I går leste jeg noe som Peter Halldorf nylig har skrevet, og som ble meg til stor åndelig hjelp:
'När Skriften prisar svagheten – ”När jag är svag, är jag stark” – är
det inte för dess egen skull, utan för att bönen därigenom blir vår inre
skatt.
Därför skriver Isak Syriern:
”Salig den man som känner sin egen
svaghet. Men ingen kan känna sin egen svaghet om han inte i någon mån
har prövats av kroppens och själens lidande.”
Den verkligt svage vet att bara Gud kan rädda honom. Ur den insikten växer den frukt som skänker inre samling: Ödmjukheten'.
Det er få som våger å skrive om dette, som Peter Halldorf gjør her. Vi er ikke så opptatt av svakhet og skrøpelighet, men derimot av styrke og helse. Kanskje er det først når vi opplever at helsen skranter, og man mister sin legemlige styrke, at man bedre forstår hva Bibelen har å si om dette?
5 kommentarer:
Hei :-) Hvor hentet du sitatene fra? Bok, blogg etc.? Mvh Lars Paul
Amen to that. Har nok fundert en del på det samme i det siste. Var i septembber på "Fatherheart-School" med James Jordan ++ på Ørskogfjellet hvor dette også var et tema. Hans preken om "Weakness, the power of sonship" har igjen satt på dagsorden å tillate svakhet som "virkemiddel" for å la Kristi kraft ta bolig i meg. Lidelse, for lider gjør alle troende på ett eller annet vis, selv om det er lite i Norge i forhold til ellers i verden. Men lar vi svakheten vi opplever i lidelser få påvirke oss, får Kristi offer større plass i våre hjerter. Er det da ikke slik at vår svakhet og tilkortkommenhet og synd nettopp det som er beveggrunnen for å ville vende om til Gud?! Jeg tror det, og uten denne forkynnelse vil mennesker mangle behovet for en frelser.
Må Herren velsigne deg Bjørn Olav for en flott blogg!
Mvh.
Bjørn Brekka
Skien frikirke
Sitatet er hentet fra: http://ekumeniskakommuniteten.se/
Takk for hyggelig hilsen, Bjørn. Må Herren rikelig velsigne deg og tjenesten din. Må det ikke bli lenge til vi ser hverandre igjen.
Legg inn en kommentar