Glimt fra anabaptistenes historie i Russland og Ukraina, del 2

De første anabaptistiske koloniene ble etablert i de daværende sørlige russiske områdene, som i dag er Ukraina, i 1789. Dette var mennoniter hovedsaklig fra hollandsk og tysk bakgrunn. Bakgrunnen var den forfølgelsen som Døperbevegelsen ble utsatt for i Europa. Tidlig på 1600-tallet begynte anabaptister å flytte fra Friesland, en provins nord i Nederland, og Flandern til Vistula regionen. Vistula er den lengste elven i Polen (1.047).

De som kom søkte å finne områder hvor det var mulig å leve ut sin tro, som blant annet innebar at de slapp militærtjeneste av overbevisingsgrunner. Gradvis byttet de ut sitt hollandske og frisiske språk, til Plautdietsch, en dialekt som ble talt i dette området. Denne dialekten ble blandet sammen med ord fra de hjemlige traktene. Plautdietsch har så utviklet seg gjennom 300 år i Vistula området, og det sørlige Russland, og snakkes den dag i dag blant enkelte mennonitiske grupper.

I 1772 ble mesteparten av det landområde som mennonitene hadde slått seg ned på i Vistula deltaet, del av Preussen. Da Frederick William II bestiger tronen i 1786 sørger han for å innføre høye skatter for mennonitene i bytte for at de fikk slippe å avtjene verneplikten.

Katharina den store
Det var Katharina den store som forfattet et manifest i 1763 som inviterte folk fra de europeiske landene til å slå seg ned i ulike deler av Russland, og da særlig i Volga regionen. Av ulike årsaker var det tyskerne som slo til på dette tilbudet, og de kom i store antall.

Mennoniter fra Vistula området sendte delegater for å forhandle om en mulig bosetning i Russland. De lykkes med det, og kronprins Paul skrev under en kontrakt med dem. Delegasjonen ble ledet av Jakob Hoeppner og Johann Bartsch. I neste artikkel skal vi se litt nærmere på deres liv.

(fortsettes)