Det finnes en lære utbredt i visse sammenhenger hvor det hevdes at evangeliene bare er for jødene, ikke for de kristne. Snakk om feilskjær! Ikke noe merkelig at man kjører av veien når det viktigste av alt - det som handler om Jesu liv og lære - blir nedvurdert og ansett som ikke relevant for oss.
Påstanden er også så absurd at det er merkelig at noen biter på dette, men det gjør de. Det ville jo bety at alt det Jesus har å si om etterfølgelsen, om Guds rike, om frelsen, Hans lidelse, død og oppstandelse, ikke angår oss - for dette er kun til jødene.
Andre går ikke så langt som å skrote evangeliene, men de hevder at Bergprekenen ikke gjelder vår tid, men et fremtidig Tusenårsrike. Merkelig. Det som kjennetegner et kommende Tusenårsrike er at det er fred på jord. I Bergprekenen sier Jesus at de som stifter fred er salige. Hva skal man med fredsstiftere om det er fred over alt? Men det er bekvemmelig å ha et slikt syn. Da slipper man å forholde seg til det radikale budskapet i Bergprekenen.
2018 er for meg evangelienes år. Hver søndag jeg skal preke, og jeg ikke har fått oppgitt et spesielt tema, velger jeg å preke over en evangelietekst, gjerne søndagens prekentekst. Det er fantastisk flott å følge kirkeårets tekster. Det gir variasjon og man får frem bredden i Guds ord. Følger man dem er det ikke så lett å bli ensporet i sin forkynnelse. Det er lett å falle for fristelsen å forkynne det man selv er opptatt av. Noen predikanter har fem-ti emner de stadig gjentar.
Men vi er kalt til å forkynne hele Guds råd, jfr Apg 20,27:
"For jeg har ikke holdt noe tilbake. men forkynt dere hele Guds råd ..."
Til hele Guds råd hører både Det gamle- og Det nye testamente.
Når vi feirer gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet leser vi alltid kommende søndags tekster, og vi reiser oss alltid når evangelieteksten leses. Det for å markere at det er Jesu egne ord vi leser, og de har vi ekstra ærbødighet overfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar