'Vi vet at vi har gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden. Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for brødrene. Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham? Mine brødre, la oss ikke elske me ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!' (1.Joh 3,14-18)
Ubehagelige ord, ikke sant? Men sanne. Kjennetegnet - sier Johannes - på at vi er en kristen er at vi elsker brødrene! Det er ikke abstrakt. Det er veldig konkret. Og målgruppen for vår kjærlighet er i følge den samme apostelen: de som lider nød.
Jeg leste noen ord av Hl.Augustin her om dagen, som jeg har oversatt:
'Hvordan ser kjærligheten ut? Den har hender som hjelper andre. Den har føtter som er raske til å hjelpe de fattige og trengende. Den har øye til å se elendigheten og behovene. Den har ører til å høre lydene fra sorgens mennesker. Slik ser kjærligheten ut'.
Augustin er konkret. Kjærlighet er ikke bare følelser, men handling.
Den skotske evangelisten Henry Drummund (1851-1897), forfatteren av den kjente boken: 'Det største i verden', har sagt det slik:
'Du vil en dag finne - når du ser tilbake på livet - at de øyeblikkene da du virkelig levde var de øyeblikkene da du gjorde ting i kjærlighetens ånd'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar