Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 5

 Har du noen gang undret deg over hvordan Herren trener sine tjenere for de harde og tøffe oppgavene som ligger foran dem? Det kan synes som om Guds profeter trer plutselig fram på scenen, men det er bare tilsynelatende. Bak profetrøster som Amos, Jesaja og Elia, ligger det år av forberedelser. Vi finner et godt eksempel på dette i livet til profeten Elia: "Og tisbitten Elia, en av dem som var flyttet inn i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står ansikt til ansikt med..." (1.Kong 17,1) Elia hadde tilbragt år av forberedelse i Herrens fortrolige råd. Det er den skjulte treningstiden som gjelder, før man trer fram med det budskapet Herren har gitt oss. Vi må først høre Gud tale, før vi åpner vår munn. Innen profetene i Det gamle testamente trådte fram, hørte de Herren brøle som en løve: "Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem." (Amos 1,2) Kjell Sjöberg forteller om en hollandsk forkynner, som i en åpenbaring hørte Herren si: 'Min Ånd brøler etter profeten Elia.' I dag ser Gud etter følgende: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,30)  

Profeten Elia står foran den onde kongen Akab. De er motpoler. Kong Akab var en mann, som har gjort mer for å påkalle Herrens vrede, enn noen annen før ham, 1.Kong 16,30-34 og 21,25. Vi kan gjerne kalle ham et 'anti-gudsmenneske'. som har gitt seg helt i avgudenes tjeneste. Akab er frafallets menneske. Elia er det gjenopprettede gudsmenneske.

Når det frafallne anti-gudsmennesket trer fram, strever hele skapningen etter likevekt, etter at det gjnopprettede gudsmennesket skal stå fram. Det er derfor Elia trer fram i den aller mørkeste tiden, en antikristelig tid.

Gjenopprettelse som begrep i Bibelen, betyr å tilbakeføre alt til sin opprinnelige skikk, slik som Gud hadde gjort det fra begynnelsen av. 

1. Elia har et gjenopprettet gudsforhold. Han vet, at han er Herrens tjener. Han kjenner Herren og hans vilje. 

2. Elia opptrer som Herrens representant. Han har fått autoritet fra Herrem.

3. Elia råder over skapelsen gjennom bønn. Han ber og regnet stanser opp. Han ber igjen, og det regner. Denne rettighet ga også Gud til det første mennesket: "Og Gud velsignet det og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden." (1.Mos 1,28)

4. Elia har et gjenopprettet bønneliv. Han uttaler i sin bønn det som Herren senere utfører. Når han ber, så er Herrens ord i hans munn, 1.Kong 17,21-24. Elia gikk inn i et ansvar for sin nasjon i sin bønn. Når han ba om at det ikke skulle regne på tre år og seks måneder, så var det en bønn, som gjaldt hele nasjonen. Han utfordret hele den antikristelig staten med et gudstegn for å føre folket fram til det avgjørende veiskillet.

5. Elia var utrustet med åndelige gaver. Han har kraftgjerningenes gave og den profetiske gaven. Som gjenopprettede mennesker er vi et tempel for Den Hellige Ånd, og Åndens gaver skal virke gjennom oss.

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 3

Den kristne forsamlingen skal være tro mot evangeliet og den profetiske rollen den spiller i verden. Forsamlingen er profetisk når den i sannhet blir det kristne fellesskapet, som åpenbarer Guds rikes natur og Jesu Kristi sinnelag. Når den fortsetter å gjøre Jesu gjerninger, fullfører den Rikets oppgaver. Daniels bok gir oss et godt eksempel, på hvordan en liten jødisk koloni i Babylon ble formet gjennom profeten Daniel og hans tre venner. Det var et sammenvevd fellesskap. De representerte en annen livsstil. De levde i et bønnefellesskap, hvor ulike gaver vokste fram: visdommens gave, tydningens gave. Daniel tydet drømmer. Daniel fikk en profets tjeneste, og hans venner støttet ham i forbønnstjenesten.

Vi kan si at Daniel og hans venner var himmelrikets motkultur i Babylon. Takket være sitt fellesskap og Guds beskyttelse kunne de overleve fangenskapsperioden som seiersvinnere. 

Profeten Daniels bok består av 12 kapitler, og hele Nordens 'bønne-apostel', Kjell Sjöberg, forsøkte i sin tid å finne nøkkelord for hvert av disse kapitlene, ett ord som beskriver denne verdens rike. Så satte han opp det bibelske motstykke:

Kap.1: I stedet for indoktrinering i denne tidsalders vesen tror vi på et åndelig fellesskap, som fostrer oss til åndelig modenhet.

Kap.2: I stedet for oppløsning skal vi leve i gjenopprettelse.

Kap.3: I stedet for avgudsdyrkelse skal vi tilbe den eneste sanne Gud.

Kap.4: I stedet for stolthet skal vår personlighet preges av ydmykhet.

Kap.5: I stedet for bespottelse holder vi Gud for hellig.

Kap.6: I stedet for misunnelse og intriger består Guds rike av kjærlighet og oppmuntring.

Kap.7: I stedet for Villdyrets natur preges Guds rike av Lammets natur.

Kap.8: I stedet for opprør er Guds rike et rike av lydighet og underordning.

Kap.9: I stedet for Guds forbannelse har Guds rike en forbønnstjeneste.

Kap.10: I stedet for åndefyrster i mørkets rike får vi samarbeide med engler i lysets rike.

Kap.11: I stedet for kaosmaktene får vi leve i fredsriket.

Kap.12: I stedet for undergang tror vi på oppstandelse.

fortsettes
 

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 1

 Den siste tiden har jeg tenkt så mye på han som ble kalt, 'Gutteprofeten' fra Kara Kala i den russiske delen av Armenia. Det er Demos Shakarian, grunnleggeren av Full Gospel Businessmen International, som forteller om ham. Han var bare en liten gutt da Herren begynte å fortelle ham om en forfølgelse som skulle komme mot de kristne i hjembyen hans, Kara Kala. Gutteprofeten forutså en tragedie, da hundretusentalls skulle bli drept. Gutteprofeten oppfordret dem til å gjøre seg rede til å flykte en dag. I et syn hadde han sett et kart som viste flyktruten - den sluttet på østkysten av USA. Men de skulle fortsette til det nye landets vestkyst. Der skulle Gud velsigne dem og gi dem framgang.

Femti år senere fikk gutteprofeten, som nå var blitt voksen tilkjennegi, at nå var tiden inne, da synet han hadde sett skulle gå i oppfyllelse. Armenerne fikk beskjed: "Flykt til Amerika! Alle som blir igjen vil bli drept." En gruppe pinsevenn-familier lyttet til den profetiske tiltalen, og valgte å handle på den. Året 1914 begynte en forferdelig skrekkperiode for det armenske folket, da to tredjedeler ble drept. Over en millionmennesker ble drept, deriblant alle kristne fra byen Kara Kala. De hadde fått den profetiske advarselen, men valgte å overse den. Demos Shakarians farfar solgte gården sin i 1905. Han valgte å lytte til det profetiske budskapet, og på den måten reddet han familien sin. 

Åndens tid, som er nå, kommer til å være profetisk, fordi så mye av profetiske i Guds ord kommer til å gå i oppfyllelse. Derfor må Guds forsamling i endens tid bli profetisk for å kunne orientere seg i en tid av kaos. I oppbruddstider blir profetrøstene ekstra viktige, og i den profetiske forsamlingen ligger Guds plan for å overleve i vanskelige tider. 

Når det gjelder Krist sanne forsamling, den forsamlingen som holder fast ved Guds ord, har Jesus gitt et løfte:..."Jeg vil bygge min menighet, OG DØDSRIKETS PORTER SKAL IKKE FÅ MAKT OVER DEN." (Matt 16,18)

Derfor tror jeg på en gjenopprettet og seirende forsamling i endens tid, og jeg tror på profettjenestens gjenopprettelse. 

"Den profetiske forsamlingen studerer og gransker det profetiske ordet for å kunne orientere seg i den dystre villmarken, som den nå værende tidsalder utgjør, og for å ha målet om Guds rike klart i sikte," sier hele Nordens 'bønneapostel', Kjell Sjöberg. Og apostelen Peter skriver: "Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter." (2.Pet 1,19)

fortsettes

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 5

 "Åndens tid kommer til å være profetisk," skrev den svenske forbederen Kjell Sjöberg (billdet) i sin banebrytende bok: 'Den profetiska församlingen', utgitt av forlaget Salt & Ljus i 1982. Boken er også utgitt på engelsk, og innholdet er godt kjent og verdsatt blant både nordiske og europeiske forbedere. Sjöberg, som jeg var så heldig å treffe flere ganger personlig, var et stort forbilde for meg. Han skriver videre: "Årsaken er at så mye av det profetiske fra Guds ord kommer til å gå i oppfyllelse. Forsamlingen trenger å være profetisk slik at en kan orientere seg i en tid av kaos. I oppbrudds og pilegrimsstadiet blir profetrøstene spesielt viktige."

"Den profetiske forsamlingen studerer det profetiske ordet for å kunne orientere seg i den dystre villmark, som den nåværende tidsalderen utgjør, og for å ha målet om Guds rike klart i sikte," skriver Sjöberg før  han gir fire kjennetegn på den profetiske forsamlingen:

1. Forsamlingen er profetisk, når den skaper og opprettholder en forsonet og forsonende fellesskap av troende.

2. Forsamlingen er profetisk når den gjenkjenner, og utpeker en virkelige fienden.

3. Forsamlingen er profetisk når den fornekter verdens definisjon av makt og utøvelse av makt

4. Forsamlingen er profetisk når den arbeider for rettferdighet i samfunnet,

fortsettes

Profetiske ord fra bønnekonferansen på Karmelfjellet i 1986, del 1: Ordfaste

Av Bjørn Olav Hansen (c)
I flere år hadde jeg i mitt eie notater fra en profetisk bønnesamling på Karmelfjellet i 1986. Men så ble de borte, og jeg har lett etter dem ganske intensivt i flere perioder, uten å finne dem igjen. Jeg har hatt en uro etter å finne dem igjen, fordi jeg tror Herren har noe spesielt å si oss gjennom det som ble delt der. Derfor har jeg de siste ukene bedt spesielt om at Herren måtte lede meg slik at jeg enten fant dem igjen eller kom over noen som kunne ha en kopi, I går fikk jeg et forunderlig bønnesvar, og nå sitter jeg med alle dokumentene. Jeg skal forsøke å oversette mest mulig av det som ble delt på Karmelfjellet i Israel i 1986, og jeg dedikerer det til alle forbedere som er våkne i en tid som vår. Det er også interessant å se på hvordan disse profetiske budskapene har gått i oppfyllelse siden da: 

Den profetiske bønnesamlingen på Karmelfjellet i 1986 samlet menn og kvinner med profetiske tjenester fra mer enn 40 nasjoner rundt om i verden. De ble invitert til å ta med seg en betrodd forbedrer, slik at det var noen som kunne be med dem på sitt eget språk. Målet var å dele det hver av dem hørte fra Gud i sin egen nasjon, og for det andre å vente på Herren i fellesskap, for å forstå hva Gud sa til sin kirke og til nasjonene på midten av 1980-tallet.

En samling i Jerusalem uken etter var åpen for kristne over hele verden for å komme sammen for en uke med undervisning med stort fokus på budskapet til de bibelske profetene og deres relevans for i dag. Et annet formål var å høre fra dem som hadde vært på Karmel uken før. 

Målet med Karmel-samlingen var å dele det hver enkelt av oss hørte fra Gud, og å vente på Herren kollektivt.

Disse to hendelsene var et resultat av samtaler mellom en rekke forbønnsledere og andre med  profetiske tjenester. En liten gruppe på syv ledere tok det overordnede ansvaret for å ringe og organisere de to arrangementene. Det var Johannes Facius (Danmark), Clifford Hill (England), Cecil Kerr (Nord-Irland), Lance Lambert (Israel), Steve Lightle (USA), Gustaf Scheller (Sveits) og Kjell Sjöberg (Sverige).

Karmel-samlingen ble holdt på Yaarot Ha'Carmel, opprinnelig bygget som et helbredelses- og rehabiliteringssenter for overlevende fra det europeiske Holocaust. Den ble gitt av den tyske regjeringen som en del av deres reparasjoner etter andre verdenskrig. Antallet Holocaust-overlevende som hadde rett til å bruke fasilitetene ble redusert, så det ble gradvis forvandlet til et hotell. Vi var de første kristne noensinne som brukte bygningen, og det bodde rundt 20 eldre jødiske menn og kvinner der. Bygningen var i en isolert posisjon på den østlige toppen av Karmelfjellet ikke langt fra stedet der vi tror at Elia konfronterte Ba'als profeter (1. Kongebok 18), med dens spektakulære utsikt over Jisreel-dalen (Harmageddon).

I Jerusalem var gjester spredt over mange hoteller, men møtene ble holdt på det israelske nasjonale konferansesenteret Binyanei Ha'Ooma. Det var fullt program med seminarer på dagtid med store møter i Forsamlingshuset på kveldene. Scenen ble dominert av en spektakulær modell av to oliventrær med syv lysestaker og en gylden skål som beskrevet i Sakarja 4, som illustrerte temaverset, "Ikke ved makt eg ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud" (Sak 4:6).

Samlingen på Karmelfjellet beskrevet av en av lederne: 

Det er vanskelig å beskrive opplevelsen til de som møttes på Karmel. Det var en blanding av en følelse av ærefrykt og en intens kamp med våre egne følelser. Vi var blitt enige om at det ikke skulle holdes formelle taler. Vi var der for å høre fra Gud, ikke fra hverandre, så det var ingen agenda og ikke noe formelt program. Vi byttet på å rapportere det vi hørte fra Gud i vår egen del av verden. Men dette førte til at folk holdt taler. Vi var alle predikanter! Vi var vant til å snakke – ikke lytte til andre! Vi var også fra mange forskjellige kulturer, så det var ikke lett å oppnå samhold.

Forvirring

I midten av uken var det betydelig frykt i ledergruppen. Vi hadde ikke hørt noe som vi klart kunne identifisere som å være fra Gud. Vi visste at på slutten av uken ville det være 5000 mennesker i Jerusalem som ventet på at vi skulle rapportere det vi hadde hørt. Presset var intenst. Vi var alle ledere; vant til å utøve lederskap, men her visste ingen hva de skulle gjøre!

Det var på dette stadiet vi innså betydningen av at vi var 153 i tallet. Det var tallet på de 'store fiskene' i garnet som Simon Peter og disiplene trakk fra Galileasjøen da de spiste frokost med Jesus (Johannes 21:11). Det gikk sakte opp for oss at vi selv var blokkeringen for å høre fra Gud – det var en ydmykende opplevelse og vi gråt for Herren i anger.

Faste fra ord 

Den morgenen mottok vi en melding fra en ung messiansk troende i Jerusalem som sa at hun følte at Herren ropte på "en faste fra ord". Vi hadde aldri hørt om noe slikt, men vi visste at dette var et ord fra Gud. Han ba oss tie stille og lytte! Vi erklærte 24 timers stillhet.

Det var i denne stillhetens tid mange ord ble mottatt. De ble delt på en ryddig måte i en tid for tilbedelse og det var et tydelig mønster i det som ble rapportert og det var full enighet om å akseptere ordene. Endelig hadde vi hørt fra Herren, og vi hadde noe å rapportere i Jerusalem.

fortsettes

Billedtekst: Den svenske forbederen Kjell Sjöberg sammen med den massianske jøden Steve Lightle i samtale på den profetiske samlingen på Karmelfjellet i 1986. Under den er den store Jiserelsleeten eller bedre kjent som Harmageddon.

Nazistenes jøderan avsløres gjennom forbønn

Det har vært veldig interessant og spennende å følge Klassekampens avsløringer av det norske ranet av jødisk eiendom og penger. Fredag skrev jeg på bloggen om Klassekampens avsløringer av Valdres Sparebank, som konfiskerte pengene til jødiske Hans Salomon og som nekter å fortelle familien hvor pengene tok veien. Lørdag publiserte avisen en 10 siders artikkel om Nasjonalmuseet i Oslo som har i sitt eie et storslått italiensk maleri - muligens fra 1600-tallet - som ingen vet hvor kommer fra. Kan det stamme fra jøderanet under 2.verdenskrig? Nye dokumenter viser at over 800 kunstverk kan ha forsvunnet ut av Norge under krigen. Og i dag kommer Klassekampen med nye avsløringer om Nasjonalbiblioteket og jøderanet. Når dette skrives tirsdag ettermiddag, vet jeg ikke hva denne artikkelen inneholder, bare at den skal publiseres i dag onsdag. 

Først og fremst er dette fremragende journalistisk arbeid, men jeg våger også den påstanden om at dette ikke er tilfeldig, men svar på målrettet forbønn. Jeg kom nemlig til å tenke på noe som skjedde i tiden november 1990 til februar 1991. Da organiserte den svenske bønnelederen Kjell Sjöberg sammen med lederen for Kristna Handelskammaren en serie med internasjonale bønneinitiativ for å be for verdens store internasjonale finanssentra.

 Jeg har samlet på nyhetsbrevene fra Kjell Sjöberg siden de kom ut og frem til hans død i 1997. I et av disse nyhetsbrevene beskriver han disse bønneaksjonene som fant sted i Tokyo, Zürich, New York og London. En av hensiktene beskrives på følgende måte: "Store ressurser trengs å frigjøres for den gigantiske operasjonen det er å forflytte jødene i Sovjetunionen til Israel...Israel trenger store økonomiske ressurser. Det er mer enn hva som kan komme inn gjennom vanlige innsamlingsaksjoner. Derfor kommer vi til å be: Herre, måtte verdens finanssentrum rystes slik at det ikke skal mangle økonomiske midler for at profetiene om jødenes gjenforening skal kunne fullbyrdes uten forsinkelse."

Når de kom til Zürich ba de om at ranet av jødene skulle oppdages og avsløres. Jeg siterer: "Med tanke på de midler som finnes igjen etter jødiske familier som ble utryddet av nazistene, brukte vi bibelordet fra Jesaja 45, 2-3 om jernbommer som skal brytes istykker for å frigjøre skjulte skatter og bortgjemte rikdommer. Når nazistene plyndret de 6 millioner jødene, slo ut deres gulltenner og plyndret deres kunstskatter representerte de en femtedel av verdens samlede kunstskatter, så ble gullet og skattene solgt og verdiene satt inn i sveitsiske og svenske banker. Vi regnet ut at plyndringen av jødisk gods i Sveits omregnet til dagens pengeverdi utgjør 20 milliarder dollar."

Det gikk ikke så lang tid etter denne bønneaksjonen før internasjonale medier begynte å skrive om og avsløre plyndringen av jødene. Nå vel 30 år etter disse bgynner ringvirkningene for alvor å nå Norden og Norge. La oss be inderlig til Gud om at alt dette fordekte, løgnene og fortielsene kommer for dagen og at verdiene dette representerer og kunstskattene kan gis tilbake til de jødiske familiene som har blitt frarøvet dem. Vil du være med på å be om dette?

Billedtekst: Sveitser franc. Foto: Pixabay

Et profetisk kall i en tid med klima- og miljøødeleggelser

 "I min oppgave som forbeder inngår å be inntil Guds nærvær blir manifestert," sier Kjell Sjöberg (bildet), han som med rette ble kalt Nordens bønne-apostel. Sjöberg var av den oppfatningen at kristne, og i særlig grad de som hadde et kall som forbedere, har et profetisk ansvar for skaperverket og miljøet. 

Tema for et sommerkurs i 1990 i Profetskolen Kjell Sjöberg hadde ansvaret for i Bro i Sverige, var: "Profetiskt ansvar för skapelse och miljö". I innbydelsen til sommerkurset skrev Sjöberg: "Når vi sammenkaller profetskolen skal vi ivrig søke Herren for en profetisk omvendelses-forkynnelse og et profetisk initiativ til legedom for miljøødeleggelsene i naturen. Vår felles fremtid på jorden er truet."

Dette er ganske annerledes toner enn de som lyder blant kristne som fornekter de åpenbare klimaødeleggelsene som pågår rett foran våre øyne. Forbederen Sjöberg skriver videre:

"Miljøkatastrofene tiltar i omfang. Skogene og sjøene forsures. Luften vi puster inn forgidtes. Jorden plyndres og legges under forbannelse på grunn av lovløsheten. Det kommer til å dø flere mennesker av sult og naturkatastrofer, i sykloner, oversvømmelser og jordskjelv enn på grunn av kriger i forbindelse med 1990-tallet. Overfor de mange miljøproblemene er vitenskapsmenn og politikere hjelpeløse. I en slik tid trenger vi å søke Herren for å få svar fra Ham. Alt skal gjenopprettes ifølge Guds program, selv det som gjelder naturen og miljøet.

Tiden er inne, da forbedere og profeter trenger å forstå de åndelige sammenhengene som finnes bak natur- og miljøkatastrofer og kalle til omvendelse for å kunne sette fri fra forbannelser og se helbredelsesunder av miljøet. I dag ser vi, at det er menneskene selv, som forårsaker de straffedommene i naturen som skildres i Johannes Åpenbaring. En profetisk omvendelsesforkynnelse til individer, folk og nasjoner er en forutsetning for at vi skal få se Guds helbredelsesunder i naturen...

Hvor er forbederne og profetene, når trusselen mot vår framtid på jorden drøftes? Guds talsmenn skal være virksomme bbåde når Gud renser, helbreder og redder vår skapelse, og når Guds dommer uttales og settes i verk på jorden."

Et kongelig presteskap, del 1

Over en tid nå tror jeg Herren har henledet min oppmerksomhet på noen ord av apostelen Peter: "Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus." (1.Pet 2,5) Peter er ikke alene om å skrive om et åndelig presteskap. Apostelen Johannes skriver om det samme i Åpenbaringen: "... som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud vår Far..." (Åp 1,6)

Gud vil ha et eiendomsfolk på jorden gjennom hvilket Han kan utøve sin innflytelse. Dette kallet kom til det jødiske folket: "Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk." (2.Mos 19,6) Den kristne forsamlingen er 'tatt ut', 'utskilt', og 'innlemmet' eller 'innpodet' i dette oppdraget på jorden: "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom..." (1.Pet 2,9/Norsk Bibel)

Jeg tror de færreste av oss har loddet dybden i de ordene. Forbederen, nå avdøde, Kjell Sjöberg, som jeg var så heldig å få møte personlig noen ganger, sier det slik: "Et kongelig presteskap som proklamerer Hans herlige og veldige gjerninger, er nøkkelen til Guds måte å regjere på jorden gjennom det folk Han har utvalgt." Dette stemmer godt overens med ordene i Åp 5,9-10:

"Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden."

Stans litt ved disse ordene før du leser videre! 

"... gjorde dem til et kongerike..."

"... til prester for vår Gud..."

"... de skal herske som konger på jorden..."

Det kan vel nesten ikke bli bedre. Jeg skal forsøke i denne artikkelserien å se nærmere på hva dette betyr og hvilke implikasjoner det har for våre liv.

Det ser ut som om mange kristne glemmer at Gud har en helt annen regjeringsform enn det vi er vant med. Det bilde vi har fra verdslige regjeringsformer er at det er regjeringen og landets administrative administrasjon som styrer. I Guds rike, i Herrens regjeringsform, er det et kongelig presteskap som styrer.

Herren utvalgte en av Israels stammer til å være et prestfolk. Det var Levi stamme. De utgjorde en tolvtedel av folket. De var Herrens spesielle eiendom og skulle gjøre tjeneste innfor Ham. Nøkkelen til en konges fremgang i Israel ved å regjere i tråd med Guds vilje, hadde å gjøre med hans relasjon til prestfolket som fantes i Tempelet, og ikke bare kongene - hele nasjonens liv kretset rundt levittenes tjeneste.

fortsettes

Det skjer noe forunderlig i Saudi-Arabia

Saudi-Arabia, en nasjon i selve hjertet av Midt-Østen, er i ferd med å implementere en ambisiøs plan om å forvandle landet fra en økonomi basert på oljeindustri til et land som baserer seg på forretninginvesteringer, teknlogi og ikke minst turisme.

Som en del av denne planen, åpner dette ultra-konservative muslimske kongedømmet, opp sine dører og vil tillate turister for aller første gang fra 49 forhåndsgodkjente land.

Dette gir uante muligheter for evangelisering1

Saudi-Arabia er nærmest vært hermetisk lukket for utlendinger, hvis de da ikke har kommet hit i forretningsøyemed med spesielt visum eller de er på muslimsk pilegrimsreise. Islam er fremdeles den eneste anerkjente og tillatte religionen, og majoritetene av saudiene har aldri møtt en kristen.

Høsten 1993 var den svenske forbønnspioneren Kjell Sjöberg i Mekka og Medinia i Saudi-Arabia på en bønnereise, sammen med Gunnar Olson og Gordon Kerr. Kjell og hans team var en av dagene bare 100 meter fra den moskeen der Muhammed ligger begravet. Egentlig skulle dette være umulig i menneskelige øyne, siden Mekka og Medina er stengt for ikke-muslimer.

I hovedstaden Riyad fikk Kjell Sjöberg treffe et 20-talls kristne ledere i et hjem. De var for det meste gjestearbeidere i landet. Hver fredag etter den muslimske fredagsbønnen skjer det henrettelser på torget her. Sent en fredagskveld kom teamet sammen på henrettelsesstedet for å be. Nøyaktig på der stedet hvor Islams sverrd åpenbarte seg, sang de Moses og Lammets sang etter ordene i Åpenbaringen 15. De sang i tunger, på svensk og på engelsk og forberedte veien for at de som hyller Jesus en dag skal kunne lovsynge Ham i frihet på torget i hjertet av Riyad. Når de lovpriste Jesus der opplevde de et sterkt Gudsnærvær og kraft på torget.

Saudi-Arabia står på 13 på Åpne Dørers Word Watch List over de 50 landene der troen på Jesus koster mest.

Nå er det en tid for å be strategisk og målrettet for Saudi-Arabia.

Israelsvenner som sprer jødehat

For en del år siden fikk jeg mye verbal pepper fordi jeg ikke var interessert i å lese en bok med tittelen: St.Peters himmelnøkler. Boken er i følge Wikipedia et 'rabiat angrep på den katolske kirke', og i følge denne kjente Israel-vennen ville den hjelpe meg til å avsløre hva den kirken står for. Han mente jeg trengte det, siden han mente at jeg 'leflet med den katolske kirke'. Vel, jeg leste ikke boken.

I dag ble jeg minnet om forfatterens navn: Marta Steinsvik (bildet), i forbindelse med noe Ervin Kohn, skriver på sin Facebook-profil. Der forteller han at Oslo kommune har oppkalt en egen gate etter Marta Steinsvik.

Men hvem var hun så, denne Marta Steinsvik?

Kort fortalt en av Norges verste antisemitter!

Marta Steinsvik reiste land og strand rundt for å propagandere for det kjente antisemittiske løgnskriftet 'Sions Vises protokoller'. Hun holdt også en rekke foredrag om 'jødenes destruktive innflytelse', og ivret for å få gjeninnført den såkalte 'jødeparagrafen' i den norske grunnloven.

Det var altså denne personen den ihuga Israels-vennen ville jeg skulle lese! Det forteller meg nok en gang at en del norske Israels-venner bør rydde litt på loftet, og jobbe litt mer seriøst med hva de sprer  videre på sosiale medier. For ikke mange dagene siden skrev jeg om norske Israels-venner la ut linker til den høyreekstreme nettsiden "Frie nasjonalister", som helt åpenlyst sprer jødehat på sin Facebook-side og som kommer med hatytringer mot navngitte norske jøder. Årsaken er kanskje at samme nettside legger ut sterk kritikk av norsk asylpolitikk. Men norske Israelsvenner må bli mer kritiske og sjekke bakgrunnen for hva de sprer videre på nett. Og det er heller ikke så mange år siden kristne gikk mann av huse for å lytte på en norsk forkynner som reiste land og strand rundt for å snakke om Jesu gjenkomst. Han hadde funnet et avslørende dokument som virkelig avslørte et antikristelig komplott i endens tid. Hvilket dokument var det? Sions Vises protokoller!

Ingen reagerte. Jeg tok den gangen kontakt Vårt Land som skrev om saken, blant annet intervjuet de den nordiske bønnelederen Kjell Sjöberg som sammen med andre kunne bekrefte at avsløringene forkynneren kom med, var bygget på et av de mest kjente antisemittiske løgndokumenter i historien. Forkynneren beklaget det hele, men det utrolige skjedde: Hans pastor mente dokumentasjonen forkynneren hadde  brukt var sann! Han avviste vår kritikk! Han forsvarte med andre ord bruken av Sions Vises protokoller.

Slik kan uvitenhet føre til tragiske slutninger, som fører til at vi som er Israels-venner, er med på å spre antisemittisme og reinspikka jødehat. La oss sjekke ting før vi sprer ting i sosiale medier, og om det er noe vi er usikre på, ta kontakt med organisasjoner som Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Ordet og Israel eller Karmel-Instituttet, Holocaust-senteret eller direkte til Det mosaiske trossamfunn i Norge.

Foto: Wikipedia

8.mai: Be for Norge og Guds planer for vår nasjon

Tidlig denne morgenen hengte vi ut balkongflagget vårt. Når vi står på balkongen vår og ser nedover ser vi et stort norsk flagg som vaier mellom bjørketrær som begynner å grønnes. Det er 8.mai. Fuglesangen er intens. Jeg husker mor og far fortelle om 8.mai for 73 år siden. Den helt spesielle dagen, hvor Norge atter en gang ble fritt. Om den overveldende gleden og begeistringen, om den sterke følelsen av frihet, og roen og freden som senket seg.

Det er godt å bo i Norge. Veldig godt. I dag er det mange grunner for å takke. Og for å be. Be for landet vårt. Om fred. Faktisk er det vårt kall som kristne:

"Be for konger og alle i ledende stillinger, SÅ VI KAN LEVE ET STILLE OG FREDELIG LIV MED GUDSFRYKT OG VERDIGHET I ALT." (1.Tim 2,2)

I dag kjenner jeg på en spesiell glede over flagget vårt. Det korsmerkede flagget. I en tid som vår er det ingen selvfølge at vi får beholde det. Det finnes sterke krefter som vil forandre Fedrelandssalmen. Jeg er overbevist om at Gud har en spesiell plan for de nordiske nasjonene som har korsmerkede flagg! Selve Nordens bønneapostel, Kjell Sjöberg, siterer Esek 1,4 når han skriver om "Guds rikes plan för Nordens länder":

"Jeg så, og se! - en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den..."

Sjöberg, vel vitende om at dette ordet taler inn i en helt spesiell situasjon for Israel, tolker dette ordet også til å gjelde profetisk for de nordiske land. De korsmerkede nasjonene.

"Befrielsen av jorden begynner fra jordens ender. Jordens ender er de plasser som ligger lengst bort fra Jerusalem. Jordens fire hjørner er New Zealand, Sør-Afrika, Norden, Nordkapp og Canada. I den salmen som handler om det antikristelige opprøret mot Herren og Hans Salvede får Messias tillatelse til å begjære jordens ytterste ender som sin eiendom som en strategi for å møte opprøret. Når Jesus begjærte jordens eiendom som sin eiendom, så tror jeg Han begjærte Norden som sin eiendom. Befrielsen har sin begynnelse fra jordens ytterste ender og den sluttføres i Jerusalem når Kongen kommer tilbake." (Kjell Sjöberg: Guds rikes plan för Nordens länder. Et kompendium).

I dag er det en god anledning til å be om at Gud beskytter Norges grenser, og at Hans plan for vår nasjon fullbyrdes.

"Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves." (Salme 127,1)

Billedtekst: Fyret på Lindesnes får stå som et bilde på den oppgaven Guds folk har i Norge med å be for vårt kjære fedreland.

Finland i 100 - vi velsigner vår gode nabo

Finland: gratulerer med 100 års uavhengighet i dag! På denne dagen takker vi Herren for våre finske naboer. Finland hører med til de land som har korsmerket flagg, og Gud har en profetisk plan for landene i Norden.

Nordens bønneapostel, Kjell Sjöberg, siterte Esekiel 1,4 når han ba for Norden: 'Og jeg så, og se: Et stormvær fra nord, en stor sky med flammende ild. En strålende glans omga den ...' Sjöberg skriver: 'Esekiel så i sin kallsvisjon Guds herlighet. Han så Guds herlighet komme fra nord. Jeg tror at denne angivelse av veien dette været går har sitt utgangspunkt i Israel. Guds herlighet skal fylle jorden, men det skal begynne fra nord. En søramerikansk evangelist kom i en henrykkelse som varte i syv døgn. Da så han livsfloden som gikk ut fra Guds- og Lammets trone. Han så hvordan Faderen utøste sin Ånd i livsfloden og hvordan livsfloden begynte å koke og strømme over alle sine bredder. Derfor må det til et åpning for livsflodens oversvømmelse, og dette leie kom ned over landene i Norden og forårsaket en eksplosjon av Guds herlighet i Sverige, Norge og Finland og fortsatte nedover Danmark og så til Europa. Denne vekkelsen skulle preges av Faderens kjærlighet og Faderens Ånd og den skulle være en forberedelse for dommen, men gjennom denne vekkelsen skulle skarer sveipes inn i Guds rike.' (Kjell Sjöberg: Guds rikes plan för Nordens länder och rapport från Nordisa mötet i Oslo 5-7 dec 86)

Finland har kanskje Nordens største og sterkeste bønnevekkelse. Lørdag kom hele 10.000 finner sammen i Åbohallen for å be for og velsigne Finland. I Norge samler vi til sammenligning nærmere 350 mennesker til vår årlige nasjonale bønnekonferanse. Derfor gleder vi oss stort over det som skjer i 'de tusen sjøers land'.

På denne dagen for Finlands 100 år med uavhengighet velsigner vi Finland, og ber om Guds beskyttelse, mye nåde og om gjennomgripende vekkelser i byer og på landsbygda. Vi ber om frihet, fred og fremgang for våre gode naboer.

En gammel manns bønn

Jeg bor i Salme 71 for tiden. Det er bønnen til en gammel mann - og den griper meg. Ordene har jeg gjort til mine egne, som ofte skjer når jeg leser bønnene i Salmenes bok. Etter å ha bedt dem en stund, blir de liksom mine.                                            

Nå er jeg ikke så gammel, synes jeg, at jeg kan kalle meg en gammel mann, men det er mye jeg gjenkjenner hos den for oss ukjente som har skrevet denne salmen.

Når han ser tilbake ser han sporene etter Gud. Etter Hans trofasthet. Det er ikke det at den gamle mannen ikke har opplevd prøvelser. For det har han. Han er ærlig med levd liv. Han skriver:

"Fiendene mine snakker om meg" (v.10), og han skriver om "dem som søker min ulykke" og "trengsler og ulykker lot du meg se" (v.20).

Men selv med denne håndbagasjen, er denne gamle mannen full av lovprisning og tilbedelse. Selv med slike erfaringer kan han vitne:

"Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp. Jeg forteller fortsatt om dine under." (v.17)

Den gamle mannen har gjort seg erfaringer med Gud. Og de erfaringene - mange av dem sikkert smertefulle, ut fra det han selv skriver, har ført til at han har fått tillit til Gud: "Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt." (v.1)

Og hør hans inderlige bønn: "Vær meg et vern og en klippe dit jeg alltid kan komme! Du har sagt at du vil frelse meg, du er mitt fjell og min borg." (v.3) Og hør hans bekjennelse: "Du er mitt håp, min Herre og min Gud, min trygghet fra jeg var ung." (v.5)

Den gamle mannen synes å ha vandret med Herren siden han var riktig ung:

"Fra jeg ble født har jeg støttet meg til deg, fra mors liv er du min styrke", (v.7).

Men nå er han blitt en gammel mann og med alderen har også alderdommens utfordringer innhentet ham:

"Kast meg ikke bort i alderdommens år, forlat meg ikke når kreftene tar slutt." (v.9)

Man behøver ikke være så gammel når man kjenner på dette. Har man opplevd livstruende sykdom og fått sin kraft svekket, som jeg har gjort, kjenner man på dette. Det er en bønn fra det innerste av mitt hjerte.

Som ung trodde jeg aldri jeg skulle få fiender. Når jeg leste salmene i Salmenes bok som ung om alle disse fiendene som lurte i gresset, for så å kaste seg over byttet, hoppet jeg ofte over de versene, for jeg synes ikke de angikk meg. Men med årene skulle jeg få fiender. Mennesker som taler løgner om meg, og som unner meg det onde, ja, selv når jeg ligger nede på grunn av sykdom.

Så jeg kjenner meg igjen i den gamle mannens beskrivelser av sine fiender - av sine anklagere - i denne salmen.

Men den gamle ukjente salmisten har gjort et valg: "Men jeg vil alltid vente med håp, jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får" (v.14)

Det er et valg å ta. To historier har skapt et varig inntrykk hos meg. Den ene handler om misjonæren Dean Dendler, som i 1960 lå for døden med uhelbredelig kreft. Hans kone, Ruth, forteller at lovprisning av Herren, fikk en betydning for ham i denne fasen av hans liv: "Han fortalte meg at han ganske snart skulle lovprise Gud i all evighet. Men bare her på jorden kunne han bringe glede til Guds hjerte ved å prise Ham i all sin smerte."

Den andre historien handler om Kjell Sjöberg, også han misjonær og alvorlig kreftsyk. Sjöberg, som med rette er blitt kalt Nordens bønneapostel, hadde et eget bønnerom i huset. Veggene var fylt med kart over alle de områdene han ba for. Mot slutten av sitt liv, tok han disse kartene ned, og fikk rommet malt i sterke farger. Så ble det et lovprisnings- og tilbedelsesrom.

Alt har sin tid. Også for den gamle salmisten. Nå velger han bevisst å la sine siste år farges med de sterke lovprisningsfargene for å glede Guds hjerte.

Jeg håper også du kan ha glede av å be Salme 71 og kan istemme med den gamle mannen og meg:

"Ditt velde og din rettferd, Gud, når til det høye. Du som har gjort så store ting, Gud, hvem er som du?" (v.18-19)

Billedtekst: Den gamle mannen er malt av Rembrandt Harmenszoon van Rijn.

En leir av engler i Alaska

Steven Lightle (bildet) er et kjent navn for mange i Norge. For de som ikke kjenner ham så er han en jødisk forretningsmann fra Seattle, Washington, som møtte Messias i 1957 og hans liv var totalt forandret etter dette skjellsettende møtet. Etter en tid som forretningsmann flyttet han til Braunschweig i daværende Vest-Tyskland, samme by som gav Adolf Hitler tysk statsborgerskap. Det påfølgende år, 1974, hadde Steven et syn hvor han så Sovjetunionen gi slipp på sine jødiske borgere slik at de kunne forlate Sovjet og reise tilbake til Israel.

I 1982 flyttet Steven Lightle selv til Israel og i 1991 etablerte han sammen med Gustav Scheller "The Exodus Shipping Line" som skulle bringe jøder tilbake til Det lovede land. I 1983 skrev han sin bestselger: Exodus II og i 1999: Operation Exodus II. Han reiser verden over som taler, og har besøkt Norge. Ved en av disse anledningene hadde jeg gleden av å tolke ham.

Steven Lightle er også et kjent navn i den internasjonale forbønnsbevegelsen, hvor jeg selv har vært aktiv i mange år. Det er i den forbindelse jeg nå skal fortelle en historie som har berørt meg sterkt:

Våren 1988 ble Lena og Kjell Sjöberg sendt ut som bønnemisjonærer. Flere menigheter sto som utsendelsesmenigheter: Den kristna Gemenskapen i Bro, Fristaden i Uddevalla, Hosianna i Göteborg, Brandbergens Frikyrkoförsamling og Järfälla Pingstförsamling. På begynnelsen av 1989 ble det holdt et stort bønnemøte nord for Nordkalotten. En del av samlingene ble holdt i domkirken i Luleå. Mens Kjell Sjöberg var der opplevde han at Herren kalte ham tilside og i stillheten talte Herren til Kjell Sjöberg. Herren ville at Sjöberg skulle ta med seg et team forbedere og reise til jordens fire hjørner for å be. På forunderlig vis stadfestet Gud dette kallet gjennom en venn av Kjell Sjöberg, J. Gunnar Olson, som plutselig kom inn i rommet hvor Kjell Sjöberg var og gjenga nøyaktig det Gud nettopp hadde fortalt Kjell Sjöberg. Senere dukket det opp et ektepar som Herren hadde talt til og sagt at de skulle gi Kjell Sjöberg 50.000 til en reise.

Et av stedene bønneteamet reiste var til den lille byen Nome i Alaska. Byen har 3000 innbyggere. Den ligger 100 mil fra Anchorage. Byen ble grunnlagt av tre svensker som fant gull i området. Bønneteamet hadde sin base i pinsemenigheten. Når bønneteamet til Kjell Sjöberg kom på besøk sto denne pinsemenigheten midt oppe i en svært vanskelig tid. De holdt på å organisere en forbønnsaksjonen

Før bønneteamet skulle reise igjen opplevde Steven Lightle at han måtte ta mer tid til å be. Han fikk tak på en snøscooter og kjørte alene ut på de snøhvite viddene. Plutselig får han se tre leire med engler! En stor og mektig engel gikk fra den ene leiren til den andre og ga instruksjoner til de andre englene. Steven ville vite hva engelen sa, men han fikk beskjed om at det kunne han ikke få vite.

Nå skjedde denne bønneaksjonen samtidig med toppmøtet mellom president George Bush og Michail Gorbatsjov på Malta. Steven Lightle leste om skibbruddet Paulus ble utsatt for på Malta. Stormen kom fordi kapteinen ikke ville lytte til rådet Paulus gav. Nå ba teamet om at Gud skulle bruke Bush og Gorbatsjov slik at scenen for tidsaldernes avslutning i Midt-Østen kunne falle på plass, men om de hadde onde hensikter mot Israel, skulle stormen komme.

På nyhetsprogrammet til "Voice of America" kunne de senere høre at det blåste en så sterk storm på Malta at bølgene var fem meter høye. Den siste dagen av toppmøtet måtte avlyses.

Guds plan for Norden. Del 4

Her er fjerde del av artikkelserien til den norske forbederen, Gunnar Brudeli, som omhandler profetiske ord til Norden. Den første delen ble publisert den 31. oktober, del to den 1.november og del tre den 5.november:

'Fra nord kommer det et gyllent skjær, Guds skremmende lysglans'. (Job 37,22)

'Nei, Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene'. (Amos 3,7)

Mange har mottatt fra Herren budskap og bilder om Norden:

'Nå skal vi grave opp igjen brønnene så Den Hellige Ånd kan flyte utover landet (1.Mos 26,18) ... Jeg skal endre verden fra Norge... og det skal berøre hele Europa.' (Cindy Jacobs 2000)

'Gud vil smelte hjertene i disse nasjonene ved sin Ånd, og sønderknuselse vil flyte nedover fra Norge, Sverige, gjennom Danmark og inn i Tyskland og resten av Europa som en ustoppelig strøm'. (Bernhard Brown, 2001, som fikk budskap om å gå til nasjonene og vekke de troløse ... hjelpe til og forberede en vekkelse)

'Det skyter opp ild fra byer og steder i landet, og etter hvert står hele landet i brann. Dette er ingen vanlig tid, men det er som en vulkan over hele landet. Så begynte ilden å bevege seg over til England, over grensen til Sverige og Finland. Da den kom til grensen av Russland, var det som den møtte en mur eller en vegg, men den brente ned denne muren og blåste inn i Russland. På samme tid gikk den ned i Europa slik at hele Europa sto i brann, og til slutt fløt den som en elv av ild mot Jerusalem'. (Surprise Sithole, 2001 og 2004. Samme syn to ganger).

'En mektig barnevekkelse vil bli som et episenter for vekkelse i hjemmene. Den vil bre seg i de skandinaviske landene og til det europeiske kontinentet, og lengre enn det. En barnas bønnebevegelse vil oppstå i Skandinavia'. (Cindy Jacobs, 2010)

Dette er bare noen få utvalgte budskap og bilder.

Det er viktig å understreke to forhold:

* Profetiske budskap skal prøves. Gud gir nådegave (1.Kor 12,10 og 2.Kor 13,1)
* Profetiske budskap er primært ment for bønn og ikke for media

Derfor:
La oss søke det som ligger på Guds hjerte for Norden og be det fram!

(fortsettes)

Guds plan for Norden. Del 3

Her er tredje del av artikkelserien til Gunnar Brudeli om profetiske ord for Norden. Første del ble publisert lørdag 31.oktober, mens andre del ble publisert søndag 1.november:

Slik var invitasjonen til bønnegruppen i Kalmar:

'Innbjudan til en helig fest, inför en helig Gud, med et heligt syfte i Kalmar den 12.-14. oktober 2007. Välkommen till Kalmar för att stå som en representant för Kristi kropp! Gud vill smälta sammen sitt folk, till en enhet nu. 1.Kong 18,30-39. Syftet är att vi i andevärlden ska få stadfästa en ny Andens union mellom våre nordiska länder. På Herrens uppdrag: Kyrkbåtsfolket i Kalmar, gm Gudrun Svensson'.

En ny start for nordiske bønnekonferanser
42 personer fra fem land kom sammen. Det var lovprisning, vitnesbyrd og bønn. Høydepunktet var festkvelden i Kalmar slott. Alle undertegnet en unionsplakat som lyder slik i svensk originaltekst:

Nordens åndelige enhet:

«Den nya Kalmarunionen»

Vi tror att Herren på ett nytt sett vill samla Guds pånyfödda barn i de nordiska länderna til en enhet i Jesu namn. Alla dessa länder har korsets tecken i sina flaggor: Danmark, Finland, Färöarna, Island, Norge, Sverige och Åland. Vi tror att Gud har ett mål för den enskilda människan, för det enskilda landet och för Norden som enhet. Vår Heliga Gud kommer att bygga sitt heliga tempel av levande stenar till Herrens ära. Genom att lyda Anden i det profetiska Ordet vill vi i denna union söka Guds ansikte för att rätt tjäne hans syften i våra egna länder, vidare till jorden ände och tilbaka till Jerusalem, Den Stora Konungens Stad, Israels eviga hovudstad. I andevärlden har vi i dag fått stadfästa denna nya unionen mellom våra länder. Vi böjer oss under korsets tecken i tacksamhet till Jesus för vad Han har gjort och gjör, och vill vara för sin brud, och proklamerar en ny Andens enhet mellan de nordiska länderna.  All ära till Israels Gud, Den treenige, Fadern, Sonen och Den Helige Ande.

1.    Kon. 18:30-39, Joh. 11:40.

Proklamationen

Gud Fader Allsmektig. Vi kommer inför ditt ansikte, som ett folk, som en forsamling, som Kristi brud, och proklamerar ut denna nya Andens union mellan våra nordiska länder. Och som en stadfästelse av denna nya Andens union och enhet så utbringar vi ett trefaldigt Amen: AMEN – AMEN – AMEN!

«Da for Herrens ild ned... Folket så det og kastet seg på jorden og sa: Herren, han er Gud. Herren, han er Gud» 1. Kong 18,38f.

La oss be om en Herrens ild over våre folk i Norden slik Elias opplevde på Karmel.

(fortsettes)

Guds plan for Norden. Del 2

Her er andre del av artikkelserien til Gunnar Brudeli om profetiske ord for Norden. Første del ble publisert i går, lørdag 31.oktober 2015:

'Herren vill göra Nordens länder till en enda stor missionstation med et sterkt missioninteresse i riktning Europa. Jag har visionen om et nytt vikingatåg till Europa. Då tänkar jag på Europa-kampanjer med team av ungdom, som reser til Europas länder för att evangelisera. Men jag tänker också på andliga guerillagrupper, som reser til Europas städer på böneuppdrag för att i Anden strida emot mörkets makter för att befria människor och bana vägen för skördetider och Guds rike'. (Kjell Sjöberg: Andliga vikingar, side 135)

November 2006, et syn:
Ingen ting visste jeg om Kjell Sjöberg (1933-1997) den gangen. Siden har jeg lest flere bøker og hørt flere taler av ham. En profet før sin tid. Men i november 2006 fikk jeg et syn om noe av dette som var Kjell Sjöbergs visjon:

'Jeg sto på et stort kart over Europa. Plutselig blir alle de nordiske land farget blodrød. Så begynner det å flyte fire røde strømmer fra Norden nedover kartet, gjennom de europeiske landene og til Israel. Strømmene blir bredere og bredere og fylte til slutt alle land i Europa. Den vestlige strømmen gikk over Spania til Marokko og fulgte Middelhavskysten til Israel. Strømmene var mennesker som gikk med evangeliet for å re-evangelisere Europa. Strømmene hadde blodets farge. Oppdraget ville koste martyrers blod på veien tilbake til Jerusalem'.

Var dette fra Herren
eller var det noe fra mitt eget hode? Nasjonale bønnedager for Sverige i Filadelfiakyrkan i Stockholm i januar 2007 bekreftet synet. En pastor som hørte dette, sa etterpå: 'Det stemmer. Jeg har hatt presis det samme bildet'.

Planen ble å samle alle bønneledere for å søke Gud om Hans plan for Norden.

I Stockholm kom Gudrun Svensson fra Kalmar. Hun var leder for Kyrkbåtsfolket, en bønnegruppe i byen, og hun presenterte visjonen og arbeidet for sin gruppe. Gudrun ble invitert, men svarte spontant: 'Gjelder det Norden, må vi samles i Kalmar. Det er Nordens hovedstad. Det er en portstad og har nøklene til Norden!'

Selvfølgelig! Den gamle Kalmarunionen av 1397 ble underskrevet der. Det var en politisk enhet i Norden. 'Den nye Kalmarunionen' måtte skrives der. Den handler om Åndens enhet i Norden. Det er Guds plan.

La oss be fram denne enheten vi har i Jesus Kristus, - en enhet i Guds folk! Den er avgjørende viktig for vekkelse og gjennombrudd.

Gud signe vårt dyre fedreland - Norges profetiske rolle

På denne dagen - 70 år etter frigjøringen - vaier det vakre korsmerkede flagget vårt over hele landet. Ennå merkes jubelbruset fra den forunderlige ekstatiske maidagen i 1945. Norge var atter fritt.

Etter at vi var ferdige med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet i går kveld, gikk vi ut i bønnehagen vår og sang: Gud signe vårt dyre fedreland!

Det var sterkt.

For mange av bloggens lesere som tilhører krigsgenerasjonen har denne 8.mai mange minner. De minnene må det vernes om. For dem betydde det korsmerkede korset mye. Dagen var kommet da det kunne vaie fritt, og intet land har vel et vakrere flagg enn oss!

Men vi er ikke alene om å ha korsmerkede flagg. Det har også Danmark, Sverige, Færøyene, Island og Finland. Dette er ikke tilfeldig. Jeg tror Gud var med i prosessen når disse flaggene ble til. Jeg er mer enn sikker på at Gud har en spesiell plan for landene i Norden.

Nordens bønneapostel, Kjell Sjöberg, skrev for flere år siden et kompendium hvor han blant annet beskriver Norden som en misjonsstasjon til hele Europa:

'Guds plan med Norden er at vi skal gjøre den til en evangeliseringsbase for Europa. Reddningen for våre nasjoner ligger i at vi utfører det oppdrag som Herren har planlagt for oss. Befinner vi oss i kallet vårt finnes det også en beskyttelse for dette kallet. Herren vil berge inn den siste generasjonen ungdom for at skarer av evangelister og evangeliseringsteam skal komme ut fra dem. Han vil New Viking Ministries, nye vikingtog til Europa, vikingtog i en annen ånd enn de første vikingtogene'.

La oss på denne spesielle dagen i vår historie - 70 år etter frigjøringen - bøye våre knær, ydmyke oss innfor den tre ganger hellige Gud, takke Ham for at landet vårt er fritt. Be om at Norge som nasjon kommer inn i Guds plan, slik at vi fremdeles kan bli et land som sender ut mange misjonærer til misjonsfeltene. La oss be for våre byer og bygder og tettsteder at Gud sender en gjennomgripende vekkelse, som skaker denne nasjonen. La oss be for kongen og hans hus, regjering, storting og alle i høy verdighet. Og la oss be om at Gud beskytter våre grenser, og da særlig nordområdene våre. 

Og til slutt: La oss be for våre nordiske naboer med de korsmerkede flaggene, at vi må få beholde korset i flagget og at Gud må velsigne våre nasjoner. La oss be om alle disse korsmerkede nasjonene også blir nasjoner som velsigner Israel.

I dag når jeg skrev om dette ble jeg så minnet om det vi kan lese om Det nye Jerusalem. I Åp 22,24-26:

'Folkeslagene skal vandre i byens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den'.

Et forunderlig ord! Hver nasjon bidrar altså med noe av evig verdi som de tar med seg og som blir en del av det kommende Gudsriket. Hver nasjon er unik og har fått sin spesielle gave fra Herren. Hva er vår del og hvordan tar vi vare på den?

Det spesielle bønneoppdraget som fant sted på 70 års dagen for Oktoberrevolusjonen

I skriveprosessen i forbindelse med en ny bok jeg arbeider med, har jeg lest opp igjen Bengt Sjöbergs gode bok om hans bror, Kjell, Nordens bønneapostel.

I denne boken fortelles den svært spennende historien om det spesielle bønneoppdraget i Moskva - Operation Cleensweep.

Sammen med den messianske jøden Steve Lightle, som jeg har hatt gleden av å møte og oversette for i forbindelse med noen møter her i Norge, opplever Kjell at han skal reise til Russland for å be. Be om at den tidens Farao må slippe jødene fri slik at de kan reise tilbake til Løfteslandet Israel.

Når disse to ber får de for seg at bønneteamet skal bestå av 12 personer, og bønneoppdraget skal foregå på selveste 70 års dagen for Oktoberrevolusjonen! Bakgrunnen var denne:

Bibelen taler om at Gud setter tidsgrenser for det onde. Han satte f.eks 70 år som en tidsgrense for det Babylonske riket. Når Daniel kunne lese om dette i profeten Jeremia, trådte han fram for Gud som en representant for folket og bekjente for synd og be om befrielse.

I forbindelse med ulike bønneaksjoner som Kjell Sjöberg tok initiativet til hadde Kjell for vane å sende med en liste med bibelord som deltagerne ble bedt om å grunne over. Når de så kom sammen før bønneoppdraget skulle utføres delte de med hverandre hva Gud hadde talt til dem om, når de hadde lest bibelordene.

I flere av de ordene de hadde fått denne gangen var det nevnt en stav. Kjell undret seg over hva denne staven skulle bety i forbindelse med dette bønneoppdraget.

Alaska
- Den har jeg med meg i bagasjen, kunne Jamie, en ung mann fra Alaska fortelle. Jeg har hatt den hos meg i et og et halvt år. Jamie hadde først hatt en drøm om en stav og om hvordan denne skulle brukes i den åndelige krigføringen. Når han sammen med en kamerat gikk langs elva Yukon i Alaska, fant han en stav og kjente den igjen fra drømmen. Den så ut som en spire, sølvfarget på grunn av treets alder og var bøyd med et knotete håndtak. Han tok den ikke med seg da men en kamerat hadde gått samme veien en uke senere og hadde tatt den med seg.

- Du glemte denne!

Når russerne ved et tilfelle i historien forsøkte å trenge inn i Alaska, ble de stoppet ved Yukon-elva. Jamie opplevde derfor at staven hadde en stor symbolsk betydning.

De store går med
Alle 12 som var med hadde opplevd økonomiske under i forbindelse med hvordan de skulle få betalt reisen. Det opplevde de som en underbar bekreftelse fra Gud.

Når bønnegruppen kom til Moskva høsten 1987 feiret jødene Løvhytttefesten i synagogen. På gatene utenfor hvor bønnegruppen bodde var det samlet 20.000 jøder. Bønnegruppen var snart i gang med å samtalte med dem på engelsk, tysk og fransk om det store Exodus II.

Når Kjell Sjöberg ved en tidligere anledning hadde vært på en bønnereise i det tidligere Jugoslavia hadde man bedt for Sovjet og KGB. En kvinnelig deltager hadde da fått en åpenbaring om at de skulle bes i en eller annen slags tunnel i Moskva.

Bønnegruppen studerte derfor ulike kart over Moskvas tunnelbanenett og oppdaget at en av disse tunnelene gikk rett under KGB's hovedkvarter. Steven Lightle gikk først og hadde gikk fortere enn han pleide. Plutselig snur han seg mot Kjell og sier: De store går med oss!

Kjell visste med en gang hva han mente. Steven hadde jo fortalt om de store englene han hadde sett i forbindelse med en reise.

Mene, mene, Tekel, Ufarsin
Tidspunktet for denne bønneaksjonen var et minutt over midnatt, natten mellom den 17. og 18.oktober, altså nøyaktig 70 år etter revolusjonen. Gruppen ankom i eksakt tid.

De ba i 20 minutter. På denne tiden passerte det ikke et menneske. Bønneteamet var alene. De proklamerte ordene: MENE, MENE, TEKEL, UFARSIN, som betyr: Gud har regnet på ditt rikes dager og gjort slutt på det. Du er veid på en vekt og funnet for lett. Ditt rike er delt og gitt til medere og persere. (Se Dan 5,25-28)

Dette var skriften på veggen da det babylonske riket falt. Når dette bibelordet ble lest var klokken syv minutter over midnatt. Så ba de:

'I Jesu navn binder vi deg du Faraos makt, du Assurs kontrollerende demoniske makt og vi legger deg under Jesu føtter. Vi proklamerer at din grav er gjort ferdig, må du falle i avgrunnen. Vi skjærer av din innflytelse fra roten av.

Jamie slo så i taket og i gulvet med staven.

Når bønneaksjonen var over gikk bønnegruppen til Det røde torg for å tilbe Gud. Der grunnet de over bibelordet om når Herren så ned fra ildsøylen på egypterens hær og forvirret dem.

Bønneoppdraget 'Cleensweep' fikk en veldig bokstavelig oppfyllelse. Når de sto utenfor KGB's hovedkvarter kom det en stor tankbil for å spyle plassen ren!

Teamdeltageren lo og gledet seg innfor Herrens ansikt.

Den profetiske forsamlingen i Åndens og endens tid

Jeg kjenner mer og mer på den gjelden jeg har til Kjell Sjöberg. Han var hele Nordens bønneapostel.

I en av de viktigste bøkene han skrev: 'Den profetiska församlingen', beskriver han endetidens menighet, på følgende måte - en beskrivelse jeg deler, og som jeg ber om skal oppfylles:

'Åndens tid kommer til å være profetisk av den grunn at mange av profetiene fra Guds ord kommer til å gå i oppfyllelse. Forsamlingen trenger å være profetisk for å kunne orientere seg i en tid av kaos. I oppbrudds- og pilegrimsstadiet blir profetrøstene spesielt viktige. Jeg tror på en opprettet og triumferende forsamling i Åndens tid. Jeg tror på profettjenestens opprettelse i Åndens tid. Jeg tror på den profetiske forsamlingen forut for Jesu gjenkomst.

Med den profetiske forsamlingen mener jeg en forsamling som tilsammen får handle som profetene i Det gamle testamente fikk gjøre.

I dag kommer ikke Herren til å bruke enkelstående profeter skilt fra Kristi kropp. Jeg tror på profetrøster, men de handler sammen med hele forsamlingen, slik at forsamlingen blir delaktig i det profetiske som skjer'.