Når vi overdriver vår åndelige styrke i møte med fienden

Det er mulig å overdrive sin egen åndelige styrke. Guds ord advarer oss mot et mulig fall:

'Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!' (1.Kor 10,12)

Den som tror at man ikke kan bli forført, er allerede forført!

Det er mange måter vi kan overdrive vår åndelige styrke på. La meg gi deg tre eksempler. Det er mange flere!:

1) Vi kan tro at vi kan overleve uten daglig å ta til seg Guds ord. 
I fristelsens stund, sier Jesus: 'Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn'.

2) Vi kan tro at vi er upåvirkelige av Mammon
Jesus sier: 'Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon'. (Matt 6,24)

3) Vi kan overdrive vår åndelige styrke imøte med den onde
Judas skriver om følgende: 'Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg! Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner ...' (Jud v.9) 

Og det er det siste punktet som jeg vil advare mot. Guds ord sier klart og tydelig at vi ikke har kamp mot mennesker, men mot 'men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet'. (Ef 6,12) Ikke småtterier med andre ord. Derfor bes vi om å ta på den åndelige rustningen, som apostlen Paulus beskriver for oss i de påfølgende versene.

Det bekymrer meg når kristne gir seg i kast med miljøer - enten det er på nettet eller i andre sammenhenger - som er influert av New Age og andre okkulte krefter, i den tro at de skal bringe lys inn i mørket. Da 'leker' de med krefter som er større enn dem selv, og de kan komme til å bli overveldet av djevelen og selv bli offer for det de tror de skal klare å bekjempe. 

Vi må passe oss som vi ikke blir åndelige overmodige, og bringer oss selv og andre til fall. Det er mange ting som kan gjøre oss åndelig sårbare, og den fienden vi står overfor er slu, og vet å benytte seg av disse døråpningene.

La oss tenke litt på den åndelige realismen som ligger i disse ordene av David:

'Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, mine øyne er ikke overmodige. Jeg gir meg ikke av med ting som er for store og for underlige for meg. Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie som et avvent barn hos sin mor, Som det avvente barn er min sjel hos meg. Vent på Herren, Israel, fra nå av og til evig tid!' (Salme 131)