selv til Port Glasgow for å ta vekkelsen i nærmere øyesyn. Ikke minst var han interessert i de profetiske budskapene som Margaret Macdonald bar frem. Hun ble helbredet i forbindelse med vekkelsesmøtene.

Profetiene
Hva var innholdet i de profetiske budskapene Margaret Macdonald bar frem? De kan oppsummeres i disse seks punktene:

1) Det vil komme en falsk bevegelse hvor djevelen vil forlede menneskene ved en falsk frihet. Kristen etikk og moral vil bli nedbrutt. Man er ikke opptatt av Guds hellighet, og en unnlater å dømme synd.

2) Det vil oppstå forfølgelse og motstand mot evangeliet.

3) Farligere enn den ytre motstanden er den antikristelige forførelsen som vil oppstå. Sataniske etterligninger av Guds genuine verk vil lede mange vill. Et svært interessant poeng i disse profetiske budskapene vedrørende djevelens etterligninger er dette:  'Han vil ha et motstykke til hver eneste del av Guds sannhet og en imitasjon for hvert verk av Ånden'.

4) Guds ånd vil utøses over menigheten, for at Guds folk skal bli bevart.

5) Det vil finne sted en bortrykkelse av menigheten. De sanne kristne vil bli bortrykket, mens de andre vil bli latt tilbake. Dette var det ikke mange som snakket om på denne tiden, og denne profetien vakte stor oppsikt og undring.

6) Anrikrist vil så bli åpenbart.

Et vitnesbyrd
En av de som var vitne til at Margaret Macdonald bar fram disse profetiske budskapene var Robert Norton. Han var en anglikansk prest. Norten bevitner at Margaret Macdonald var den første som så gjenkomsten som et komme i to trinn, først i forbindelse med bortrykkelsen av menigheten, så ved Hans synlige gjenkomst på Oljeberget. Robert Norton skriver:

'Et vidunderlig lys falt over Skriften, i særlig grad over det som læres om Kristi gjenkomst. En kveld da Den Hellige Ånds kraft hvilte over henne i flere timer, fikk vi en blanding av profetier og visjoner se forskjellen mellom det siste stadium av Herrens komme når alle skal se Ham, og hans foregående åpenbaring i herlighet for disse som venter på ham'.

Tegnet på at vi har gått over fra døden til livet

Jeg utfordres av ordene til apostelen Johannes for tiden:

'Vi vet at vi har gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for brødrene. Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? Mine brødre, la oss ikke elske me ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!' (1.Joh 3,14-18)

Ubehagelige ord, ikke sant? Men sanne. Kjennetegnet - sier Johannes - på at vi er en kristen er at vi elsker brødrene! Det er ikke abstrakt. Det er veldig konkret. Og målgruppen for vår kjærlighet er i følge den samme apostelen: de som lider nød.

Jeg leste noen ord av Hl.Augustin her om dagen, som jeg har oversatt:

'Hvordan ser kjærligheten ut? Den har hender som hjelper andre. Den har føtter som er raske til å hjelpe de fattige og trengende. Den har øye til å se elendigheten og behovene. Den har ører til å høre lydene fra sorgens mennesker. Slik ser kjærligheten ut'.

Augustin er konkret. Kjærlighet er ikke bare følelser, men handling.

Den skotske evangelisten Henry Drummund (1851-1897), forfatteren av den kjente boken: 'Det største i verden', har sagt det slik:

'Du vil en dag finne - når du ser tilbake på livet - at de øyeblikkene da du virkelig levde var de øyeblikkene da du gjorde ting i kjærlighetens ånd'.