Profetiske ord fra bønnekonferansen på Karmelfjellet i 1986, del 1: Ordfaste

Av Bjørn Olav Hansen (c)
I flere år hadde jeg i mitt eie notater fra en profetisk bønnesamling på Karmelfjellet i 1986. Men så ble de borte, og jeg har lett etter dem ganske intensivt i flere perioder, uten å finne dem igjen. Jeg har hatt en uro etter å finne dem igjen, fordi jeg tror Herren har noe spesielt å si oss gjennom det som ble delt der. Derfor har jeg de siste ukene bedt spesielt om at Herren måtte lede meg slik at jeg enten fant dem igjen eller kom over noen som kunne ha en kopi, I går fikk jeg et forunderlig bønnesvar, og nå sitter jeg med alle dokumentene. Jeg skal forsøke å oversette mest mulig av det som ble delt på Karmelfjellet i Israel i 1986, og jeg dedikerer det til alle forbedere som er våkne i en tid som vår. Det er også interessant å se på hvordan disse profetiske budskapene har gått i oppfyllelse siden da: 

Den profetiske bønnesamlingen på Karmelfjellet i 1986 samlet menn og kvinner med profetiske tjenester fra mer enn 40 nasjoner rundt om i verden. De ble invitert til å ta med seg en betrodd forbedrer, slik at det var noen som kunne be med dem på sitt eget språk. Målet var å dele det hver av dem hørte fra Gud i sin egen nasjon, og for det andre å vente på Herren i fellesskap, for å forstå hva Gud sa til sin kirke og til nasjonene på midten av 1980-tallet.

En samling i Jerusalem uken etter var åpen for kristne over hele verden for å komme sammen for en uke med undervisning med stort fokus på budskapet til de bibelske profetene og deres relevans for i dag. Et annet formål var å høre fra dem som hadde vært på Karmel uken før. 

Målet med Karmel-samlingen var å dele det hver enkelt av oss hørte fra Gud, og å vente på Herren kollektivt.

Disse to hendelsene var et resultat av samtaler mellom en rekke forbønnsledere og andre med  profetiske tjenester. En liten gruppe på syv ledere tok det overordnede ansvaret for å ringe og organisere de to arrangementene. Det var Johannes Facius (Danmark), Clifford Hill (England), Cecil Kerr (Nord-Irland), Lance Lambert (Israel), Steve Lightle (USA), Gustaf Scheller (Sveits) og Kjell Sjöberg (Sverige).

Karmel-samlingen ble holdt på Yaarot Ha'Carmel, opprinnelig bygget som et helbredelses- og rehabiliteringssenter for overlevende fra det europeiske Holocaust. Den ble gitt av den tyske regjeringen som en del av deres reparasjoner etter andre verdenskrig. Antallet Holocaust-overlevende som hadde rett til å bruke fasilitetene ble redusert, så det ble gradvis forvandlet til et hotell. Vi var de første kristne noensinne som brukte bygningen, og det bodde rundt 20 eldre jødiske menn og kvinner der. Bygningen var i en isolert posisjon på den østlige toppen av Karmelfjellet ikke langt fra stedet der vi tror at Elia konfronterte Ba'als profeter (1. Kongebok 18), med dens spektakulære utsikt over Jisreel-dalen (Harmageddon).

I Jerusalem var gjester spredt over mange hoteller, men møtene ble holdt på det israelske nasjonale konferansesenteret Binyanei Ha'Ooma. Det var fullt program med seminarer på dagtid med store møter i Forsamlingshuset på kveldene. Scenen ble dominert av en spektakulær modell av to oliventrær med syv lysestaker og en gylden skål som beskrevet i Sakarja 4, som illustrerte temaverset, "Ikke ved makt eg ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud" (Sak 4:6).

Samlingen på Karmelfjellet beskrevet av en av lederne: 

Det er vanskelig å beskrive opplevelsen til de som møttes på Karmel. Det var en blanding av en følelse av ærefrykt og en intens kamp med våre egne følelser. Vi var blitt enige om at det ikke skulle holdes formelle taler. Vi var der for å høre fra Gud, ikke fra hverandre, så det var ingen agenda og ikke noe formelt program. Vi byttet på å rapportere det vi hørte fra Gud i vår egen del av verden. Men dette førte til at folk holdt taler. Vi var alle predikanter! Vi var vant til å snakke – ikke lytte til andre! Vi var også fra mange forskjellige kulturer, så det var ikke lett å oppnå samhold.

Forvirring

I midten av uken var det betydelig frykt i ledergruppen. Vi hadde ikke hørt noe som vi klart kunne identifisere som å være fra Gud. Vi visste at på slutten av uken ville det være 5000 mennesker i Jerusalem som ventet på at vi skulle rapportere det vi hadde hørt. Presset var intenst. Vi var alle ledere; vant til å utøve lederskap, men her visste ingen hva de skulle gjøre!

Det var på dette stadiet vi innså betydningen av at vi var 153 i tallet. Det var tallet på de 'store fiskene' i garnet som Simon Peter og disiplene trakk fra Galileasjøen da de spiste frokost med Jesus (Johannes 21:11). Det gikk sakte opp for oss at vi selv var blokkeringen for å høre fra Gud – det var en ydmykende opplevelse og vi gråt for Herren i anger.

Faste fra ord 

Den morgenen mottok vi en melding fra en ung messiansk troende i Jerusalem som sa at hun følte at Herren ropte på "en faste fra ord". Vi hadde aldri hørt om noe slikt, men vi visste at dette var et ord fra Gud. Han ba oss tie stille og lytte! Vi erklærte 24 timers stillhet.

Det var i denne stillhetens tid mange ord ble mottatt. De ble delt på en ryddig måte i en tid for tilbedelse og det var et tydelig mønster i det som ble rapportert og det var full enighet om å akseptere ordene. Endelig hadde vi hørt fra Herren, og vi hadde noe å rapportere i Jerusalem.

fortsettes

Billedtekst: Den svenske forbederen Kjell Sjöberg sammen med den massianske jøden Steve Lightle i samtale på den profetiske samlingen på Karmelfjellet i 1986. Under den er den store Jiserelsleeten eller bedre kjent som Harmageddon.

Slik kan du be for Storbritannia

Våre bedende venner i Storbritannia ber oss om å be på følgende måte i forbindelse med valget i morgen:

Min gode venn, Canon Andrew White, ber oss om å ta utgangspunkt i Salme 68: "Gud reiser seg, hans fiender blir spredt." (v.1)

Andre, som Clifford Hill, tar utgangspunkt i Daniel 2,20-21: "Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand."

Gruppen rundt Clifford Hill skriver, her i min oversettelse:

"I det velgerne forbereder seg for valget i morgen, er det viktig å huske at det er Gud som reiser opp nasjonenes ledere. La oss derfor be om at Gud utvelger den statsministeren som vil fremme Hans planer for Storbritannia."

Storbritannias skjebnetid - en tid for å faste og be

''De neste 12 dagene er de mest kritiske perioden i britisk historie siden 2.verdenskrig. Det er ingen overdrivelse," sier Clifford Hill, en anerkjent profetisk røst i Storbritannia, med stor integritet. Han leder Issachar Ministries. Han er utdannet sosiolog og teolog.

"Alle mørkets krefter har slått seg sammen for å skape forvirring blant våre parlamentsmedlemmer. 500 av dem som ønsker å forbli i EU gjør alt de kan for å skape frustrasjon i forhold til folkets vilje slik den kom til uttrykk under folkeavstemningen i 2016. I det minste er kampen blitt klar. De vi kaller 'Remainers' vil gjøre alt som står i deres makt for å kanselere Artikkel 50 og tvinge Storbritannia til å forbli i EU."

Clifford Hill gir også uttrykk for sin personlige mening i et nyhetsbrev publisert 1.april:

"Min personlige overbevisning er at det er i Guds vilje at det aller beste for Storbritannia ville være å forlate EU uten noen avtale og fullt og helt sette vår lit til  Herren."

Han legger til at vi nå har 12 dager til å be om Herrens beskyttelse og tydelige ledelse for  Storbritannia.

"12 dager med bønn og faste. Vi trenger å mobilisere alle bønnegrupper over hele landet og fokusere våre bønner slik at vi får det beste resultatet for vår nasjon. Vi må påkalle Herrens navn og be om nåde, og gi vår nasjon muligheten til igjen å ta i bruk vår bibelske arv om en nasjon under Gud.

Opprop: - Be for Storbritannia

Clifford Hill og Issachar Ministries oppfordrer oss til å be for Storbritannia fredag 28.mars i forbindelse med Brexit.

'Dette er en veldig viktig og travel dag for vårt land,' sier Katie Lee i Issachar Ministries og fortsetter:

'Denne fredagen har vi mobilisert 800 bibeltroende kristne for å be for Jesu Kristi kirke og for deres land i en for oss svært betydningfull tid'.

Hun oppfordrer alle de som vil stå sammen med disse 800 forbederne om å 'be slik Ånden leder'.

'Vi tror på viktigheten av bønn og spesielt i denne tiden av historien og håper at du enten alene eller sammen med andre ber for menighetene, for vårt vitnesbyrd og for vår nasjon,' avslutter Katie Lee.

I det disse linjene skrives, onsdag kveld, kommer nyheten om at statsminister Theresa May tilbyr deg å gå av. Dette kan, ifølge Storbritannia-ekspert og førstelektor Øyvind Bratberg bety at dette styrker May's brexitforslag.

'Jeg vet at det er et ønske om en ny tilnærming - og et nytt lederskap - i den andre fasen av Brexit-forhandlingene - og jeg skal ikke stå i veien for det', skal statsminister May ha sagt i følge The Guardian.

Et profetisk ord for 2019, del 4

Her er fjerde del av den profetiske analysen for 2019 av sosiologen og teologen Clifford Hill:

Gud holder kirken ansvarlig for den tilstanden nasjonen befinner seg i. Det er hva vi lærer fra den bibelske berettelsen om hvordan Gud handler med sitt paktsfolk Israel og Juda.

Et nøkkelord for de institusjonelle kirkene i Storbritannia for 2019 er Esekiel 13,5:

'Dere har ikke steget opp i murbruddene og har ikke bygget noen mur ....'

Muren rundt en by var der for å beskytte alle de som bodde der. Alles trygghet var i fare når et brudd i muren ikke ble passet på. Hver befestet by i Israel holdt sine egne ingeniører ansvarlige for å overvåke byen konstant. Dette får vi illlustrert i Amos 7, hvor han så Herren stå ved siden av en mur med en målesnor i sin hånd og undersøkte om det var noe som bulet ut, som kunne indikere sammenrasninger inne i muren, noe som kunne medføre at muren plutselig kollapset. Noe slikt er fortsagt i Jes 30,12-14.

Det var fordi Jeremia hadde sett de uunngåelige konsekvensene av korrupsjonen i nasjonen som ga budskapet hans en slik presserende kraft: 'Din egen ferd og dine egne gjerninger har ført dette over deg. Dette er frukten av din ondskap, at dette er bittert, at dette når like til ditt hjerte. Mitt indre, mitt indre! Jeg skjelver av angst! Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i meg, jeg kan ikke tie! For hornets klang, krigsskrik har du hørt. min sjel! Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om. Hele landet er ødelagt. Brått er mine telt ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker. Hvor lenge skal jeg se banneret? Hvor lenge skal jeg høre hornets klang?'(Jeremia 4,18-21)

Dette hadde ikke funnet sted, men Jeremia så det profetisk, han så katastrofen og fordi han elsket sin nasjon og elsket byen Jerusalem, kunne han ikke holde seg stille. Det er ikke for sent å redde nasjonen. Men oppgaven er presserende.

Den trofaste rest finnes i den eldre generasjonen, og den må mobiliseres og beveges til handling for å sikre at sannheten som finnes i evangeliet når den ngre generasjonen. Besteforeldre befinner seg i en unik posisjon i Storbritannia i dag, og de er verdsatt av sine barnebarn.

(fortsettes)

Et profetisk ord for 2019, del 3

Her er tredje delen av det profetiske budskapet til Clifford Hill:

Den trofaste rest er 'en stubbe i landet'. Jesaja 6,13 er av stor betydning som vi trenger å studere. Som et eiketre etterlater seg en stubbe når det felles, 'slik skal en hellig sæd (hellig rest) være den stubb som blir igjen av folket.'

Issachar Ministries har et spesielt kall til å mobilisere den eldre generasjonen troende og se på den som en ressurs. Herren har gitt Monica og meg en levende lignelse. I hagen vår hadde vi et vakkert gammelt plummetre som bar smakfull frukt. I forbindelse med en veldig tørr sommmer for
omlag seks år siden bar dette treet mye frut. Da kom det storm og den kraftige vinden blåste treet over ende. Vi hadde ikke noe annet alternativ enn å høste det, og hugge det opp til ved. Med stor sorg i hjertet kuttet vi treet ned nesten til bakkenivå og etterlot bare en stubbe. Men til vår store forundring har et annet tre vokst opp fra stubben og de to-tre siste årene har det båret frukt - ikke akkurat den samme, men av god kvalitet og absolutt spiselig!

Herren talte til oss gjennom denne lignelsen om at stubben kan produsere god frukt. På samme måte som med pottemakeren som arbeidet med dreieskiven når Jeremia ble kalt til å oppsøke ham (Jeremia 18) og leiren som pottemakeren arbeidet med ble til noe annet enn det som var hensikten. I stedet for å kaste leiren la pottemakeren den på dreieskiven igjen og omskapte den - ikke til den originale vakre vasen som passet for en velstående persons stue, men en brukbar krukke som ville velsigne en travel husmor i hennes kjøkken.

Budskapet til den trofaste rest er at Herren ikke kaster bort noen av sitt folk, selv når de har rotet til livene sine. Omvendelse og gjenopprettelse er nøkkelen till Herrens hensikter med alt Hans folk og det er dette budskapet om frelse gjennom død og oppstandelse som er selve evangeliets hjerte. Det skulle alltid bli presentert som en del av det håpets budskap som skulle presenteres av den trofaste rest.

(fortsettes)

Et profetisk ord for 2019, del 2

Her er andre del av artikkelen til dr. Clifford Hill (bildet), og hans profetiske analyse av det som skjer og vil kunne skje i 2019 og i årene fremover. Clifford Hill er sosiolog og teolog:

Så, hva er det Gud gjør? Hva er det skjer rundt oss i Storbritannia? En umerket beskrivelse er gitt oss i Esekiel 12,2: 'Menneskesønn! Du bor midt iblant den gjenstridige ætten, som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å hører med, men ikke hører. For en gjenstridig ætt er de.' Dette gis oss som en nøkkel til å forstå det som skjer i vår nasjon - en nasjon som er under dom hvis ledere ikke har noen visjon, som virrer rundt i forvirring og ser etter løsninger som ikke er å finne; fordi det ikke er noen politisk løsning på nasjonens åndelige krise.

Men dette er ikke bare tilstand hos våre politiske ledere. Dette er en tilstand som berører kirkeledere i alle trossamfunn. Flesteparten av dem har enten blitt sugd opp av malstrømmen til den sekulære humanismen i en etter-kristen verden eller har trukket seg tilbake til en koselig pseudo-bibelsk verden, som får sin føde fra den pastorale trøsten som gis til flokken. Vi har mistet den profetiske skarpheten som finnes i evangeliet og proklamerer ikke lenger fryktløst det uforanderlige Guds ord til en fortapt generasjon! Jesu ord i lignelsen om såmannen passer godt på kirken i Storbritannia i dag:

'For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.' (Matt 13,13)

De forstår ikke fordi de ikke har Guds Ånd. Paulus gjør dette veldig klart i 1.Kor 2,14: 'Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For der er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.'

... men den trofaste resten kan si: 'Men vi har Kristi sinn'.

Den trofaste resten i dagens Storbritannia består for det meste av den eldre generasjon: men Gud er i  ferd med å gjøre noe bemerkelsesverdig! Han bruker opprørets-ånd som feier over nasjonen til å føre unge menn inn i sitt rike.

Det er mange tegn som viser at tenkende unge mennesker er gått lei av politikernes antikverte tenkning og at de i sin søken etter sannheten avviser den postmoderne filosofien som har ført samfunnet frem til det stadiet vi opplever i dag. De kan se den sosiale ødeleggelsen som er portrettert i sosiale medier som er et speilbilde av deres verden. Gud bruker faktisk denne opprørsånden til å fremme sine hensikter. Unge mennesker slår seg nå i lag med den trofaste resten og det er Guds hensikt å forsikre seg om at Hans verdifulle ord som er blitt bevart i de gamle skinnsekkene ikke skal gå tapt, men vil bli øst inn i nye skinnsekker før den eldre generasjonen hentes hjem til herligheten.

(fortsettes)

Et profetisk ord for 2019, del 1

Clifford Hill (bildet), britisk sosiolog og teolog er en profetisk røst mange låner øre til. I en menneskealder snart har han kommet med presise samfunnsanalyser basert på Bibelen. Han er kjent som en bønnens mann.

I sitt siste nyhetsbrev skriver han om hva han 'ser' profetisk for 2019. Jeg har forsøkt å oversette noe av det han skriver, da jeg finner det svært interessant, ikke bare for Storbritannias del, men også for Norge:

"Vi trer inn i en tid av intens turbulens som er av stor betydning for denne nasjonens historie. Det er svært viktig å forstå hva Gud gjør og ikke bli blindet av hva mennesker gjør. Hva er det Gud gjør i dag?

Tidligere har Gud talt til oss om at nasjonene rystes. Tilbake i 1986 understreket Han for oss ordene fra Haggai 2,6-7: 'For så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land...' Mye av det vi ser i dag er at Gud aktivt skaker nasjonene, i det Han avdekker korrupsjon og endevender institusjonene menneskene har satt sin lit til; som er en moderne form for avgudsdyrkelse. Vi trenger å holde blikket festet på Ham og forstå hva Han gjør.

Det finnes fremdeles en trofast rest av bibeltroende kristne i Storbritannia i dag som det virkelig er behov for i disse omskakende tidene. Budskapet Jesus gir i synagogen i Nasaret når skriftrullen som inneholder profeten Jesaja overrekkes Ham er viktig.

Jesus velger å lese fra kapittel 61: 'Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap..." Hele dette kapitlet er betydningsfullt for den trofaste rest som finnes i dag, og vi trenger å studere det grundig. Den trofaste rest vil bli kalt 'rettferdighetens terebinter' og 'Herrens plantning til hans ære.' Deres oppgave er 'å bygge opp igjen der som ble ødelagt i eldgammel tid.' Å gjenskape nasjonens sannhetens bibelske fundament som denne nasjonen ble grunnlagt på. Dette krever studier og teamarbeid, at vi arbeider sammen, snakker vel om hverandre og i alt holder blikket festet på Herren og bare gjør det som Han ber oss om å gjøre. Et nøkkelord er Joh 5,19: 'Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre.'

(fortsettes)