Tungetalen som bønnespråk, del 2

I 1.Korinterbrev kapittel 14 gir apostelen Paulus en god og praktisk undervisning om det særpreget som tungetalen har:

1. "Den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud." (v.2)

2. "... han taler hemmeligheter i Ånden." (v.2)

3. "Den som taler med tunger, oppbygger seg selv." (v.4)

4. "For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber..." (v.14)

Av dette kan vi slutte at tungetalen først og fremst er ment for vårt eget personlige bønneliv. Den kan også brukes i menighetssammenheng, men da legger apostelen til grunn en forutsetning: tungetalen må tydes.

"La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det." (v.13)

Apostelen Paulus selv talte i tunger: "Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle." (v.18)

Og det var et ønske hos ham "at dere alle talte med tunger..." (v.5)

Når vi ber med tunger, så er det ikke vår forstand som ber, men vår ånd. Det ånden vår ber er hemmeligheter i Ånden. Dette samsvarer godt med det Paulus skriver om helt i begynnelsen av dette brevet:

"Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. For oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,9-10)

I det siste har jeg tenkt mye på et ord vi finner i Ord 20,5, som passer godt i denne sammenhengen:

"Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann kan dra det opp."

Hjertet vårt - eller vår ånd - er en bolig for Den Hellige Ånd. Når vi ber med vår ånd, drar vi opp dette dype vannet. Ber vi i tunger forløser vi med andre ord hemmelighetene i Ånden, som Paulus taler om i 1.Korinterbrev. Vi vet jo ikke alltid hva vi skal be om eller hvordan vi skal be for å be rett, men Den Hellige Ånd vet: "For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan rommes i ord." (Rom 8,26)

Ofte når jeg ber for mennesker, for eksempel de som kommer fram i en forbønnslø, så ber jeg i tunger inne i meg, og så ber jeg ut de ordene som formes på mine lepper, og ofte er det slik at det er ord som går rett inn i livene til de jeg ber for. Hva er dette? Det er å hente opp dypt vann fra mitt hjerte, min ånd. Den Hellige Ånd viser meg hva jeg skal be på norsk. Jeg kjenner ikke hemmelighetene, Den Hellige Ånd gjør.

(fortsettes)