Et kongelig presteskap, del 1

Over en tid nå tror jeg Herren har henledet min oppmerksomhet på noen ord av apostelen Peter: "Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus." (1.Pet 2,5) Peter er ikke alene om å skrive om et åndelig presteskap. Apostelen Johannes skriver om det samme i Åpenbaringen: "... som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud vår Far..." (Åp 1,6)

Gud vil ha et eiendomsfolk på jorden gjennom hvilket Han kan utøve sin innflytelse. Dette kallet kom til det jødiske folket: "Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk." (2.Mos 19,6) Den kristne forsamlingen er 'tatt ut', 'utskilt', og 'innlemmet' eller 'innpodet' i dette oppdraget på jorden: "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom..." (1.Pet 2,9/Norsk Bibel)

Jeg tror de færreste av oss har loddet dybden i de ordene. Forbederen, nå avdøde, Kjell Sjöberg, som jeg var så heldig å få møte personlig noen ganger, sier det slik: "Et kongelig presteskap som proklamerer Hans herlige og veldige gjerninger, er nøkkelen til Guds måte å regjere på jorden gjennom det folk Han har utvalgt." Dette stemmer godt overens med ordene i Åp 5,9-10:

"Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden."

Stans litt ved disse ordene før du leser videre! 

"... gjorde dem til et kongerike..."

"... til prester for vår Gud..."

"... de skal herske som konger på jorden..."

Det kan vel nesten ikke bli bedre. Jeg skal forsøke i denne artikkelserien å se nærmere på hva dette betyr og hvilke implikasjoner det har for våre liv.

Det ser ut som om mange kristne glemmer at Gud har en helt annen regjeringsform enn det vi er vant med. Det bilde vi har fra verdslige regjeringsformer er at det er regjeringen og landets administrative administrasjon som styrer. I Guds rike, i Herrens regjeringsform, er det et kongelig presteskap som styrer.

Herren utvalgte en av Israels stammer til å være et prestfolk. Det var Levi stamme. De utgjorde en tolvtedel av folket. De var Herrens spesielle eiendom og skulle gjøre tjeneste innfor Ham. Nøkkelen til en konges fremgang i Israel ved å regjere i tråd med Guds vilje, hadde å gjøre med hans relasjon til prestfolket som fantes i Tempelet, og ikke bare kongene - hele nasjonens liv kretset rundt levittenes tjeneste.

fortsettes

En mann full av Den Hellige Ånd og tro

'En mann full av Den Hellige Ånd og tro.' Slik presenterer kirkehistorikeren og legen Lukas levitten Josef, som apostlene kalte Barnabas, som betyr 'formaningens' eller 'trøstens' sønn. I dag feirer vi hans minnedag.

Han var født på Kypros, og tilhørte den første kristne forsamlingen i Jerusalem. Lukas forteller oss at han 'eide en åker', jfr Apg 4,37 og han måtte ha vært grepet av tanken om eiendomsfellesskapet som preget urkirken. Der hadde man alt felles, og Josef solgte derfor eiendommen sin, og la pengene han fikk for den 'for apostlenes føtter.' Dermed kunne pengene til det barmhjertighetsarbeidet de første kristne drev.

Det er interessant at apostlene så noe i livet til Josef som gjorde at de kalte ham med det samme navnet som brukes om Den Hellige Ånd: parakletos.

Josef var trøsteren, den barmhjertige. Han var hjelperen og oppmuntreren.

Derfor får han navnet Barnabas.

Når vi leser Apostlenes gjerninger, lærer vi Barnabas å kjenne. Han er en mann med hyrdesinn. Han ser mennesker. Det er han som plukker opp Saulus, når ingen anerkjente hans tjeneste, og fikk ham ut i tjenesten for Guds rike. Uten Barnabas ville Saulus aldri blitt Paulus.

Selv hadde han ingen ambisjoner om å stå i første rekke.

Barnabas er også der for å gi Markus Johannes, som Paulus røk uklar med, en fortsatt tjeneste i Kristi kropp. Han var også en av de nærmeste medarbeidere i apostelteamet til Paulus. Uredd, djerv, en Åndens mann.

Vi trenger slike som Barnabas i Kristi kropp i dag, ja, vi er i desperat behov av dem.

I følge tradisjonen forkynte Barnabas evangeliet i Roma og Milano, før han vendte tilbake til Kypros, der han led martyrdøden på begynnelsen av 60-tallet.