Det er så mange positive sider ved Billy Graham som nå trekkes frem etter hans død. Den profilerte forfatteren Frank Viola har funnet frem igjen tre sitater, som kanskje ikke er så kjente, men som er vel verd å tenke over:
1) I det Billy Graham så tilbake på en lang historie med taleoppdrag og reiser, kom han med følgende kommentar: "Jeg ville ikke ha tatt på meg så mange taleoppdrag, heller ikke de tingene som jeg gjorde gjennom årenes løp som jeg egentlig ikke trengte å gjøre - vielser, begravelser og innvielser av bygninger, slike ting ... Jeg ville også styrt unna politikk. Jeg er takknemlig for de mulighetene Gud gav meg til å tjenestegjøre overfor mennesker i høye stillinger, mennesker i maktstillinger har åndelige og personlige behov som alle andre, og ofte har de ingen å snakke med. Men når jeg ser tilbake, vet jeg at jeg noen ganger tråkket over streken, og jeg ville ikke gjort det samme nå." (Sitert fra Christianity Today, 21.januar 2011).
2) Dette er Billy Grahams forutsigelse om hvordan det fremtidige kristne landskapet vil se ut. Han kom med uttalelsen i 1965, og det skjer foran våre øyne nå: "Store mengder kristne som tilhører kirken beveger seg mot et punkt hvor de kan komme til å avvise den institusjonen vi kaller kirke. De vender seg til enklere former for gudstjenester. De hungrer etter en personlig og levende erfaring av Jesus Kristus. De ønsker en hjertevarm personlig tro. Om ikke kirken raskt gjenoppdager Bibelens autoritative budskap, vil vi være øyenvitner til et spektakulært høyt antall mennesker, vi snakker om millioner, som vil gå ut av den institusjonelle kirken for å finne åndelig mat." (Sitert i boken Verden i flammer, side 79-80)
3) Her svarer Billy Graham på hva han ville ha gjort om han var en lokal pastor i stedet for en omreisende evangelist. Jeg synes svaret er briljant og samsvarer med måten både Jesus og Paulus trente sine medarbeidere: "Jeg tror at noe av det første jeg ville gjøre var å samle en gruppe på åtte til 12 menn rundt meg som møttes en gang i uken noen få uker, og som var villig til å betale prisen. Det ville koste dem noe både i tid og bestrebelser. Jeg ville delt med dem alt jeg hadde lært, over en periode på noen år. Da ville jeg faktisk ha 12 ledere blant lekfolket som igjen kunne lære opp åtte til 12 personer. Jeg kjenner til et par menigheter som gjør dette, og det har revolusjonert menigheten. Jeg tror at dette var noe Kristus satte igang. Han tilbrakte mesteparten av tiden sin sammen med 12 menn. Han tilbrakte ikke mesteparten av tiden sin med de store folkemengdene. Faktum er, synes det for meg, at når Han hadde de store folkemengdene var resultatene ikke så store. De store resultatene, synes det for meg, kom med de personlige samtalene og tiden Han tilbrakte sammen med de 12." (Sitert fra Christianity Today, 13. oktober 1958).
Billedtekst: Billy Graham sammen med sin elskede Ruth, og som alltid, med en oppslått Bibel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar