Dersom vi tror at Bibelen er Guds ord, kan det ikke bli tilbake noen tvil om Guds hensikt for landet. Videre, ingenting er blitt forandret i Guds hensikt fra tiden da dette var talt inntil denne tid av gjenopprettelse som var forutsagt av Jeremia:
'Skriv alle de ord jeg har talt til deg, i en bok! For se, dager kommer sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas, fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg ga deres fedre, så de kan ta det i eie'. (Jer 30,2-3)
Jeg kan rett og slett ikke forstå hvordan det kan være noe spørsmål om meningen med disse ordene. Det er bare et sted på jorden som kan svare til beskrivelsen: 'det land jeg ga deres fedre til eie'. Det er det land som i dag igjen blir kalt Israel.
Komme til deres eget land
Gud alene har rett til å bestemme hvem dette landet tilhører og det Han har bestemt forblir uforandret for alle de varierende hendelser i historien. Dette er klart stadfestet av profeten Esekiel:
'Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene ... Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land'. (Esek 36,17-24)
Det var ders eget land da de gjorde det urent, og når Gud bringer dem tilbake sier Han at det er deres eget land. Det guddommelig utnevnte eierskap av landet har ikke blitt forandret gjennom århundrene. Nøyaktig det samme språk er brukt i Amos:
'Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og drikke deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det land som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud'. (Amos 9,14-15)
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar