Visst skal våren komme!

Her vi bor holder vi på å 'snøge inne', som vi sier det på dialekten her. Det føles nesten som vi er tilbake i mine barndoms vintre. Jeg husker dem slik, med mye snø. Veldig mye snø. Hvordan vi skal få ryddet taket både på huset og garasjen vet jeg ikke. Verken May Sissel eller jeg har krefter til noe slikt.

MEN - en venn av meg, bosatt i Frankrike, kan fortelle meg at han har vært ute og plukket vårblomster. Liljer, og tulipanene blomstrer. Jeg har sett bildene, så jeg vet at han ikke tuller med meg!

For her hjemme er det vanskelig å tro noe slikt.

Men visst skal våren komme! Det er noe sterkt symbolsk over det.

Og i morgen - 2. ferbruar - feirer vi Kyndelsmesse. Vi feirer den litt på forskudd i Kristi himmelfartskapellet i kveld. Kyndelsmesse feires til minne om Jesusbarnet som bæres frem i tempelet i Jerusalem, 40 dager etter fødselen.

Denne festen i kirkeåret var opprinnelig feiret til minne om den gamle Simeon og Jesusbarnet. Historien kan leses i Luk 2,25-40. Gamle Simeon var en vekter i ordets rette forstand. En som våket over løftene i Guds ord og som minnet Gud på dem.

Når skal løftet ditt om Frelseren oppfylles?

Simeon ventet tålmodig og med forventning. Han har ett og annet å lære oss på det området. I hvert fall meg. Jeg vil også være en som minner Gud på Hans løfter.

Det er tradisjon for å invitere venner til et godt måltid mat på Kyndelsmesse. Du rekker det siden jeg minner deg på det dagen i forveien! Vårfornemmelser og spontanitet hører sammen.