I flere år hadde jeg i mitt eie notater fra en profetisk bønnesamling på Karmelfjellet i 1986. Men så ble de borte, og jeg har lett etter dem ganske intensivt i flere perioder, uten å finne dem igjen. Jeg har hatt en uro etter å finne dem igjen, fordi jeg tror Herren har noe spesielt å si oss gjennom det som ble delt der. Derfor har jeg de siste ukene bedt spesielt om at Herren måtte lede meg slik at jeg enten fant dem igjen eller kom over noen som kunne ha en kopi, I går fikk jeg et forunderlig bønnesvar, og nå sitter jeg med alle dokumentene. Jeg skal forsøke å oversette mest mulig av det som ble delt på Karmelfjellet i Israel i 1986, og jeg dedikerer det til alle forbedere som er våkne i en tid som vår. Det er også interessant å se på hvordan disse profetiske budskapene har gått i oppfyllelse siden da:
Den profetiske bønnesamlingen på Karmelfjellet i 1986 samlet menn og kvinner med profetiske tjenester fra mer enn 40 nasjoner rundt om i verden. De ble invitert til å ta med seg en betrodd forbedrer, slik at det var noen som kunne be med dem på sitt eget språk. Målet var å dele det hver av dem hørte fra Gud i sin egen nasjon, og for det andre å vente på Herren i fellesskap, for å forstå hva Gud sa til sin kirke og til nasjonene på midten av 1980-tallet.
En samling i Jerusalem uken etter var åpen for kristne over hele verden for å komme sammen for en uke med undervisning med stort fokus på budskapet til de bibelske profetene og deres relevans for i dag. Et annet formål var å høre fra dem som hadde vært på Karmel uken før.
Målet med Karmel-samlingen var å dele det hver enkelt av oss hørte fra Gud, og å vente på Herren kollektivt.
Disse to hendelsene var et resultat av samtaler mellom en rekke forbønnsledere og andre med profetiske tjenester. En liten gruppe på syv ledere tok det overordnede ansvaret for å ringe og organisere de to arrangementene. Det var Johannes Facius (Danmark), Clifford Hill (England), Cecil Kerr (Nord-Irland), Lance Lambert (Israel), Steve Lightle (USA), Gustaf Scheller (Sveits) og Kjell Sjöberg (Sverige).
Karmel-samlingen ble holdt på Yaarot Ha'Carmel, opprinnelig bygget som et helbredelses- og rehabiliteringssenter for overlevende fra det europeiske Holocaust. Den ble gitt av den tyske regjeringen som en del av deres reparasjoner etter andre verdenskrig. Antallet Holocaust-overlevende som hadde rett til å bruke fasilitetene ble redusert, så det ble gradvis forvandlet til et hotell. Vi var de første kristne noensinne som brukte bygningen, og det bodde rundt 20 eldre jødiske menn og kvinner der. Bygningen var i en isolert posisjon på den østlige toppen av Karmelfjellet ikke langt fra stedet der vi tror at Elia konfronterte Ba'als profeter (1. Kongebok 18), med dens spektakulære utsikt over Jisreel-dalen (Harmageddon).
I Jerusalem var gjester spredt over mange hoteller, men møtene ble holdt på det israelske nasjonale konferansesenteret Binyanei Ha'Ooma. Det var fullt program med seminarer på dagtid med store møter i Forsamlingshuset på kveldene. Scenen ble dominert av en spektakulær modell av to oliventrær med syv lysestaker og en gylden skål som beskrevet i Sakarja 4, som illustrerte temaverset, "Ikke ved makt eg ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud" (Sak 4:6).
Samlingen på Karmelfjellet beskrevet av en av lederne:
Det er vanskelig å beskrive opplevelsen til de som møttes på Karmel. Det var en blanding av en følelse av ærefrykt og en intens kamp med våre egne følelser. Vi var blitt enige om at det ikke skulle holdes formelle taler. Vi var der for å høre fra Gud, ikke fra hverandre, så det var ingen agenda og ikke noe formelt program. Vi byttet på å rapportere det vi hørte fra Gud i vår egen del av verden. Men dette førte til at folk holdt taler. Vi var alle predikanter! Vi var vant til å snakke – ikke lytte til andre! Vi var også fra mange forskjellige kulturer, så det var ikke lett å oppnå samhold.
Forvirring
I midten av uken var det betydelig frykt i ledergruppen. Vi hadde ikke hørt noe som vi klart kunne identifisere som å være fra Gud. Vi visste at på slutten av uken ville det være 5000 mennesker i Jerusalem som ventet på at vi skulle rapportere det vi hadde hørt. Presset var intenst. Vi var alle ledere; vant til å utøve lederskap, men her visste ingen hva de skulle gjøre!
Det var på dette stadiet vi innså betydningen av at vi var 153 i tallet. Det var tallet på de 'store fiskene' i garnet som Simon Peter og disiplene trakk fra Galileasjøen da de spiste frokost med Jesus (Johannes 21:11). Det gikk sakte opp for oss at vi selv var blokkeringen for å høre fra Gud – det var en ydmykende opplevelse og vi gråt for Herren i anger.
Faste fra ord
Den morgenen mottok vi en melding fra en ung messiansk troende i Jerusalem som sa at hun følte at Herren ropte på "en faste fra ord". Vi hadde aldri hørt om noe slikt, men vi visste at dette var et ord fra Gud. Han ba oss tie stille og lytte! Vi erklærte 24 timers stillhet.
Det var i denne stillhetens tid mange ord ble mottatt. De ble delt på en ryddig måte i en tid for tilbedelse og det var et tydelig mønster i det som ble rapportert og det var full enighet om å akseptere ordene. Endelig hadde vi hørt fra Herren, og vi hadde noe å rapportere i Jerusalem.
fortsettes
Billedtekst: Den svenske forbederen Kjell Sjöberg sammen med den massianske jøden Steve Lightle i samtale på den profetiske samlingen på Karmelfjellet i 1986. Under den er den store Jiserelsleeten eller bedre kjent som Harmageddon.
