Russland har en uavhengig avis - Putin knebler demokratiet

SISTE: Denne artikkelen ble skrevet klokken 1230 i dag. Nå kl.1410 melder VG at Novaja Gazeta - Russlands eneste oposisjonelle avis - har måtte innstille sin virksomhet og publiseringen av avisen er satt på pause til etter at krigen i Ukraina er over. Russland har dermed ingen frie og uavhengige aviser mer.

Det gjør et sterkt inntrykk å lese den seks sider lange dokumentarartikkelen i lørdagens utgave av Klassekampen, hvor Ingrid Fadnes skriver om hvordan Russland tømmes for uavhengige journalister. Det finnes nå bare en eneste opposisjonsavis i hele det veldige russiske riket som ikke er helt kontrollert av Putin-regimet: Novaja Gazeta. Avisen er underlagt streng sensur, og 4.mars i år ble det vedtatt en lov i Russland hvor man kan bli straffet med absurde inntil 15 års fengsel for å spre 'falske nyheter' om det russiske militæret. Loven kommer på toppen av en rekke andre lover, som sakte, men sikkert har minimert ytringsrommet til både journalister, opposisjonelle og aktivister i Russland.

Det er straffbart å omtale den blodige russiske invasjonen av Ukraina, med sine grufulle tap av tusenvis av menneskeliv og massive ødeleggelsen av for eksempel storbyen Mariupol. Novaja Gazeta omgår dette med å publisere avisen med flere blanke sider med påskriften: "I andre tider ville disse sidene i Novaja Gazeta gitt detaljer om forløpet til Russlands 'spesielle militæroperasjon' på Ukrainas territorium ... Novaja Gazeta anser det ikke som mulig å dekke de tragiske hendelsene, utelukkende basert på detaljene fra Forsvarsdepartementet i Den russiske føderasjonen." 

Siden Novaja Gazeta ble grunnlagt i 1993, har seks av avisens medarbeidere blitt drept. Den er kanskje mest kjent her i Vesten etter at avisens redaktør Dmitrij Muratov, mottok Nobels fredspris i fjor. Hvor lenge de får holde på med å utgi den er uvisst. Den kan stenges ned av myndighetene om så er i dag. 

Nå flykter de uavhengige journalistene fra Russland. Tilbake er de statskontrollerte mediene, slik det er i et hvert diktatur. Russland under Putin er intet demokrati. Et demokrati har en fri og kritisk presse. Men det er ikke bare jourrnalister som flykter fra Russland. Journalist Ingrid Fadnes skriver: "Verdens øyne er rettet mot Ukraina, krigen og millioner på flukt, men i skyggen av krigen foregår det som den russiske journalisten Mikhail Viktorovitsj Zygar kaller for den mest usynlige eksodus, utvandringen, i russisk historie. Vanlige folk, aktivister, kunstnere og journalister forlater Russland. Det er snakk om flere tusen, kanskje flere hundre tusen. Akkurat hvor mange journalister som har reist, er uklart, men Commitettee to protect Journalists har anslått 150. Dette er allerede gamletall. Alt endrer seg fort, og hver eneste dag pakker journalister kofferten og forlater landet." (Klassekaampen lørdag 26.mars 2022, side 17)

Det har skjedd tidligere også. I 1917 og i årene som fulgte. Da var det bolsjevik-revolusjonen som førte til at intelligensiaen forlot Russland. Nå er det diktaturet til Putin.

Derfor er det komplett uforståelig at det finnes kristne i antivaksinemiljøet, i Freedom-convoy-miljøet, i Partiet De kristne, som siterer statskontrollerte russiske medier og påstår at Putin kom for å redde Ukraina. En av dem skriver, for eksempel følgende på sin Facebook-profil, i dag: "Hadde denne Zelenskij elsket sitt folk, så hadde han forhandlet med naboen Putin og kommet til et kompromiss og unngått denne krisen som mest går ut over vanlige ukrainere. Denne karen sitter sammen med eliten og USA og NATO og spiller storkar på bekostning av folket. Du får prøve å lese deg litt opp på historie ... husk på at alt vi får lite fra media er vestligorientert og veldig mye løgn." Og videre: "Hadde NATO lyttet til den russiske retorikken, og tatt et skritt tilbake, kunne denne krisen og krigen vært unngått." En annen skriver: "Russland dreper ikke sivile og angriper ikke sivile mål". 

Jeg undrer meg over hva de samme ville ha sagt om Russland angrep Norge? 

Flere kristne vaksinemotstandere gikk over natten fra å være medisinske eksperter til å bli eksperter på Russland og Ukraina, og det er underlig å se at de stort sett uttrykker seg helt likt. De skulle vel ikke være at de kopierer hverandres uttalelser? Media er Fake News, men den russiske statskanalen Russia Today sier visst sannheten, og bare sannheten. 

Nazistenes jøderan avsløres gjennom forbønn

Det har vært veldig interessant og spennende å følge Klassekampens avsløringer av det norske ranet av jødisk eiendom og penger. Fredag skrev jeg på bloggen om Klassekampens avsløringer av Valdres Sparebank, som konfiskerte pengene til jødiske Hans Salomon og som nekter å fortelle familien hvor pengene tok veien. Lørdag publiserte avisen en 10 siders artikkel om Nasjonalmuseet i Oslo som har i sitt eie et storslått italiensk maleri - muligens fra 1600-tallet - som ingen vet hvor kommer fra. Kan det stamme fra jøderanet under 2.verdenskrig? Nye dokumenter viser at over 800 kunstverk kan ha forsvunnet ut av Norge under krigen. Og i dag kommer Klassekampen med nye avsløringer om Nasjonalbiblioteket og jøderanet. Når dette skrives tirsdag ettermiddag, vet jeg ikke hva denne artikkelen inneholder, bare at den skal publiseres i dag onsdag. 

Først og fremst er dette fremragende journalistisk arbeid, men jeg våger også den påstanden om at dette ikke er tilfeldig, men svar på målrettet forbønn. Jeg kom nemlig til å tenke på noe som skjedde i tiden november 1990 til februar 1991. Da organiserte den svenske bønnelederen Kjell Sjöberg sammen med lederen for Kristna Handelskammaren en serie med internasjonale bønneinitiativ for å be for verdens store internasjonale finanssentra.

 Jeg har samlet på nyhetsbrevene fra Kjell Sjöberg siden de kom ut og frem til hans død i 1997. I et av disse nyhetsbrevene beskriver han disse bønneaksjonene som fant sted i Tokyo, Zürich, New York og London. En av hensiktene beskrives på følgende måte: "Store ressurser trengs å frigjøres for den gigantiske operasjonen det er å forflytte jødene i Sovjetunionen til Israel...Israel trenger store økonomiske ressurser. Det er mer enn hva som kan komme inn gjennom vanlige innsamlingsaksjoner. Derfor kommer vi til å be: Herre, måtte verdens finanssentrum rystes slik at det ikke skal mangle økonomiske midler for at profetiene om jødenes gjenforening skal kunne fullbyrdes uten forsinkelse."

Når de kom til Zürich ba de om at ranet av jødene skulle oppdages og avsløres. Jeg siterer: "Med tanke på de midler som finnes igjen etter jødiske familier som ble utryddet av nazistene, brukte vi bibelordet fra Jesaja 45, 2-3 om jernbommer som skal brytes istykker for å frigjøre skjulte skatter og bortgjemte rikdommer. Når nazistene plyndret de 6 millioner jødene, slo ut deres gulltenner og plyndret deres kunstskatter representerte de en femtedel av verdens samlede kunstskatter, så ble gullet og skattene solgt og verdiene satt inn i sveitsiske og svenske banker. Vi regnet ut at plyndringen av jødisk gods i Sveits omregnet til dagens pengeverdi utgjør 20 milliarder dollar."

Det gikk ikke så lang tid etter denne bønneaksjonen før internasjonale medier begynte å skrive om og avsløre plyndringen av jødene. Nå vel 30 år etter disse bgynner ringvirkningene for alvor å nå Norden og Norge. La oss be inderlig til Gud om at alt dette fordekte, løgnene og fortielsene kommer for dagen og at verdiene dette representerer og kunstskattene kan gis tilbake til de jødiske familiene som har blitt frarøvet dem. Vil du være med på å be om dette?

Billedtekst: Sveitser franc. Foto: Pixabay

Klassekampen med stort positivt oppslag om jødene i Egypt

Klassekampen slutter ikke å overraske - positivt! De siste månedene har denne avisen hatt flere og store oppslag om Martin Luther og Reformasjonsjubileet, og nå i siste nr før påskedagene - onsdag 12. april - et stort oppslag på hele fem avissider om Egypts jødiske arv. Også veldig positivt vinklet.

Artikkelen har oversikten: Jakten på en glemt arv.

Artikkelen er også hovedoppslaget på avisens førsteside: "Kulturarv går tapt: Jødenes flukt fra Egypt.

I tittelbildet heter det: "For få tiår siden levde titusener av jøder i Egypt. Nå er det bare en håndfull igjen", og i ingressen: "Egypts jøder har spilt helt avgjørende roller i landets historie. Nå er de gjenværende i ferd med å dø ut." Artikkelen er skrevet av den kvinnelige arabiske journalisten Amal A. Wahab, som stadig leverer innsiktsfulle artikler om såvel det politiske som det hverdagslige livet i Egypt.

Og det er spennende ting hun serverer Klassekampens lesere i denne artikkelen: f.eks historien om jødiske Yousef Darwish, som sammen med to andre, startet det egyptiske kommunistpartiet. Han var en sekulær jøde, som ble muslim, i solidaritet med den arabiske arbeiderklassen, og som ble ekskludert av partiet når det ble mer og mer nasjonalistisk og jødefiendtlig.

Vi får også historien om de jødiske familiene Cicurell, Rola og Qattawi som sammen med muslimske Talaat Harb, etablerte Den egyptiske bank i 1929.

Journalist Amal A. Wahab forteller også om hvilken betydningen jødene har hatt når det gjelder landets industri - særlig tekstilindustrien - og kanskje overraskende for noen, for Egypts teaterliv og filmindustri. Hun skriver også om bakgrunnen for fremveksten av sionismen i Egypt, og hvem som var sentrale skikkelser i den sammenhengen. Hun omtaler jødene som fredselskende mennesker som har villet Egypt vel. Vi får også del i jødenes smertefulle historie i Egypt.

Hun forteller om den nå 76 årige Abdel Nabi Moawad som husker godt tiden før jødene forlot Egypt:

"Vi levde sammen og ingen brydde seg om religioner. Jeg jobbet for en jødisk gullsmed og hadde jødiske venner. Etter hvert som Israel ble til, og spesielt etter krigen i 1956, ble stemningen veldig anti-jødisk. I løpet av et tiår hadde de fleste forlatt Egypt. Det er synd, sier han."

I følge Wahab er det så få som 10 jøder igjen i dagens Kairo.

Får du muligheten til å få tak på Klassekampen for onsdag 17. april 2017 er det vel verd de 32 kr den koster.

Klassekampen med positiv reportasje om klosterliv

De siste tre ukene har jeg hatt en prøveabonnement på Klassekampen. Det har jeg ikke angret på. Avisen skriver om ting få - om noen - av de andre avisene dekker. Her har journalistene plass til å gå djupere i analysene og gi bakgrunn for det som skjer rundt om i verden. Og de tar vanlige arbeidsfolks hverdag på alvor. Her finnes ingen av de tabloidiserte nyhetene, som man blir så grundig lei av.

Lørdag spanderte avisen fem sider på Dominikanersøstrene på Katarinahjemmet i Oslo. En forbilledlig reportasje! En reportasje som tar oss med på innsiden, gjør oss kjent med nonnene, deres kallsopplevelser, deres hverdagsliv. Ærlig, nært og sant. Troen blir tatt på alvor, her er ingen harselas mot kristne menneskers indre liv, men en beskrivelse om lengselen disse nonnene bærer på.

Det gjorde godt å lese denne reportasjen av journalist Line Madsen Simenstad og med flotte bilder av fotografen Siv Dolmen.

Reportasjen har tittelen 'Guds søstre'. Den er hermed anbefalt på det varmeste.

"Den troende minoritet sikrer majoritetens behov for ritualer i krisesituasjoner"

Jeg vet ikke hvem Åse Brandvold er, men jeg antar at hun er journalist i Klassekampen. I dag gjengir avisen en meget interessant kommentarartikkel med tittelen: Ingen høvdinger, og med undertittel: Biskopene er blitt ressursleverandører av tradisjon og høytid.

Utgangspunktet for artikkelen er en kommentar fra en typograf i Klassekampen, som etter den grusomme tragedien på Utøya spurte Brandvand om hun ikke kunne spørre biskopene om massemorderen ikke kom til helvete. Journalist Brandvand tok spørsmålet med seg til pressekonferansen biskopene i Den norske kirke inviterte til 21. oktober i fjor. Journalisten i Klassekampen ville vite om hvilke teologiske refleksjoner biskopene hadde gjort seg etter 22. juli. Hadde kirka også avskaffet helvete?

Preses Helga Byfuglien svarte: 'Det var ikke biskopenes oppgave å vurdere andre mennesker, men selv leve i nåden'.

Refleksjonene Klassekampen-journalisten gjør seg etter dette svaret synes jeg er uhyre interessante. Brandvand skriver:

'Dermed fraskrev hun også biskopene deres religiøse autoritet. Mest sannsynlig hadde heller ikke biskopene diskutert de teologiske implikasjonene av hendelsene 22. juli under dette bispemøtet. Det de hadde snakket om, ifølge protokollen, var hvordan kirkebygg, kirkerom og kirkelige tjenester, inkludert riter og seremonier, ble brukt og oppsøkt av befolkningen etter 22.juli'.

Journalist Åse Brandvand bemerker også:

'Kirkeledere har beveget seg vekk fra å være autoritative leverandører av moralsk lære til å bli ressursleverandør av tradisjon og høytid'.

Journalisten i Klassekampen bruker dette som utgangspunkt til å snakke om den endringen som har skjedd i Den norske kirke de siste 20-30 årene. Hun henviser til at i underkant av 80 prosent av den norske befolkningen er medlemmer av Den norske kirke, men undersøkelser viser også at en like stor andel av befolkningen er skeptiske til religion. Brandvand skriver:

'Vi vil ikke være religiøse, men vi vil at de tradisjonelle kirkene skal være der for oss når vi trenger dem'.

Det er en svært interessant observasjon. Brandvand siterer så religionssosiologen Grace Davie som snakker om 'vikarierende religion', som hun mener er typisk for situasjonen i dagens Vest-Europa. Hun siterer også teologiprofessor Jan-Olav Henriksen som sier:

'En troende og aktiv minoritet opprettholder kirkene, slik at majoritetens behov for ritualer og tilfluktssteder i krisesituasjoner sikres'.

Hvordan stiller vi oss til denne utfordringen? Heldigvis finnes det mange flotte norske prester som forkynner Guds ord, og som trofast tjener sin kirke og kirkens Herre.

(Foto: Den norske kirke)