Ingen kunne stanse Guds planer

 De tok Josefs kappe, men de kunne ikke ta hans gunst.

Av Joshua Reyes/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

De avviste gaven hans, men de kunne ikke stoppe den fra å virke. De kastet ham i en brønn, men han havnet likevel i et palass. De lo av kallet hans, men angret da de skjønte at de trengte ham i det.

Josefs egne brødre kunne ikke gjenkjenne salvelsen på livet hans, men farao gjorde det. Når menneskene nærmest deg ikke kan se hva du bærer, hvisker Gud navnet ditt til de som kan.

Folk kan lukke dører for deg alt de vil, men når Gud har et mandat på livet ditt, vil han åpne en hel port som ingen kan lukke. Når din gunst er gitt av Gud, kan ingen demon i helvete stjele den. De kan stjele tingene dine, lyve om karakteren din, sladre om fortiden din, baktale navnet ditt og selge deg ut for personlig vinning, men Gud vil fortsatt gi deg seieren, kraften og autoriteten til å utføre hans vilje.

La dem snakke. Dette er din reise til neste nivå. Og før eller siden vil du sitte ved bordene ingen trodde du var kvalifisert til å sitte ved. Husk hvem du er og hvem du tilhører. Det er ikke over ennå, det er fortsatt arbeid å gjøre

Kunstverk av: Yoram Raanan

Den som tror haster ikke

Er det en ting den onde hater så er det ordet: vent! Djevelen har ingen tålmodighet. Alt han gjør handler om hastverk og stress.

Gud derimot er tålmodigheten selv. Han har et helt annet tidsperspektiv enn oss, for Han er et evig nu. Han var, er og kommer alltid til å bli.

Derfor er en av Åndens ni frukter: langmodighet, jfr Gal 5,22.

Guds ord forteller oss at 'den som tror haster ikke', (Jes 28,16), eller som det heter på nynorsk: 'den som trur tek det med ro'.

Lever vi i Guds plan med våre liv følger det med ro og fred. Følger det stress med er vi utenfor Guds plan.

Begrensningenes muligheter

Jeg synes det er interessant at apostelen Paulus skrev mange av sine brev fra en mørk fengselscelle, under mye lidelse.

Det sier ikke så rent lite om at menneskelige begrensninger, kan bli Guds muligheter, For hadde de brevene blitt til under andre omstendigheter? Og om det, ville de innholdt det samme som Paulus skrev i sine såkalte fangenskapsbrev?

Det er mange ting i et menneskes liv som tilsynelatende kan begrense oss. Som kronisk sykdom. Det er sikkert mange ting som Paulus kunne ha tenkt seg, enn å sitte fengslet. Steder han ville ha reist til. Menigheter han ville ha besøkt. Mennesker han ville ha sett igjen. I stedet satt han innelåst, og led mye.

I Romerbrevet skriver han dette om Gud:

'... hvor uutgrunnelige Hans veier.' (Rom 11,33)

Guds veier er ikke alltid våre veier, og våre veier er ikke alltid Guds veier.

Gud har en vei i alt.

I Salme 77 sier salmisten Asaf:

'Gjennom havet gikk din vei, dine stier gjennom store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.' (v.20)

Jeg har funnet at dette er sant: Gud bruker begrensningene i våre liv til å tjene sine hensikter med våre liv, og av og til, oftere enn vi tror og liker er det Han som setter dem.

"Denne gangen helbreder jeg deg ikke"

Her om dagen lyttet jeg til en amerikansk forkynner, som jeg av og til lytter til. Jeg skal ikke nevne hans navn, for jeg vet at noen da vil henge seg opp i navnet, og av den grunn ikke lytte til hva denne mannen har å si.

Men jeg kan si så mye at han får svært mange henvendelser om å preke, både her og der, og invitasjoner til å delta på ulike sammenkomster. Han har mange venner, som gjerne vil ha ham med på mangt og mye. Og denne mannen sier som oftest ja.

Men en periode nå har han slitt med et vondt kne og en vond ankel. Han har mye smerter, og reisene tar på. Etter å ha reist med fly og ventet på flyplasser ulike steder, er smertene store.

Tre ganger har Herren helbredet dette beinet, når denne forkynneren ba Ham om det. Men nå, når han spør Herren for fjerde gang, svarer Herren nei.

"Noen av dere vil ikke forstå dette, og vil mene jeg har feil teologi, men Herren sa tydelig at Han denne gangen ikke ville helbrede meg."

"Hvorfor ikke," spurte jeg.

"Fordi du ikke hører på meg! Du spør aldri meg om jeg vil at du skal foreta alle disse reisene dine. Så denne gangen kommer jeg ikke til å gi deg det du ber meg om."

Denne forkynneren har et viktig skriveoppdrag foran seg, som han ennå ikke har sluttført. Og Herren taler til ham i perioder, men han har det så travelt hele tiden.

"Om du ikke hører på meg denne gangen, kaster jeg deg i fengsel."

"Hva mener du, Herre?"

Forkynneren ble skrekkslagen. "Hva mener du?"

"Paulus måtte også i fengsel, slik at han skulle få skrevet noen av de brevene jeg ba ham om å skrive. Og forresten: Problemet med beinet ditt er din 'torn i kjødet'."

Selvsagt, sa forkynneren, er ikke hans skriveprosjekter i nærheten av det viktige oppdraget apostelen Paulus fikk, men det sier noe, faktisk ikke så rent lite, om betydningen av å søke Guds vilje med sitt liv. Være der i livet hvor Herren vil ha oss. Prioritere det som er på Hans agenda for våre liv.

Det aller viktigste i våre liv er å være sammen med Herren, leve for Ham, ikke hva vi gjør.

Faller du for fristelsen?

Vanligvis tenker vi vel at fristelser innebærer noe som er moralsk galt. Har du tenkt på at en fristelse også kan innebære at vi kan bevege oss bort fra Guds vilje med vårt liv?

Det er mange ting som frister, og vi faller for mange av dem. Ingen av oss er immune mot dette.

Jeg har tenkt mye på den delen av Herrens bønn, hvor det heter: "Og la oss ikke komme i fristelse...." (Matt.6,13)

Jeg har tenkt på dette i forbindelse med at det er så mange ting man synes er interessant og som fanger ens oppmerksomhet. Det er lett å miste fokus. La meg gi deg et konkret eksempel: I den siste tiden har jeg opplevd at Herren har talt til meg om noe konkret som gjelder mitt liv akkurat nå. Jeg har arbeidet med dette og viet min oppmerksomhet rundt dette. Men så skjer det så mange andre ting som er interessante, og da er det lett og falle for fristelsen til å bruke tid på dette istedet for å konsentrere seg om det Herren vil jeg skal være opptatt av. I utgangspunktet er det ingenting galt i de tingene som fanger min oppmerksomhet. Det er gode ting, men det drar oppmerksomheten min bort fra det jeg egentlig skulle bruke tid på. Er det bare jeg som opplever det slik?

I denne sammenheng er det et bibelord som har fått stor betydning for meg:

"Derfor, søsken, må dere sette enda mer inn på å holde fast ved deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle. Da skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere." (2.Pet.1,10-11)

Faktisk kan det gode bli en fiende av det aller beste i vårt liv. Skal vi bære frukt, mye frukt, må vi bli litt ensporet, tynne ut, og holde oss til det som Herren vil vi skal holde på med i våre liv. Faller vi for fristelsen til å holde på med noe annet og samtidig holde på med det som Gud vil vi skal, blir det ingen frukt av det. Har vi likevel falt for den fristelsen må vi omvende oss og komme på rett spor igjen.

8.mai: Be for Norge og Guds planer for vår nasjon

Tidlig denne morgenen hengte vi ut balkongflagget vårt. Når vi står på balkongen vår og ser nedover ser vi et stort norsk flagg som vaier mellom bjørketrær som begynner å grønnes. Det er 8.mai. Fuglesangen er intens. Jeg husker mor og far fortelle om 8.mai for 73 år siden. Den helt spesielle dagen, hvor Norge atter en gang ble fritt. Om den overveldende gleden og begeistringen, om den sterke følelsen av frihet, og roen og freden som senket seg.

Det er godt å bo i Norge. Veldig godt. I dag er det mange grunner for å takke. Og for å be. Be for landet vårt. Om fred. Faktisk er det vårt kall som kristne:

"Be for konger og alle i ledende stillinger, SÅ VI KAN LEVE ET STILLE OG FREDELIG LIV MED GUDSFRYKT OG VERDIGHET I ALT." (1.Tim 2,2)

I dag kjenner jeg på en spesiell glede over flagget vårt. Det korsmerkede flagget. I en tid som vår er det ingen selvfølge at vi får beholde det. Det finnes sterke krefter som vil forandre Fedrelandssalmen. Jeg er overbevist om at Gud har en spesiell plan for de nordiske nasjonene som har korsmerkede flagg! Selve Nordens bønneapostel, Kjell Sjöberg, siterer Esek 1,4 når han skriver om "Guds rikes plan för Nordens länder":

"Jeg så, og se! - en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den..."

Sjöberg, vel vitende om at dette ordet taler inn i en helt spesiell situasjon for Israel, tolker dette ordet også til å gjelde profetisk for de nordiske land. De korsmerkede nasjonene.

"Befrielsen av jorden begynner fra jordens ender. Jordens ender er de plasser som ligger lengst bort fra Jerusalem. Jordens fire hjørner er New Zealand, Sør-Afrika, Norden, Nordkapp og Canada. I den salmen som handler om det antikristelige opprøret mot Herren og Hans Salvede får Messias tillatelse til å begjære jordens ytterste ender som sin eiendom som en strategi for å møte opprøret. Når Jesus begjærte jordens eiendom som sin eiendom, så tror jeg Han begjærte Norden som sin eiendom. Befrielsen har sin begynnelse fra jordens ytterste ender og den sluttføres i Jerusalem når Kongen kommer tilbake." (Kjell Sjöberg: Guds rikes plan för Nordens länder. Et kompendium).

I dag er det en god anledning til å be om at Gud beskytter Norges grenser, og at Hans plan for vår nasjon fullbyrdes.

"Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves." (Salme 127,1)

Billedtekst: Fyret på Lindesnes får stå som et bilde på den oppgaven Guds folk har i Norge med å be for vårt kjære fedreland.

Om å bli spart for noe

Vi kan legge planer i god tro. Så hender det at det vi planlegger går i vasken. Selv om det var aldri så godt planlagt. Av og til tror jeg det skyldes at Gud forhindret det, og vi ble spart for noe vi ikke forstod konsekvensene av. Det gode kan nemlig bli det aller bestes verste fiende.

Jeg tenker på hva jeg kan ha blitt spart for. Selvsagt forstår jeg ikke alltid hva det kan være med det samme, men man ser det ofte i ettertid. Da ser man tilbake i takknemlighet for at man IKKE fikk bønnesvar. Eller at avtaler, for eksempel, ikke ble noe av.

Jeg er så takknemlig for at Gud har den hele og fulle oversikten og jeg ønsker at Han skal skrive min historie. Det jeg finner på er ikke alltid så bra.

Guds gode planer for våre liv

Jeg er både glad og takknemlig for at jeg ikke er et offer for tilfeldigheter. Det gir trygghet når livet butter imot. Gud har planer, gode planer, for våre liv. De er fra evighet av.

Når May Sissel og jeg forlovet oss 19.desember 1981 valgte vi oss et ord fra Bibelen som skulle være "vårt" ord for vårt kommende ekteskap og som skulle vare livet ut - som en ledestjerne, om du vil. Det ble ordene fra Salme 38,8:

"Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd."

Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har lest det ordet, og holdt fast ved det, i medgang og motgang. Det har vært vår livsforsikring. Ikke alt er blitt slik vi drømte om, håpet på eller lengtet etter, men i alt har Herren vært med og underveis vist oss veien vi var kalt til  gå. Vi har tråkket feil, vi har syndet, vi har rotet oss bort, men ved Guds nåde har vi kommet oss inn på veien igjen.

Vi har gjort oss avhengige av Ham. Veien har ikke alltid vært så tydelig. Den har av og til vært innhyllet i tåke. Mange ganger har vi vært usikre på neste steg. Men vi søkt Herren om Hans råd, og Han har vist seg trofast mot sitt løfte, når Han sa at Han vil "lære deg den veien du skal gå." Det er ikke tomme ord. Ikke alltid har vi forstått hva Gud ville. Først mange år i etterpå forstod vi det.

Og slik vil det fortsatt være. Veien blir til mens vi går. Vi aner ikke hva som er rundt neste sving. Hvis jeg hadde visst for 20 år siden at jeg skulle få Parkinsons tror jeg ikke at jeg hadde klart å holde ut. Men jeg tror hemmeligheten består i at vi overlater våre liv i Herrens hender, og ber Ham om å gi oss råd.

At Herren har gitt oss det løfte at Han vil "la mitt øye hvile på deg", gir meg stor trøst. Når jeg leser dette løftet tenker jeg på den aronittiske velsignelsen: "Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred." (4.Mos 6,24-26). Finnes det noe vakrere?

Og der skal det være en vei. Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill. Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, de som HERREN har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte. (Jes 35,8-10)

Guds plan for Norden. Del 4

Her er fjerde del av artikkelserien til den norske forbederen, Gunnar Brudeli, som omhandler profetiske ord til Norden. Den første delen ble publisert den 31. oktober, del to den 1.november og del tre den 5.november:

'Fra nord kommer det et gyllent skjær, Guds skremmende lysglans'. (Job 37,22)

'Nei, Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene'. (Amos 3,7)

Mange har mottatt fra Herren budskap og bilder om Norden:

'Nå skal vi grave opp igjen brønnene så Den Hellige Ånd kan flyte utover landet (1.Mos 26,18) ... Jeg skal endre verden fra Norge... og det skal berøre hele Europa.' (Cindy Jacobs 2000)

'Gud vil smelte hjertene i disse nasjonene ved sin Ånd, og sønderknuselse vil flyte nedover fra Norge, Sverige, gjennom Danmark og inn i Tyskland og resten av Europa som en ustoppelig strøm'. (Bernhard Brown, 2001, som fikk budskap om å gå til nasjonene og vekke de troløse ... hjelpe til og forberede en vekkelse)

'Det skyter opp ild fra byer og steder i landet, og etter hvert står hele landet i brann. Dette er ingen vanlig tid, men det er som en vulkan over hele landet. Så begynte ilden å bevege seg over til England, over grensen til Sverige og Finland. Da den kom til grensen av Russland, var det som den møtte en mur eller en vegg, men den brente ned denne muren og blåste inn i Russland. På samme tid gikk den ned i Europa slik at hele Europa sto i brann, og til slutt fløt den som en elv av ild mot Jerusalem'. (Surprise Sithole, 2001 og 2004. Samme syn to ganger).

'En mektig barnevekkelse vil bli som et episenter for vekkelse i hjemmene. Den vil bre seg i de skandinaviske landene og til det europeiske kontinentet, og lengre enn det. En barnas bønnebevegelse vil oppstå i Skandinavia'. (Cindy Jacobs, 2010)

Dette er bare noen få utvalgte budskap og bilder.

Det er viktig å understreke to forhold:

* Profetiske budskap skal prøves. Gud gir nådegave (1.Kor 12,10 og 2.Kor 13,1)
* Profetiske budskap er primært ment for bønn og ikke for media

Derfor:
La oss søke det som ligger på Guds hjerte for Norden og be det fram!

(fortsettes)

Guds plan for Norden. Del 3

Her er tredje del av artikkelserien til Gunnar Brudeli om profetiske ord for Norden. Første del ble publisert lørdag 31.oktober, mens andre del ble publisert søndag 1.november:

Slik var invitasjonen til bønnegruppen i Kalmar:

'Innbjudan til en helig fest, inför en helig Gud, med et heligt syfte i Kalmar den 12.-14. oktober 2007. Välkommen till Kalmar för att stå som en representant för Kristi kropp! Gud vill smälta sammen sitt folk, till en enhet nu. 1.Kong 18,30-39. Syftet är att vi i andevärlden ska få stadfästa en ny Andens union mellom våre nordiska länder. På Herrens uppdrag: Kyrkbåtsfolket i Kalmar, gm Gudrun Svensson'.

En ny start for nordiske bønnekonferanser
42 personer fra fem land kom sammen. Det var lovprisning, vitnesbyrd og bønn. Høydepunktet var festkvelden i Kalmar slott. Alle undertegnet en unionsplakat som lyder slik i svensk originaltekst:

Nordens åndelige enhet:

«Den nya Kalmarunionen»

Vi tror att Herren på ett nytt sett vill samla Guds pånyfödda barn i de nordiska länderna til en enhet i Jesu namn. Alla dessa länder har korsets tecken i sina flaggor: Danmark, Finland, Färöarna, Island, Norge, Sverige och Åland. Vi tror att Gud har ett mål för den enskilda människan, för det enskilda landet och för Norden som enhet. Vår Heliga Gud kommer att bygga sitt heliga tempel av levande stenar till Herrens ära. Genom att lyda Anden i det profetiska Ordet vill vi i denna union söka Guds ansikte för att rätt tjäne hans syften i våra egna länder, vidare till jorden ände och tilbaka till Jerusalem, Den Stora Konungens Stad, Israels eviga hovudstad. I andevärlden har vi i dag fått stadfästa denna nya unionen mellom våra länder. Vi böjer oss under korsets tecken i tacksamhet till Jesus för vad Han har gjort och gjör, och vill vara för sin brud, och proklamerar en ny Andens enhet mellan de nordiska länderna.  All ära till Israels Gud, Den treenige, Fadern, Sonen och Den Helige Ande.

1.    Kon. 18:30-39, Joh. 11:40.

Proklamationen

Gud Fader Allsmektig. Vi kommer inför ditt ansikte, som ett folk, som en forsamling, som Kristi brud, och proklamerar ut denna nya Andens union mellan våra nordiska länder. Och som en stadfästelse av denna nya Andens union och enhet så utbringar vi ett trefaldigt Amen: AMEN – AMEN – AMEN!

«Da for Herrens ild ned... Folket så det og kastet seg på jorden og sa: Herren, han er Gud. Herren, han er Gud» 1. Kong 18,38f.

La oss be om en Herrens ild over våre folk i Norden slik Elias opplevde på Karmel.

(fortsettes)

Guds plan for Norden. Del 2

Her er andre del av artikkelserien til Gunnar Brudeli om profetiske ord for Norden. Første del ble publisert i går, lørdag 31.oktober 2015:

'Herren vill göra Nordens länder till en enda stor missionstation med et sterkt missioninteresse i riktning Europa. Jag har visionen om et nytt vikingatåg till Europa. Då tänkar jag på Europa-kampanjer med team av ungdom, som reser til Europas länder för att evangelisera. Men jag tänker också på andliga guerillagrupper, som reser til Europas städer på böneuppdrag för att i Anden strida emot mörkets makter för att befria människor och bana vägen för skördetider och Guds rike'. (Kjell Sjöberg: Andliga vikingar, side 135)

November 2006, et syn:
Ingen ting visste jeg om Kjell Sjöberg (1933-1997) den gangen. Siden har jeg lest flere bøker og hørt flere taler av ham. En profet før sin tid. Men i november 2006 fikk jeg et syn om noe av dette som var Kjell Sjöbergs visjon:

'Jeg sto på et stort kart over Europa. Plutselig blir alle de nordiske land farget blodrød. Så begynner det å flyte fire røde strømmer fra Norden nedover kartet, gjennom de europeiske landene og til Israel. Strømmene blir bredere og bredere og fylte til slutt alle land i Europa. Den vestlige strømmen gikk over Spania til Marokko og fulgte Middelhavskysten til Israel. Strømmene var mennesker som gikk med evangeliet for å re-evangelisere Europa. Strømmene hadde blodets farge. Oppdraget ville koste martyrers blod på veien tilbake til Jerusalem'.

Var dette fra Herren
eller var det noe fra mitt eget hode? Nasjonale bønnedager for Sverige i Filadelfiakyrkan i Stockholm i januar 2007 bekreftet synet. En pastor som hørte dette, sa etterpå: 'Det stemmer. Jeg har hatt presis det samme bildet'.

Planen ble å samle alle bønneledere for å søke Gud om Hans plan for Norden.

I Stockholm kom Gudrun Svensson fra Kalmar. Hun var leder for Kyrkbåtsfolket, en bønnegruppe i byen, og hun presenterte visjonen og arbeidet for sin gruppe. Gudrun ble invitert, men svarte spontant: 'Gjelder det Norden, må vi samles i Kalmar. Det er Nordens hovedstad. Det er en portstad og har nøklene til Norden!'

Selvfølgelig! Den gamle Kalmarunionen av 1397 ble underskrevet der. Det var en politisk enhet i Norden. 'Den nye Kalmarunionen' måtte skrives der. Den handler om Åndens enhet i Norden. Det er Guds plan.

La oss be fram denne enheten vi har i Jesus Kristus, - en enhet i Guds folk! Den er avgjørende viktig for vekkelse og gjennombrudd.

Guds plan for Norden. Del 1

Den norske forbederen, Gunnar Brudeli (bildet), har samlet en del profetiske ord om Guds plan for Norden. Med hans tillatelse gjengis dette materialet her på bloggen, slik at enda flere kan ha det tilgjengelig og kunne be over dette. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for det arbeidet som Gunnar Brudeli har lagt ned i det å samle dette materialet, og gi det videre til andre:

'Guds plan var en kyrka av levande stenar, av människor fylda av Guds eld... Det er Nordens kallelsesund. Gud lägger ansvaret på oss för Europas avkristnade läger. Vi har korset i våra flaggor. Gud vill, att vi skall uppleva korsets kraft i vära liv och ge den vidare till Europas millioner'. (Rolf Wiström: Guds plan för Norden, side 26 og 28)

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på hvordan Gud på ulike måter og gjennom mange ulike mennesker har vist oss sin mektige plan for Norden. Det blir et historisk tilbakeblikk på en del av det som har skjedd. Mitt ønske er at dette skal skape en forventning til hva Gud har på sitt hjerte for Norden. Han elsker våre land og våre folk. Det Gud vil gjøre, skal vi være med å be fram i våre bønner. Når ting virkelig begynner å skje, kan det være spennende å se tilbake på hva som på hva Gud tidligere har sagt og gjort.

Flaggene
Vi begynner med flaggene. De nordiske landene har kors i sine flagg. I tillegg er det korsflagg på Shetland, Orknøyene, Hebridene, England, Kalmar, Ingermanland, Bornholm, Skåne med flere. Det eldste korsflagget i Norden må være Skåneflagget (gult kors på rød duk). Dette flagget ble sendt fra pavestolen i Roma til Lund (Skåne) da erkebispesetet ble opprettet i 1103. Dette må være opphavet til korsflaggene i Norden.

Vi opplever at korset i flaggene har vært kritisert og motsagt gjennom tidene. For oss som tror, er dette et seierssymbol. Jesus seiret over Satan da Han døde på korset: 'Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset'. (Kol 2,15)

Det er nok ikke tilfeldig at Gud har gitt oss kors i flaggene. Han har en plan! Norden er et utvalgt redskap for Ham!

Takk til Herren
Må våre nasjoner velsigne Israel og være med på det seirende laget når Jesus kommer igjen. Det er vår bønn,

(fortsettes)

Når det gode blir det aller bestes verste fiende

Det er flere ting jeg liker med den nye bibeloversettelsen, blant annet Fadervår - og det er spesielt en setning jeg tenker på:

'... og la oss ikke komme i fristelse ...' (Matt 6,13)

Det er ganske annerledes enn 'led oss ikke inn i fristelse', som om det var Gud som skulle friste oss.

Det er lett å tenke at 'fristelse' er noe som har et negativt fortegn. At Gud må spare oss for å falle i synd. Men 'fristelse' kan også ha et positivt fortegn, og likevel bli galt.

Faktum er at det gode kan bli det aller bestes verste fiende!

Det gode kan føre oss bort fra det som er Guds virkelige plan med våre liv. Vi kan påta oss oppgaver som vi aldri var tiltenkt fra Guds side, eller tre inn i roller som aldri var ment for oss. Men i utgangspunkt er det ikke noe galt med dem. Det er bare det at vi fjerner oss fra det som Gud har kalt oss til, og bruker tiden på noe som hindrer oss fra å gjøre det som virkelig er vårt kall.

Derfor er det nødvendigvis en viktig bønn å be: ' ... og la oss ikke komme i fristelse'.

Å si ja til noe Gud ikke har kalt oss til kan kanskje gi oss berømmelse? At noen ser opp til oss. Det kan gi oss fremskutte posisjoner.

Men det gjelder en annen lov i Guds rike. Jesus sier det selv slik i Matt 23,11-12: 'Den største blant dere skal være tjeneren deres. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt'.

La oss be om å få se hvilken vei HERREN ønsker at vi skal gå, slik at vi kan være i Guds vilje med våre liv. Det er først da vi bærer frukt, mye frukt, og på den måten ærer Gud. Selv om det vi gjør er usynlig for andre.

Hvem eier landet Israel, del 4

Her er siste del av artikkelen til den anerkjente bibellæreren Derek Prince (bildet):

Gud gjør alt for å utelukke noen mulighet for tvil om hvem Han betrakter som eier av landet etter Skriften. Denne bestemmelsen om det endelige eierskap til landet går tilbake til opprinnelsen av menneskeheten: 'Da Den Høyeste ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes grenser etter tallet på Israels sønner'. (5.Mos 32,8)

Da Gud delte ut områder til alle nasjonene hvor de skulle bo, de land de skulle bo i, så baserte Han deres grenser på antallet av Israels barn, og det sted Han hadde utsett for dem. Med andre ord, så ble plasseringen av de andre nasjoner på en viss måte avhengig av og relatert til der Israel var plassert.

I Apostlenes gjerninger forklarer Paulus dette til folket i Athen: 'Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder'. (Apg 17,26)

Gud har ikke etterlatt noe å dette område til menneskenes avgjørelse. Han har bestemt hvor enhver nasjon skulle bo i overenstemmelse med det sted Han hadde pekt ut i forhold til Israel. Selvsagt passer ikke det alltid de andre nasjonene- Når Israel ikke er i sitt hjem, da er heller ike de andre nasjonene på en måte virkelig på sin plass. Det er for det endelig gode for alle nasjoner at Israel kommer på sin plass. Gud har arrangert tingene på den måten at ingen andre nasjoner hller i sannhet kan finne sin fulle bestemmelse inntil Israel har funnet sin bestemmelse. Det er årsaken til at det er viktig for deg og meg, som ikke er israelere, at Israel skal få sin arv. Til sist vil alle nasjoners arv bli bestemt ved at Israel er på sin rette plass. Dette er grunnen til at vi alle skulle be om fred for Jerusalem, for før Jerusalem opplever fred vil heller ikke resten av verden få fred. Vi skylder hele vår åndelige arv til en liten nasjon: Israel.

Dette er et faktum som ikke kan diskuteres. Om det ikke hadde vært noe Israel, ville det heller ikke ha vært noen patriarker, ingen profeter, ingen apostler, ingen Bibel - og det viktigste: ingen Frelser!

Hvor mye åndelig arv ville noen av resten av nasjonene ha uten dem? Akkurat ingenting! Vi står alle i gjeld til det jødiske folk. Gud sier at det er måter som vi engang må betale tilbake vår gjeld på. Min personlige overbevisning er at Gud aldri vil ta Kirken vekk fra jorden før den i det minste har anerkjent sin skyld til det jødiske folk og tatt noen symbolske skritt for å betale tilbake sin gjeld.

Ingen erstatningsteologi
Noen kristne hevder at Kirken har overtatt Israels identitet og at Guds løfter til Israel derfor nå gjelder Kirken, og ikke Israel. Men denne teorien stemmer ikke med måten Det nye testamente konsekvent bruker navnet 'Israel' på.

Ordet 'Israel' eller 'israelitter' forekommer 75 ganger i NT. I minst 70 av disse tilfellene er navnet Israel brukt på akkurat samme måte som i GT. Dette inkluderer ni tydelige sitat fra GT. I hver eneste av disse NT-sitat er meningen av navnet Israel akkurat det samme som i GT.

Kanskje finner vi fire tilfelleer i NT der apostelen Paulus bruker 'Israel' i en spesiell, avgrenset forstand for å betegne bare de israelittene som har fortsatt i troen på stamfader Abraham, og av denne grunn har anerkjent Jesus som sin Messias (se Rom 9,6-8)

Men ikke en eneste gang i NT er Israel brukt om troende som ikke er israelitter av avstamning. Og det er aldri brukt som et synonym for Kirken som helhet. I Rom 11,25-26 oppsummerer Paulus sin analyse av forholdet mellom Israel og hedningene i et omfattende budskap: 'Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst'.

Dette er det guddommelig oppnevnte klimaks som alle troende, jøder og hedninger på samme linje, skulle be og arbeide for sammen.

Hvem eier landet Israel, del 3

Her fortsetter artikkelserien skrevet av den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince (bildet):

Dersom vi tror at Bibelen er Guds ord, kan det ikke bli tilbake noen tvil om Guds hensikt for landet. Videre, ingenting er blitt forandret i Guds hensikt fra tiden da dette var talt inntil denne tid av gjenopprettelse som var forutsagt av Jeremia:                  

'Skriv alle de ord jeg har talt til deg, i en bok! For se, dager kommer sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas, fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg ga deres fedre, så de kan ta det i eie'. (Jer 30,2-3)

Jeg kan rett og slett ikke forstå hvordan det kan være noe spørsmål om meningen med disse ordene. Det er bare et sted på jorden som kan svare til beskrivelsen: 'det land jeg ga deres fedre til eie'. Det er det land som i dag igjen blir kalt Israel.

Komme til deres eget land
Gud alene har rett til å bestemme hvem dette landet tilhører og det Han har bestemt forblir uforandret for alle de varierende hendelser i historien. Dette er klart stadfestet av profeten Esekiel:

'Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene ... Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land'. (Esek 36,17-24)

Det var ders eget land da de gjorde det urent, og når Gud bringer dem tilbake sier Han at det er deres eget land. Det guddommelig utnevnte eierskap av landet har ikke blitt forandret gjennom århundrene. Nøyaktig det samme språk er brukt i Amos:

'Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og drikke deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det land som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud'. (Amos 9,14-15)

(fortsettes)

Hvem eier landet Israel, del 2

Her fortsetter artikkelserien skrevet av den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince, som ses på bildet sammen med sin kone Ruth, som var jødinne:

Gud har ikke glemt at landet Israel er blitt delt opp av hedenske herskere og kongedømmer. Gud bruker ordet 'Mitt' i to forbindelser: 'Mitt folk Israel' og 'Mitt land Israel'. I hvert tilfelle identifiserer Han seg selv med dem på en spesiell måte.

Når vi nå har sett at det er Guds land, må vi anerkjenne at Gud klart og ugjenkallelig har gitt landet til Abraham, Isak og Jakobs etterkommere til evig tid. I 1.Mosebok sier Han til Abraham: 'Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du bor om fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud'. (1.Mos 17,7-8)

Gud lover å gi hele landet til Abraham og han etterkommere til evig eie. Det er opprettet ved en Guds pakt og Gud erklærer i Salme 89,35 at Han aldri vil bryte sin pakt.

Siden sier Han til Isak: 'Opphold deg i dette land (landet Israel) en stund. Jeg vil være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse land, og jeg vil holde den ed jeg har lovt Abraham, din far. (1.Mos 26,3-4)

Evig pakt
Senere utvider Gud det samme løfte til Jakob: 'Og det land som jeg ga til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet'. (1.Mos 35,12)

Legg merke til at løftet går gjennom en viss, spesiell linje - fra Abraham til Isak og videre til Jakob og hans etterkommere. I Salme 105 bruker salmisten den følgende term for å beskrive omfanget av Guds engasjement for dene hensikt: pakt, ord, påbud, ed, dekret og pakt til evig tid.

Det er ikke noe språk brukt i Bibelen som kan gi et sterkere trykk på Guds engasjement. 'Han er Herren vår Gud. Hans dommer er over all jorden. Til evig tid minnes Han sin pakt, det ord Han fastsatte for tusen slekter, Hans pakt med Abraham, og Hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett (dekret) for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kana'ans land til arv og eiendom (Salme 105,7-11)

(fortsettes)

Hvem eier landet Israel, del 1

På bloggen i dag kan du lese første del av en ny artikkelserie. Den er skrevet av den anerkjente bibellæreren Derek Prince (bildet), som døde i Jerusalem i 2003. Derek Prince ble utdannet ved Storbritannias beste universiteter. Mens han tjente i den britiske hæren under 2.verdenskrig, opplevde han et livsforvandlende møte med Jesus. Etter det innvidde han sitt liv til undervisning og studier av Bibelen:

Det har vært en mengde misforståelser blant alvorlige kristne når det gjelder Guds behandling av Israel. Jeg tror ikke denne misforståelsen er helt naturlig. Jeg tror det er en åndelig makt bak den. Satan er veldig opptatt med å holde Guds folk uvitende om hva som er Hans hensikt med Israel, for vi skal spille en rolle i denne hensikten. Konsekvensen av dette er at Satan motsetter seg at vi skal få en forståelse og slik vi kvalifisert til å spille vår rolle i det som Gud gjør.

Hvem eier landet?
Jeg vil håndtere dette med to vanlige hensikter som ofte kommer opp i forbindelse med Guds hensikt med Israel. Det første er: Hvem eier landet Israel? Dere vil høre en mengde alvorlige kristne foreslå at det er urettferdighet involvert i at Israel blir gjenopprettet i landet. Vel, jeg er enig i at det har vært en stor mengde lidelse for mange forskjellige folk. Jeg tror jeg kan si det, for min første kone og jeg og våre adopterte døtre bodde i Jerusalem under den perioden da staten Israel ble grunnlagt. I løpet av få måneder måtte jeg med min familie flykte ut av vårt hjem to ganger midt på natten, og vi kunne ike ta mer med enn oss enn det vi kunne bære med våre hender, for våre liv var i fare.

Den første gangen var det Den Arabiske Legion som var Jordans offisielle bevæpnede styrke, og teoretisk en del av Jerusalems sikkerhetsstyrker på den tiden, som hade planlagt å angripe vårt hjem og sannsynligvis slakte våre jødiske døtre midt på natten. Vi gikk ut kl ni på kvelden, og det var den siste gang vi så hjemmet vårt.

Så det har vært lidelse involvert i gjenoppbyggingen av Israel. Dette kan jeg med letthet anerkjenne. Men at Gud gjør noe urett, det går jeg ikke med på. Gud er langt mer rettferdig enn vi er. Det virkelige spørsmålet, tror jeg, er Guds suverenitet. Har Gud rett til å tildele visse områder av jordens overflate til visse folkegrupper? Dette vil jeg ikke svare på ut fra mitt eget sinn. Jeg vil se på hva Gud har å si om eierskapet til landet. Men la oss først se på hva Skriften sier om hele jorden:

'Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, verden og de som bor der'. (Salme 24,1)

Gud sier mange ganger at Israel er Hans land. Han kaller det spesielt: 'Mitt land'. Her enn på alle andre territoriale steder på jorden har Gud lagt et spesielt krav - for sine suverene hensikter - til den lille stripen av territorium som er Israel. I Esekiel advarer Han inntrengerne fra nord:

'I de siste dager skal det skje, da lar jeg deg komme over mitt land, for at folkene skal lære meg å kjenne, når jeg for deres øyne helliger meg på deg, Gog!' (Esek 38,16)

Igjen erklærer Gud i Joel:

'For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israels folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningene og delte mitt land'. (Joel 3,6-7)

(fortsettes)

Vårt korsmerkede flagg og Guds plan for Norge

Finnes det noe vakrere enn vårt korsmerkede flagg, en slik blendende vakker 17. mai, med nysprettet bjørkeløv og feststemte glade mennesker?

Tenk at våre nordiske land skulle få korset i sine flagg. Det er et sterkt vitnesbyrd om den arven vi har fått, og som det er vårt kall å bringe videre.

Spørsmålet er jo hvor lenge vi får lov til å ha korset i vårt flagg, før noen krever å få det fjernet fordi det er diskriminerende mot andre religioner. Den dagen kommer nok, kanskje den ikke er så langt unna. Det er jo så mye annet som forbindes med den kristne tro og vår kristne arv, som også skal fjernes.

La oss takke Gud i dag for friheten, for det vakre landet vi bor i, og la oss samtidig be om at Norge som nasjon må komme inn i den plan Gud har for oss. Hos profeten Esekiel leser vi:

"Da så jeg, og se, en vind kom som en storm fra nord, en stor sky med flammende ild som sluttet rundt seg selv." (Esek 1,4)

Måtte vi være som en storm fra nord, en stor sky med flammende ild, måtte vi bære pinseilden videre!

Bønnepioneren Kjell Sjöberg skrev:

"Guds plan med Norden er å få gjøre den til en evangeliseringsbase for Europa. Reddningen for våre nasjoner ligger i å utføre de oppdrag som Herren har planlagt for oss. Er vi inne i kallet finnes det også en beskyttelse for kallet. Herren vil berge inn den siste generasjonens ungdom for at skarer med evangelister og evangeliseringsteam som utgå fra dem." (Fra en konferanse for Norden i Oslo 5.-7. desember 1986)

I dag ber jeg om at Norge må komme inn i Guds plan for denne nasjonen.