Da Canon Andrew White gikk i forbønn for meg

 I går hadde min gode venn, bedre kjent som presten fra Bagdad Canon Andrew White, fødselsdag. Vi har holdt kontakt med hverandre i flere år. Andrew har MS og sitter i rullestol. Han er en stor inspirasjon for meg, i hvordan man kan leve med smerter og kronisk sykdom. Selv har jeg Parkinson og sitter i rullestol. 

Jeg kommer aldri til å glemme det som skjedde i for- og etterkant av min bypassoperasjon i 2020. 27.april får jeg en melding fra Andrew. Han har da bedt flere ganger for meg den dagen. Han visste ikke at jeg skulle ha åpen hjertekirurgi om noen dager, men hadde opplevd at Gud hadde sagt at han skulle be for meg. Jeg svarte som sant var at jeg var redd, og gruet meg. Dette var jo i begynnelsen av corona-pandemien og May Sissel kunne ikke være med meg inn på Ullevål sykehus. Av smittevernhensyn måtte jeg være alene.

28.april skriver Andrew at han ber for meg hele den dagen. Og en time før selve operasjonen 1.mai, ringer han til min store overraskelse. Vi ber sammen. Av ulike grunner er det en komplisert operasjon jeg skal igjennom. Legene er usikker på om de får det til. Andrew ber, og jeg kjenner en djup fred. Andrew ber om at Jesus er med meg inn på operasjonssalen.

Operasjonen er vellykket. Etter endt opphold på overvåkningen trilles jeg inn på en firemannsstue. Jeg er sliten etter operasjonen, og sukker til Gud om et under. Jeg vet ikke om jeg orker å ligge på rom sammen med andre. Da kommer det plutselig to 'engler' i hvitt, og sier: du skal ikke være her. Og så triller de meg inn på et enerom. Utenfor står det et vakkert lønnetre. Gud har sans for detaljene! Jeg som elsker trær. Jeg har også besøk av et ekorn, som farer opp og ned av trestammen. Lønnetreet minner meg om Salme 1,3: "Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til."

Det tar noen dager å komme seg. Jeg sendes hjem med ambulanse til sykehuset på Gjøvik, for så å komme hjem.

Der venter en e-post på meg fra en svensk forbeder. Han mener at Gud har talt til ham at jeg kom til å dø i løpet av få dager. Årsaken var at jeg hadde kontakt med katolske og ortodokse kirker! Du er skjør og sårbar etter en hjerteoperasjon. Legen som ledet den store operasjonen hadde sagt til meg, at uten operasjon ville jeg mest sannsynlig ikke leve lenge. Kanskje noen måneder, i beste fall noen få år.

Men nå var jo operasjonen svært vellykket. Likevel satte angsten inn. Den paralyserte meg. Da er det at Andrew tar kontakt på nytt. Han hadde bedt for meg, og kjente uro og lurte på hva som skjedde. Så kunne jeg fortelle om den svenske forbederen som utgir seg for å være profet, og Andrew brøt den forbannelsen han hadde sendt i min vei. Jeg kjente på ny en djup fred. Men jeg undrer meg på hva som får mennesker til å sende slike e-poster. 

Inderlig takk, kjære Andrew, for den du er, for forbønn, oppmuntring og inspirasjon! Gratulerer så mye med gårsdagen! Må lyset som skinner fra Kristi ansikt fortsatt lyse over deg.

Fantastisk!

Jeg må bare få dele denne store gleden med dere! Se! Min gode venn, Canon Andrew White, som har langt fremskreden MS sto på egne bein i 20 minutter i dag. Dette er et stort under! Andrew, som har vært døden nær flere ganger, blant annet av Covid-19, og så vidt har overlevd, befinner seg for tiden i Bethel Church i Redding California.

Andrew har vært helt avhengig av rullestolen sin lenge - vi snakker år. Det å få stå på beina igjen må være fantastisk stort. Det vet jeg litt om, som har Parkinson. Så i dag fryder jeg meg med Andrew, Jeg drømmer om at han kommer hjem fra Redding helbredet. Andrew skal være i Redding til januar. Et team med kristne leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter jobber sammen med ham. Mens han er i Redding underviser Andrew i Bethel Church.

La oss huske Andrew i våre bønner!

En overraskende telefonsamtale på fødselsdagen min

I forgårs, på fødselsdagen min, mens jeg overveldet av følelser og takknemlighet for de mange hundre fødselsdagshilsener jeg hadde fått på Facebook leste dem en etter en, fikk jeg en overraskende telefon. I den andre enden var min gode venn Canon Andrew White, som sang 'Happy birthday' for meg! Andrew White, som var en av hovedtalerne på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2019, er kanskje best kjent som 'Presten fra Baghdad'. Med stor fare for sitt eget liv arbeidet han som anglikansk prest midt i krigens redsler i den irakiske hovedstadenn. Hit kom han etter å ha fått beskjed fra sin biskop at de ikke  hadde bruk for ham lenger. Da hadde Andrew fått beskjed om at han hadde fått MS. Men Gud hadde bruk for ham! Herren sendte ham til et av de farligste stedene på jorda: Irak.

Nå ville han gratulere meg med dagen! Vi har hatt jevnlig kontakt i flere år. Gud ledet Andrew til å ringe meg når jeg for noen år siden skulle gjennom en stor by-pass operasjon av hjertet, og var så redd for det jeg måtte igjennom. Dagen før operasjonen, som reddet livet mitt, ringte Andrew og ba for meg. Rolig gikk jeg operasjonen i møte. Jeg kommer aldri til å glemme den omsorgen han viste den gangen, og så mange andre ganger.

Som i går. Andrew White, som på grunn av sin helsetilstand - han sitter i rullestol nå pga MS - holdt på å dø av Covid-19, har vært igjennom en ny sykdomsfase hvor han har vært nær ved å dø flere ganger. Han er en virkelig fighter og reiser seg igjen hver gang. Canon Andrew White er mitt stoe forbilde. Når jeg har dårlige dager på grunn av Parkinson tenker jeg på Andrew og hva han går igjennom, og på den måten kommr jeg meg igjennom mine vanskelige dager.

Etter planen er Andrew nå snart underveis til Bethel Church i Reddig i California hvor han skal være frem til januar neste år. I 2023 håper jeg inderlig vi ser ham i Norge. Er det menigheter som kunne tenke seg å ha ham på besøk som taler, så ta gjerne kontakt med meg. 

Stor og inderlig takk for alle fødselsdagshilsener! Alle er lest, og alle er verdsatt høyt. 

Billedtekst: Canon Andrew White og meg på bønnekonferansen på Grimerud i 2019. Foto: May Sissel Hansen

Canon Andrew White og 'herlighets'-opplevelsene på sykehuset

Min gode venn, Canon Andrew White (bildet) er ute av sykehuset etter å ha vært sengeliggende i hele 17 uker, blant annet har han vært svært syk av Covid-19. Jeg er så glad for at han endelig er hjemme igjen. Nå begynner han å fortelle noen av de forunderlige historiene som fant sted mens han lå på sykehuset, historier han kaller "Herlighets Covid-19". Her er en av dem i min oversettelse:

"Nevrologen jeg hadde på sykehuset hadde fått sin skolegang i Liverpool, men jeg la merke til at han het Issa Ibrahim. Han la merke til at jeg var veldig interessert i hans navn på navneskiltet  hans. Min interesse var ikke bare fordi han hadde et kristent arabisk navn. Jeg visste at det var noe annet. Jeg så på ham og sa:  'kjenner du meg?' Han smilte til meg og sa at han, tilfeldigvis hadde vært en av søndagsskolebarna dine i Bagdad da han var 10 år. Han kunne ikke tro at han var i Guilford og snakket med en av pasientene på arameisk, det eldgamle språket talte."

Tilfeldigheter? Kall det heller en 'gudfeldighet'. Av alle steder møter Andrew White et av søndagsskolebarna sine fra tiden han var prest i Bagdad. Han er tilfeldigvis den nevrologen som skulle behandle ham for Andrews MS-sykdom. Den var blitt forverret, og det var mens han lå på sykehuset at han ble smittet av korona.

Billedtekst: Canon Andrew White var hovedtaler på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2019. Det var jeg som inviterte ham. Her er vi to avbildet i stuen til Alv Magnus.

Slik kan du be for Storbritannia

Våre bedende venner i Storbritannia ber oss om å be på følgende måte i forbindelse med valget i morgen:

Min gode venn, Canon Andrew White, ber oss om å ta utgangspunkt i Salme 68: "Gud reiser seg, hans fiender blir spredt." (v.1)

Andre, som Clifford Hill, tar utgangspunkt i Daniel 2,20-21: "Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand."

Gruppen rundt Clifford Hill skriver, her i min oversettelse:

"I det velgerne forbereder seg for valget i morgen, er det viktig å huske at det er Gud som reiser opp nasjonenes ledere. La oss derfor be om at Gud utvelger den statsministeren som vil fremme Hans planer for Storbritannia."