Munken som ville ta vare på de jødiske røttene

I dag feirer vi minnet om en viktig skikkelse i den keltiske kirken: hellige Colman. Den irske munken etterfulgte Aidan og Finan som biskop av Lindisfarne. Han var biskop der i årene 661 til 664. På synoden i Whitby tok han parti med kelterne, som erklærte sin lojalitet til apostelen Johannes som hadde det synet at de skulle fortsette å feire påsken etter den dateringen jødene fulgte.

Slik hadde nemlig den keltiske kirke alltid gjort. Colman ble derfor svært overrasket over utfallet fra synoden, som valgte å følge Romerkirkens datering og ordning for påsken.

Han trakk seg derfor tilbake til Iona. Han var ikke alene om det. En stor gruppe engelske og irske munker gjorde det samme. Sammen med dem var det også 30 munker med hjemstavn i Northumbria. Ingen av dem ville implementere den romerske ritusen og underlegge seg dem.

Noen år etter vendte Colman sammen med munkene tilbake og reiste til sitt hjem på vestsiden av Irland. Der grunnla han en kommunitet i Inis Bofin på vestkysten av Irland i år 667. Munkene som kom fra Nortumbria trivdes godt, men de klaget over at de irske munkene hver sommer la ut på en reise ut på landsbygda, og dermed ikke var hjemme til å hjelpe til med innhøstingen. Det førte til at Colman bygget et eget kloster til munkene fra Northumbria i Mayo i innlandet av Irland.

Colman døde i 670-årene. Vi vet ikke akkurat når.

Billedtekst: Hl.Colmans katedral.