Vi kan legge planer i god tro. Så hender det at det vi planlegger går i vasken. Selv om det var aldri så godt planlagt. Av og til tror jeg det skyldes at Gud forhindret det, og vi ble spart for noe vi ikke forstod konsekvensene av. Det gode kan nemlig bli det aller bestes verste fiende.
Jeg tenker på hva jeg kan ha blitt spart for. Selvsagt forstår jeg ikke alltid hva det kan være med det samme, men man ser det ofte i ettertid. Da ser man tilbake i takknemlighet for at man IKKE fikk bønnesvar. Eller at avtaler, for eksempel, ikke ble noe av.
Jeg er så takknemlig for at Gud har den hele og fulle oversikten og jeg ønsker at Han skal skrive min historie. Det jeg finner på er ikke alltid så bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar