Tidlig i august deltok jeg på en retreat ledet av en jesuittprest fra Ungarn. Tema: Åpenhet for kontemplasjon. Det å åpne seg selv for Guds nærvær og forbli der for en lang stund.
Fader Thomas Philippe lærte meg å be, når jeg forlot marinen, i 1950: 'Sett deg selv i Guds nærvær og bli der!'
Retreaten i La Ferme handlet nettopp om dette: å sette seg selv i Jesu nærvær og hvile der. Det var en tid for stillhet og renselse. Og nå fortsetter det her ved The Abbey of Orval, hvor jeg har oppholdt meg hver eneste august siden for omtrent 25 år.
Jeg kom hit 11. august. De første som ønsket meg velkommen var myriader av svaler, som fløy opp mot himmelen og stupte ned mot jorden. De lekte sammen, sang deres eget språk, sa alle slags morsomme ting, men over alt priste de og forherliget Gud. Hvor usedvanlig vakker naturen er, og hvor vakkert er ikke livet.
Etter møtet med fuglene, møtte jeg munkene som sang til Guds ære. Deres sang bandt himmel og jord sammen. De er så vakre, og så trofaste, disse munkene, så dedikerte til bønn og et liv inspirert av Jesus.
Som du kanskje allerede har forstått, trives jeg her, det er avslappende og forfriskende. Ingen telefoner, ingen besøk; bare en tid til å leve med og i Guds nærvær.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar