Om å feire gudstjeneste til Guds ære

Jeg går rundt og tenker på hvor priviligert og heldig jeg er. I over fem år nå har jeg ledet gudstjenester hver uke i Kristi himmelfartskapellet. Det er et stort gledes- og takkeemne. Størst av alt er å få dele fellesskap med en gruppe menn og kvinner som trofast kommer torsdag etter torsdag. Vi kommer fra forskjellige sammenhenger, men vi har troen på Jesus sammen. Vi bekjenner våre synder, vi synger og vi ber, vi lytter til lesningen av Guds ord, og sist, men ikke minst, vi feirer Herrens måltid sammen. Dette fellesskapet klarer jeg meg ikke uten.

Nå og da har vi besøk fra folk som reiser ganske langt for å komme hit. I går kom en fra Oslo, og en fra Asker. Så godt å se dem igjen. Det er et stykke vei å kjøre. En av dem hadde med seg et vakkert ikon malt av ikonmaleren Sven Aasmundtveit (bildet). Vi har to av hans ikoner hengende i kapellet, sammen med et vakkert ikon malt av ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth. Gjesten fra Oslo hadde nylig kjøpt det vakre og spesielle ikonet med Maria og den korsfestede Kristus, og ville ha det velsignet. Hvilket privilegium! Som prest er det noen ting som det virkelig er en glede å få gjøre. En av dem er å velsigne et ikon.

Under bønn velsignes ikonet idet vi tegner det med korsets tegn, slik at ikonet kan være det som det er ment å være: til velsignelse, som et vindu mot evigheten.

Nei, vi tilber ikke ikoner. Ikonet, som er skapt i kjærlighet og gjennom bønn, kan hjelpe oss til å konsentrere oss når vi ber. Vi kan la våre øyne hvile på dem og de kan på sin stillferdige måte forkynne Kristi uendelige kjærlighet til oss.

Jeg gleder meg over begge ikonmalerne vi har ikoner av i Kristi himmelfartskapellet. Vi kjenner deres liv, og vet at de bare har et ønske: ære Gud. Det gjør de blant annet gjennom å male ikoner.

Vi er alle ikoner. Kristi bilde finnes i oss.

Min daglige bønn er at Kristi bilde i meg skal bli tydeligere.

Så ser jeg frem til neste torsdag, og torsdagen deretter og deretter. Til å feire gudstjeneste. Til å tjene Gud. Finnes det noe større, noe mer meningsfullt? Ikke som jeg kjenner.