Det er også viktig å huske på at tungetalen bare er en måte å be på. Som Edin Løvås sa ved en anledning:Bønnens hus har mange rom! Ikke alle taler i tunger. Det sier også Skriften: "en får ulike slag av tungetale ..." (1.Kor 12,10) og 1.Kor 12,30: "Taler alle i tunger?", underforstått: nei.
Men vi har alle én ting til felles: "alle fikk vi vi én ånd å drikke." (1.Kor 12,13)
Apostelen Paulus slår fast at Den Hellige Ånd "deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil."
Dermed er ikke tungetalen noe bevis på noen større åndelighet enn andres. Det er ikke noe vi får etter fortjeneste. Det er en NÅDEGAVE.
Den episkopale presten, Dennis Bennett, som ble en av pionerene i den karismatiske vekkelsen, skriver dette i sin bok: Den Hellige Ånd og vi, som han skrev sammen med sin kone, Rita:
"Ytringens gaver - tunger, tydning og profeti - er ikke til for å lede våre liv, men de er til for å åpenbare Gud for oss og hjelpe oss til å komme Ham i møte. De er til for å gjøre oss Gudvendte og for å gi oss en sunn frykt (ærefrykt) for Herren." (Dennis og Rita Bennett: Den Hellige Ånd og vi. Filadelfiaforlaget, side 93)
Tungetalen kan berike en kristens bønneliv. Det har jeg selv, og mange med meg erfart. Taler man ikke i tunger kan man be om det! Vi burde alle følge oppfordringen til Paulus i 1.Kor 14,1:
"Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med IVER..."
Med andre ord: vi burde AKTIVT søke dem.
I en tid hvor vi mer enn noe annet trenger ÅPENBARINGSKUNNSKAP trenger vi nådegavene. Jesu bror, Judas, skriver i sitt brev:
"Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp ved deres høyhellige tro under stadig bønn i Den Hellige Ånd." (Jud v.20)
Tungetalen skal en dag bli borte (jfr 1.Kor 13,8). De hører til det dennesidige. Men vi er ikke der ennå. "Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt." Da skal også kunnskapen bli borte og profetgavene forsvinne. Da trengs de ikke mer.
Men vi er ikke i himmelen ennå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar