Etter hvert kom andre kolonier til. Sveitsiske mennoniter av Amish herkomst fra Galicia slo seg ned i nærheten av Dubno, nær Ikva elven i provinsen Rivne i det vestlige Ukraina. Innen 1870 hadde 9000 personer emigrert til Russland, flesteparten til koloniene i Chortitza og Molotschna, som etter hvert skulle øke befolkningen til 45.000. Fire datterkolonier ble etablert innen 1914 og de rådde over et område på hele 12.000 kvadratkilometer, med en befolkning på 100.000 individer.
Landsbyer
Kolonistene dannet landsbyer bestående av 15 til 30 familier, hver hadde ca 70 hektar land. Noe av dette landområdet var forbeholdt fattige, noe var felles, og inntektene av dette fellesarealet ble brukt når nye landsbyer og kolonier skulle etableres.
Nybyggerene drev frem kveg og sauer, og de dyrket jorda med ulike kornslag. De drev som birøktere og var flinke håndverkere. De drev det stort innen frukt og grønnsaker, men på 1830 tallet var det hvete som var det som det ble dyrket mest av. Og etter hvert som hveteproduksjonen økte ble det behov for møller og mer teknisk utstyr.
Det ble behov for mer land og mennonite kolonier ble etablert i Sibir og Turkestan, som ikke må forveksles med Turkmenistan. Turkestan utgjør i dag deler av Kasakhstan.
I 1911 produserte åtte av mennonitenes hveteproduksjonsfabrikker seks prosent av hele Russlands hveteproduksjon, noe som på den tiden utgjorde tre millioner rubler. De laget maskiner for hveteproduksjonen som ble sendt ut over hele det veldige russiske riket, og hadde 1744 ansatte.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar