Fader Bishoy åpnet døren, han lot som om han hadde sovet. De hilste på hverandre. Fader Sheramon lente seg mot fader Bishoy, og hvisket:
'Vær lykkelig, jeg har gode nyheter til deg. I dag vil du reise herfra for å være med på et bryllup, og du vil bli ikledd herlighet. Den velsignede fader Oraniois brakte meg nyheten for bare noen minutter siden. Han kom spesielt for denne anledningen fra sin hule for å fortelle deg at din avreise er nå i dag, etter solnedgang'.
Han ventet ikke på noe svar, men la til: 'Jeg forlater deg nå og vil møte deg etter Den guddommelige liturgien, slik at vi kan be sammen slik at din glede kan bli fullkommen'.
---
'Bishoy... Bishoy ... Det er tid for oppbrudd. Vær glad, å min sjel, vær glad, å mitt hjerte'.
Det første han tenkte var å fortsette sin bønn. 'Jeg takker deg Gud med alt det som i meg er. Mine sanser takker Deg på mine vegne for at Du har kalt meg denne velsignede morgen, til å bli oppreist ved Din side. Velsignet er denne dag. Velsignet er et at Du kommer til meg, og jeg til Deg. Jeg søkte etter Deg på mange steder og i dag vil jeg være i Deg. Ingenting kan rokke meg. Hva min kropp angår som Du betrodde min ånd, som er Din pust, håper jeg at den skal være perfekt foran Deg, uten noen besmittelse fra verden.
I dag gir jeg tilbake Din gave. Fra og med i dag er det ingen sykdom, ingen hjertets tristhet, ingen lyster, ingen djevel - ikke noe sinne i meg. Jeg føler det slik som om alle årene livet mitt har bestått av har passert som noen få minutter. Takken går til Deg, Guds Ånd, Den Allhellige. Fryd deg alt som er i meg med Herren. Min sjels Frelser har kronet meg med seier. Slik som jeg savner deg, fader Antonios, slik som jeg savner deg, Moses. Alle sammen, skyen av vitner som omgir oss'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar