Uvisnelig seierskrans
Vi leser fra 1.Korinterbrev: 'Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner'. (1.Kor 9,24-25)
Noe er forgjengelig. Det varer en tid, så visner det, forvitres eller ødelegges på annen måte. Noe er uforgjengelig. Det vil si at det varer evig. Kun det som er av Gud, er evig. Den belønning Han gir varer for evigheters evighet.
Den belønningen det her siktes til gis til de som løper ferdig det løpet de er kalt til å løpe. I Guds rikes sammenheng er det slik at begynt ikke nødvendigvis er endt. Den veien vi har påbegynt skal fullføres. Apostelen Paulus beskriver det slik:
'Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen'. (2.Tim 4,7)
Det gjelder å fullføre løpet. Gjør man det ventes det en himmelsk belønning! Og den er uforgjengelig.
Apostelen Paulus trekker frem datidens idrettsleker, og han sammenligner det kristne livet med livet til en idrettsutøver. Det er bare en forskjell - forskjellen er belønningen! Idrettsutøverne vant seierskranser som visnet. De var flotte å se på en tid, men så var de ikke mer. På samme måte som idrettsutøveren trenger vi å trene, sier apostelen, fordi det er bare en som vinner. En idrettsutøver må forsake ting, man må stadig trene, og holde seg i form. Annerledes er det heller ikke for en kristen. Vil han vinne seiersprisen for endt løp, ja da må han eller hun satse! Latskap er ingen kristen dyd!
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar