De siste dagene har en setning fra en gammel kveldsbønn levd sitt eget liv i meg: 'Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått..."
Så sant det er! Tenk på alt som vi 'har fått. Et liv, et hjem, en familie. Brød, klær, venner. En frelser, evig liv. Fred og frihet. Bibelen.
Nå - i dag - med 23 kalde grader når jeg våkner - takker jeg for vedovnen vår og ved til å varme opp huset. For den varme tekoppen, for genseren jeg fikk i gave. For at jeg lever, selv om kroppen krangler, muskler som er stive og lite bevegelige og smertene er intense, og jeg er ustø.
- Takk for alt som jeg har fått!
Jeg har lært at jeg kan komme frem for Gud med alle ting: "Vær ikke bekymret for noe. men la i alle ting bønnemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk." (Fil 4,6)
"... og bønn med TAKK."
Der har vi det! Takknemlighet.
Vi har så mye å takke for.
Hva har du å takke for i dag?
La oss være veldig konkrete og praktiske i vår takksigelse til Gud i dag.
Men jeg er ikke enig med Margrethe Munthe i alt hun har lært oss å be om og takke for. Det er en linje i denne bønnen som ikke er sann, og som har skapt så mye vondt og usikkerhet i mange barns liv. Vi har lært barna å be:
"Kjære Gud, gå aldri fra meg ..."
La det være sagt klart og tydelig: GUD GÅR ALDRI FRA ET BARN!
Han har til og med engler som passer på dem og Guds rike hører slike til.
Så når barna våre var små lærte vi dem dette:
"takk at du går aldri fra meg."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar