Himmelsk liv

 Himmelens lykksalighet består først og fremst at vi får se Gud. Men å se Gud betyr ikke å betrakte ham utenfra. Gud er ikke utenfor oss. I himmelen kommer vi ikke til å se ham på avstand. Allerede nå er vi i Gud og Gud i oss. I himmelen får vi se det, direkte og klart. Da får vi oppleve hvordan vi hele tiden springer fram fra Guds uendelige væren, hvordan vi skapes av ham, øyeblikk for øyeblikk.

Dette er ikke alt. Vi skal også få oppleve å bli guddommeliggjort innenfra, slik at Guds treenige liv blir vårt eget liv. Sammen med Jesus, Sønnen springer vi ut fra Faderen. Vi roper "Abba! Far!" og strømmer tilbake til Faderen. Og dette skjer i en atmosfære av en usigelig varme og glede. Denne gleden er Den Hellige Ånd.

I himmelen er Gud sentrum i vårt liv. Her på jorden er vi først og fremst opptatt av oss elv, tingene, vår medmennesker og slektninger, og i beste fall også av den Gud som skjuler seg. Her er han som en hemmelighetsfull, dyp dimensjon bak alt dette.

Men i himmelen er det tvert imot. Der ser vi Gud som den gavmilde, selvutleverende og utømmelige kilden til alt som finnes. Som en herlig fontene som hele skaperverket veller fram fra. Samtidig ser vi ham som alle tings mål. Vi ser hvordan alt strømmer tilbake til ham og finner lykke og salighet ved å overgi seg til ham.

Og dette ser vi ikke utenfra, men innenfra. Vi opplever det og er selv med i strømmen.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 359

Guds trone og Guds herlighet

 Jesaja 6:1-5 er et forunderlig skriftsted. Jeg har referert til det i to av bøkene mine som diskuterer Guds herlighet som kommer til å bli åpenbart i denne siste tidsalder. Som Habakkuk profeterte, «kunnskapen om Guds herlighet skal fylle jorden». Paulus i Det nye testamente fremhevet også dette aspektet av Guds natur i 2. Korinterbrev 3:18.

Vi vil med et åpent ansikt se Herrens herlighet og bli forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet. Vi vil se speilbildet av oss selv som i et speil sammenlignet med Herrens og hans herlighet. Med denne forvandlingen reflekterer vi gradvis fylden av hans herlighet og begynner å fylle denne jorden med kunnskap om Guds herlighet. Dette kommer fra evige møter med det levende ord.

Vi er bærerne av Guds fantastiske herlighet. Templet er fylt med herlighet. Vi skal være Guds tempel tilretteleggere for denne herligheten som vil være en primær komponent i siste dagers tjeneste.

Som apostelen formanet menigheten i Laodikea; Vi rådes til å kjøpe av Herren gull raffinert ved ild. Dette er en refleksjon av Herrens "guddommelige natur". Med ild fjernes alt slagg og sedimenter slik at Herrens liv kan åpenbares gjennom oss. Som glasshavet som er klart og gjennomsiktig!

- Paul Keith Davis/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

En drøm om Guds herlighet

Natt til onsdag drømte jeg om Guds herlighet som senket seg ned over et bestemt sted på jorda. Så vakker Guds herlighet er. Ubeskrivelig vakker. I drømmen ble jeg også vist det vi tror er noe, men som egentlig - sammenlignet med Guds herlighet ikke har noen virkelig verdi. Men som vi likevel higer og jager etter. Jeg kom til å tenke på en strofe fra en sang: "da blir det smått det som før syntes stort, da bliir det lite alt det jeg har gjort".

Et skriftsted som mer enn noe annet setter ord på min dypeste lengsel er dette:

"For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn." (Hab 2,14. Norsk Bibel 88/07)

Tenk når Guds rike seirer fra pol til pol, og jorden er blitt ny! Når Herrens herlighet skal dekke alt, og hvor vi enn befinner oss så omslutter den oss! Det er ingen synd mer, ingen sykdom eller lidelse, ingen farvell. Underlig er det å tenke på det som kommer. Guds rike er jo her nå, men dette Riket kommer jo også til oss. Jeg fryder meg over dette, samtidig som jeg gleder meg over at Guds herlighet er noe som kan oppleves nå også. I større eller mindre grad. For Guds manifesterte nærvær har vært opplevd flere steder på jorda. Blant annet i forbindelse med vekkelsen på Hebridene i årene 1949 til 1952. Flere av de som opplevde denne vekkelsen kunne fortelle at spesielle lysfenomener opptrådte om natta, og folk som ikke var frelst kom i syndenød. Guds nærvær over øya, og spesielt i området rundt Lewis, kunne kjennes rent fysisk.

I Det gamle testamente kan vi lese om Guds herlighetssky - shekinah. I 1.Kongebok kan vi lese dette: "Så skjedde det da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus. Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus." (1.Kong 8,10-11. Norsk Bibel 88/07)

Denne herligheten var Guds shekinah, og det er denne herligheten som skal fylle jorden en dag. Guds herlighet bringer vekkelse, og hvis det er vekkelse vi lengter etter, må vi gjøre plass for Guds herlighet. For å gi plass for Guds herlighet må vi lære oss betydningen av lovsang og tilbedelse. For det er tilbedelsen av Gud, når vi virkelig gir Ham all ære, pris og opphøyer Ham, at herligheten kommer. Lovsangen og tilbedelsen vår trekker Guds herlighet ned.

Det står et forunderlig ord i Hosea 2,21-23:

"Det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren. Jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden. Jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jiser'el. Jeg vil plante henne for meg i landet. Jeg vil miskunne meg over Lo-Ruhama (den som ikke får miskunn), og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk! - og det skal svare: Min Gud!" (Norsk Bibel 88/07)

Vi lovpriser og sår dermed inn i himmelen, og så høster vi tilbake velsignelser på jorden! La oss gjøre det.

Hva er Guds herlighet? Det er Guds nærvær. Intet er mer dyrebart, intet er mer forvandlende enn det. Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." (2.Kor 3,18. Norsk Bibel 88/07)


Akkurat som jorden har en atmosfære av luft, er Guds herlighet himmelens atmosfære. Når den himmelske herligheten kommer ned på jorden - og det skjer av og til - så er det en del av himmelens atmosfære som kommer ned til oss, og som vi får del i. Det er en smak av Hans manifesterte nærvær. Når du opplever det er det livsforvandlende. Ingenting annet kan tilfredsstille deg om du har fått smakt Guds manifesterte nærvær. Da skapes en dyp lengsel etter mer.

Hos profeten Jesaja kan vi lese:

"Over hvert sted på Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke."

La oss gå for intet mindre enn Guds herlighet og Hans ære. Intet mindre.

Skjønnhet forandrer meg

Jeg har funnet ut at det er Herrens skjønnhet som forandrer meg!

"Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet till dette bildet, fra herlighet til hherlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd." (2.Kor 3,18)

Herlighet! Guds stille berøring en fredag morgen

Etter en lang tid med smerter, mange spørsmål og skuffelser opplevde jeg noe forunderlig i går formiddag. Jeg skulle egentlig vært sammen med styret for Nasjonal bønneråd og arbeidsgruppen for Den nasjonale bønnekonferansen. De er samlet på Bønnesenteret i Levanger denne helgen. Dit kunne jeg ikke reise på grunn av mine helseutfordringer. Jeg var skuffet og veldig lei meg fordi jeg nok en gang måtte avlyse en reise. Det hadde vært så fint å få være sammen med gode venner igjen.

Mens jeg satt hjemme i stua opplever jeg Guds nærvær. Jeg kan ikke forklare det. Guds nærvær fyller hele huset. Var det engler tilstede for å betjene meg? Meget mulig. Jeg så ingen. Jeg satt rolig å sofaen og sa forsiktig 'Herren er mitt skjulested'. Det var helt stille i huset. 

Bare dette forunderlige nærværet. Ingen ord. I tre kvarter varte 'besøket'. Jeg har ikke noe annet ord for dette jeg opplevde. For første gang på det jeg kan huske hadde jeg ikke smerter. Ingen stivhet i kroppen. Ingen angst. Ingen uro. Alle disse tingene som kommer av hjerte- og Parkinsons sykdommen. Det var som om Gud samlet sammen tårene mine i en flaske - se illustrasjoen - for å gjemme på dem. 

Etter de tre kvarterene forsvant dette hellige skjønne Gudsnærværet. Like stille som det kom. Nå kjenner jeg bare på takknemlighet. Det er lenge siden jeg opplevde et slikt Gudsnærvær. Dette var 'samfunn med Den Hellige Ånd'.

Illustrasjon: Maleriet er malt av Adelaide Doyle.

Canon Andrew White og 'herlighets'-opplevelsene på sykehuset

Min gode venn, Canon Andrew White (bildet) er ute av sykehuset etter å ha vært sengeliggende i hele 17 uker, blant annet har han vært svært syk av Covid-19. Jeg er så glad for at han endelig er hjemme igjen. Nå begynner han å fortelle noen av de forunderlige historiene som fant sted mens han lå på sykehuset, historier han kaller "Herlighets Covid-19". Her er en av dem i min oversettelse:

"Nevrologen jeg hadde på sykehuset hadde fått sin skolegang i Liverpool, men jeg la merke til at han het Issa Ibrahim. Han la merke til at jeg var veldig interessert i hans navn på navneskiltet  hans. Min interesse var ikke bare fordi han hadde et kristent arabisk navn. Jeg visste at det var noe annet. Jeg så på ham og sa:  'kjenner du meg?' Han smilte til meg og sa at han, tilfeldigvis hadde vært en av søndagsskolebarna dine i Bagdad da han var 10 år. Han kunne ikke tro at han var i Guilford og snakket med en av pasientene på arameisk, det eldgamle språket talte."

Tilfeldigheter? Kall det heller en 'gudfeldighet'. Av alle steder møter Andrew White et av søndagsskolebarna sine fra tiden han var prest i Bagdad. Han er tilfeldigvis den nevrologen som skulle behandle ham for Andrews MS-sykdom. Den var blitt forverret, og det var mens han lå på sykehuset at han ble smittet av korona.

Billedtekst: Canon Andrew White var hovedtaler på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2019. Det var jeg som inviterte ham. Her er vi to avbildet i stuen til Alv Magnus.

Englene - Guds tjenende ånder, del 4

I kapittel 4 og 5 i Åpenbaringsboken gir den profetiske seeren, apostelen Johannes, oss et innblikk i Guds tronrom. Den Gamle av dager er omgitt av majestetiske, lovprisende og tilbedende engler, skikkelser av levende, luende lys og glans, av herlighet og skjønnhet som vi ikke kan fatte. Gud, >Den Allmektige, sitter på en strålende trone, omgitt av de 24 eldste, som er kledd i hvite klær og bærer gullkroner på hodet - som de kaster ned for Herren i et sterkt symbolspråk, hvor de i den høyeste form for tilbedelse overlater alt til Ham, den eneste om med rette tilkommer all lov, og pris, og ære og tilbedelse.

Engleskarene. som omgir tronen, tilber Gud ustandelig. De er titusener på titusener på titusener. Blant dem er 'de syv engler som står for Gud' (Åp 8,2) De skiller seg ut. Det er en utbredt oppfatning at disse syv englene er erkeengler. Vi kjenner deres navn. Mikael, som jeg allerede har nevnt, er en av dem, jfr Dan 10,13. Så er det Gabriel, som nevnes i Dan 8,16 og Luk 1,19 og Rafael og Tobias, som omtales i Apokryfene. I den sterke tilbedelsen er det Guds helllighet som fremheves.

Englenes tilbedelse i himmelen er av en slik styrke at hele verdensaltet tiltrekkes og blir trukket med inntil det himmelske lovprisningskoret teller en utellelig skare. Engler, mennesker, himmelske vesener kaster seg ned foran tronen. Hele skapningen bøyer seg for Den treenige Gud.

Her er alt rent.

'Intet urent skal komme inn i den', sier Skriften.

Her er vannkilder å drikke av - livets vannkilder. Her er inen død, ingen pine, ingen sorg, ingen skrik, ingen avskjeder.

Tenk hva som venter!

Himmelen og de himmelske hærskarer hører uløselig sammen. Den ærefulle stilling som Gud har gitt englene, makten og styrken Han har betrodd dem og overgitt til dem, er så stor og fryktinngytende, at vi små syndige mennesker ikke kan fatte den. Vi ser det ikke minst i de domshandlinger de står klare til å utføre når tiden er inne. Bare for å nevne et eksempel på dette, hentet fra Åp 7,1-2:

'Deretter så jeg fire engler som sto ved jordens fire hjørner og holdt på jordens fire vinder, for at det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller over havet eller på noe tre. Og jeg så en annen engel som steg opp fra soloppgangen, og som hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire engler som det er gitt å skade jorden og havet ...'

Vi ser at ulike engler har ulike oppdrag. De er alle i tjeneste for den tre ganger hellige Gud. Det er Han som råder over dem, det er på Hans befaling de sendes ut. Noen av dem venter på tiden da akkurat deres helt spesielle oppdrag skal utføres. De senere år har det fra visse hod vært sagt at vi kan befale englene og sende dem ut på oppdrag. Det finner jeg ikke noe eksempel på i Bibelen. Det finner jeg bare at Gud gjør.

fortsettes

Englene - Guds tjenende ånder, del 3

Den treenige Gud er ikke alene. Han omgir seg med vesener: med serafer, kjeruber, engler, skapt for å ære og tilbe Ham, med en vidunderlig skjønnhet, renhet, kraft, velde. De avspeiler Guds hellighet og herlighet. Når Job beskriver skaperverkets skjønnhet, beskriver han de vesener som fantes før jorden ble skapt: '... mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd.' (Job 38,7) Morgenstjernene er bare andre navn for Guds skapte englevesener, og navnet sier noe om deres skjønnhet. Guds engler er lysskikkelser, de skaper ærefrykt hos de som møter dem. De er en gjenspeiling av Guds herlighet, og det på en slik måte at de som møter dem faller på sine knær, fordi noe av Guds hellighet kommer til dem.

Vi leser for eksempel om Daniel, som blir forferdet når han møter erkeenelen Gabriel som rører ved ham. Da leser vi at Daniel synker sanseløs med ansiktet til jorden for denne mektige skikkelen, og da en annen ikke navngitt engel rører ved ham senere, begynner Daniel å skjelve og faller igjen sanseløs til jorden. Det er som om all kraft forlater Daniel og han blir svært redd. Derfor sier engelen: 'Frykt ikke, vær sterk', jfr Dan 10,0-29.

Alle Guds engler bærer med seg en slik renhet og hellighet, at det skaper ærefrykt hos de som møter dem.

Det er en årsak til dette: det stråler lys fra dem fordi virkningen av det lyset Gud er bærer av er så sterkt i dem.

Det er derfor så mange kan fortelle om lysopplevelser i forbindelse med engler. Den profetiske seeren Johannes forteller i Åpenbaringsboken, at en dag vil en eneste englefyrste, en mektig engel, som stiger ned fra himmelen, opplyse hele jorden, jfr Åp 18,1.

Tusener på tusener på tusener av engler omgir Guds trone. Kjerubene og serafene - navn på ulike strålende engleskikkelser - er aller nærmest Guds trone. De er i Guds umiddelbare nærhet. Det ser vi blant annet gjennom de synene den profetiske seeren Esekiel hadde:

'Israels Guds herlighet hevet seg opp fra kjerubene, som den hvilte på,' (Esek 9,3)

Og profeten Jesaja forteller om et syn han hadde om Guds trone i himmelen i Jes 9, og han forteller om serafer som står rundt denne tronen:

'Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet.' (Jes 9,2-3)

Jesaja maler for oss et portrett av disse serafene, deres skjønnhet og styrke og som et eksempel på deres enorme styrke, skriver han: 'Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt ved røk.' (v.4)

I billedlig språk sier salmisten noe om serafenes og kjerubenes styrke: 'Båret av kjeruber fløy han (Gud), på vindens vinger for han fram.' (Salme 18,11)

Ja, Gud er virkelig omgitt av majestetiske, lovprisende engler, lysende, skinnende vesener. Gud innhylles i røyk av røkelse.

'Om Gud er det en forferdende herlighet,' (Job 37,22)

fortsettes

Guds herlighet

2. Mosebok 40: 34-35. Skyen dekket møteteltet, og Herrens herlighet fylte teltet. Moses klarte ikke å komme inn i møteteltet fordi skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte teltet.

Det mest storslåtte og unaturlige i verden er Guds herlighet. Det er unaturlig for kjødet, men det er naturlig for Ånden. Guds herlighet (eller Guds nærvær) i sin reneste form er som en fortærende ild. Da Gud kom ned på Sinai-fjellet i 2. Mosebok 19, ba han folket om ikke å komme i nærheten av fjellet, ellers ville de dø. Gud var så storslått og ren at Bibelen sa at fjellet røk som en ovn.

Angivelig er det forskjellige grader av Guds ære og graden avhenger av hvor mye vi kan takle. I 2. Mosebok 40 og 2. Mosebok 19 er en grad og i Habakkuk 2:14 er en annen grad. Habakkuk sier: "For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn".

La du vil merke til at Habakkuk ikke sa at jorden skal være fylt med Guds herlighet ... men det står at den skal være fylt med kunnskapen om Guds herlighet. Med andre ord, jorden er allerede fylt med Guds herlighet. Avhengig av hver persons individuelle dybde i Gud, kan vi faktisk gå inn i hans herlighet. En person kan komme inn i Hans herlighet på et nivå og en annen person kan komme inn i Hans Herlighet på et annet nivå.

En gang mens jeg tjenestegjorde i Canada i en stor retrettleir, var Guds herlighet så sterk at man nesten måtte være der for å tro det. Tegn og under fant sted hver natt, og folk ble frelst, helbredet og satt fri. En natt etter gudstjenesten ble en mann som hadde levd et hardt liv frelst og ba om å bli døpt umiddelbart.

Leiren lå ved en stor innsjø, og siden det var på høsten var vannet veldig kaldt, men mannen brydde seg ikke. Mannen som hjalp meg sa at jeg vil døpe ham, og han og den nyomvendte vadet ut i sjøen. Mannen som ble døpt tok Bibelen sin med seg og sa: "Jeg vil at b¨Bibelen min også skal bli døpt." Nede i det kalde vannet gikk de, både menneske og Bibel. Da de kom ut av det kalde vannet, kom mannen opp av vannet og ropte og ga ære til Gud.

Etter at den nyomvendte hadde fått tørket seg, la han merke til at selv om Bibelen hans hadde gått under vannet med ham, hadde den ikke blitt skadet av vannet. Folket som var vitne til dette lovpriste folket Gud til etter midnatt ... og takket ham for alle miraklene som hadde skjedd.

Merkelige og uforklarlige ting skjer når Guds herlighet er til stede.

Dette er kanskje ikke akkurat det 2.Mos 40 snakker om da den sa at de ikke kunne gå inn i møteteltet. Imidlertid kan vi konkludere med at ett menneske kan være i et djupere nivå av herlighet enn et annet menneske, ifølge 2. Mosebok 19. På den annen side er vi alle i stand til å vandre i et mål av Guds herlighet i henhold til Habakkuk 2:14.

- John L. Dean, oversatt med tillatelse fra forfatteren av Bjørn Olav Hansen (c)

Guddommelige fotavtrykk

Jeg holder på å lese Josvas bok. Det er en stund siden sist. Det har vært andre bøker i Bibelen som har fanget min interesse, men står altså Josvas bok for tur. I går hadde jeg kommet til kapittel 5. hvor det fortelles om Josva som befinner seg utenfor Jeriko og der får han øye på en mann med et løftet sverd i hånden. Josva undrer seg over hvem denne mannen er, og spør om han er en av deres menn eller en fiende.

Da får han til svar: 'Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet.' (Jos 4,14) Da faller Josva på sitt ansikt til jorden, leser vi og denne høvdingen over Herrens nær sier da til Josva: 'Dra skoen din av din fot! For det sted du står på, er hellig.' Og så leser vi at Josva gjorde så.

Dette ligner mye på det som Moses opplevde når Herren åpenbarer seg for ham i form av en brennende tornebusk, som ikke brenner opp: 'Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn.' (2.Mos 3,5)

Jeg hører med blant dem som tror at det finnes 'hellige steder'. Begge disse eksemplene fra henholdsvis Josvas bok og 2.Mosebok viser det. Det er steder hvor Herrens hellige nærvær har åpenbart seg på en helt spesiell måte, og etterlatt seg guddommelige avtrykk. Det ordinære blir ekstraordinært. Før Herren åpenbarte seg for Josva og for Moses, var disse stedene helt vanlig. Ingenting spesielt. Bare jord.

Men så kommer Guds nærvær og alt, absolutt alt endres.

Jeg har vært på noen slike steder som er blitt berørt av Guds hellige nærvær. Nærværet kan ennå kjennes. Det er som om det sitter igjen i veggene.  Jeg kjenner takknemlighet og ærefrykt for at jeg har vært så helduig å få være der. Man lengter tilbake. Har man først fått smaken for Guds herlighet og nærvær vil man ha mer. Guds nærvær gjør en sulten.

Om å søke Herrens ansikt for Hans egen skyld, del 1

Det er en tid for alt. For meg er det en tid for å søke Herrens ansikt. Ikke så mye for Hans hender, det vil si Hans gjerninger, men mest på grunn av Ham selv. For Hans egen skyld. For meg er dette en tid av stille beundring og tilbedelse.

Ordene fra kong David i Salme 27 har vært retningsgivende for meg en tid: 'Jeg minnes du har sagt:. Dere skal søke mitt ansikt. Ditt ansikt søker jeg, Herre. Skjul ikke ansiktet for meg.' (v8-9a)

Å søke Guds ansikt for Guds egen skyld. Smak på ordene, dvel ved dem. For mange kristne er nok det en fremmed tanke. Vi søker jo Gud for å få noe. Bli velsignet, få bønnesvar. Det er også en side ved livet i Gud.

Men kommunikasjon er ikke kommunikasjon om den bare går en vei. Da blir Gud en slags automat man putter bønner på, og så får vi pantepengene.

Gud lengter etter fellesskap. Samfunn. Tilbedelse.

En tid nå har jeg i min bibellesning vært opptatt av å lese om hvordan Guds herlighet manifesterte seg i Israelsfolket historie. Jeg skal få komme tilbake til hva jeg har funnet ved en senere anledning, men la meg dele noen tanker rundt dette med å søke Herrens ansikt i relasjon til at Herrens herlighet manifesterer seg. Jeg tror nemlig det er en sammenheng mello det å søke Herrens ansikt og at >Guds herlighet kommer og manifesterer seg.

I 1.Krønikebok leser vi om at Guds paktskiste kommer tilbake til Jerusalem. Det er verd et studium!! Når paktskisten, som representerer Gudsnærværet, er kommet frem til Davidsbyen stemmer levittene i en lovsang. Du finner den i kapitel 16. Der heter det, i vers 10b-11:

'Gled dere i hjertet. dere som søker Herren. Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt.'

Jeg merker meg ordene:

* SØKER Herren
* SØK ALLTID Herrens ANSIKT

Dette kommer ikke av seg selv. Dette er noe vi aktivt må gjøre.

Merk deg dette: Tid tilbrakt i Herrens nærvær er aldri bortkastet tid.

Det handler ikke om å si noe, gjøre noe, be om noe, men å være. Tilbe . Være tilstede.

For noen synes det nok merkelig å være uvirksom. Man må da si noe. Noen blir rastløse. Men lærer vi oss å vente i stillheten, kommer Gud. Det kan ta tid, men Han kommer. I denne stillheten, i venteprosessen lærer vi Herren å kjenne og vi vil gjenkjenne Hans stemme. Vi gjør det mulig for Herren til å tale til oss.

Jeg skal dele noen tanker med dere fra 1.Krønikebok kapitlene 13 til 15 som handler om Guds herlighet og Hans nærvær, men det må bli etter hjerteoperasjonen på førstkommende tirsdag.

fortsettes

Det viktigste jeg kan bringe med meg

Jeg har tenkt mye på dette den siste tiden: hva er det viktigste jeg kan bringe med meg, og gi videre til andre?

Svaret jeg skal gi deg, har ikke kommet på noen lettvint måte, men jeg tror det må være Guds herlighet som finnes i Hans nærvær. Sødmen fra tiden tilbrakt i lønnkammeret, alene med Gud.

Det gjorde så sterkt inntrykk på meg når jeg hørte Kathryn Kuhlman si for mange år siden, i forbindelse med en av sine helbredelsesmøter: "Vær stille! Ikke bedrøv Den Hellige Ånd. Han er alt jeg har!"

Det er så lett å snakke, være opptatt, forsøke å få til noe.

Det trengs modenhet for å være stille, tilbakeholdenhet, begrense seg og avgrense seg. Vente på Den Hellige Ånd. Så mye stjeler vår oppmerksomhet.

Derfor vil jeg bruke dette året til forenkling, konsentrasjon, bruke tid på å oppholde meg i Guds nærhet, så jeg kan få mer del i Guds herlighet. Så jeg kan ha noe å bringe med meg til andre.

Hva er det som kan forandre?
En erfaring av Guds herlighet.

Guds herlighet

Flere ganger denne natten kom en setning til meg: 'over alt herlig er det et dekke'. Det var alt. Men ordene begynte å leve sitt eget liv, og ville ikke slippe taket, så da jeg våknet i dag tidlig grep jeg Bibelen min for å finne ut hvor dette står. Jeg fant det hos profeten Jesaja:

"Over hvert et sted på Sions berg og over hennes forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og en glans av luende ild om natten. For over alt herlig er det et dekke." (Jes 4,5/Norsk Bibel). 

Hvilket fantastisk ord!

Det er ikke slik at alt som har med Gud å gjøre er åpenbart for oss, eller kommer automatisk til oss. Guds hemmeligheter må avdekkes. Det er mer land å innta. Først og fremst avdekkes det som har med Gud å gjøre, gjennom bønn og tid tilbrakt i stillhet og Guds hellige nærvær.

Som luft er jordens atmosfære, er Guds herlighet himmelens atmosfære. Det er denne himmelens atmosfære vi må bringe ned, og Gud har i sitt ord gitt løfter om dette.

Gamle Dimas - i henrykkelse i Guds hellige nærvær, del 2

"Klokkene ringte kl.04.00. Så snart Gamle Dimas hørte klokkene, gjorde han ennå et par kroppsbøyninger og stanset opp med å be. Han satt på en lav steinbenk - jeg tror det var en slik langs veggen i narthex - og inn trådte Makaroudas - det var deres kjælenavn for Makarios. Han var liten, rask og talte med blind stemme. En liten engel. Han tente oljelampene og de store lysestakene. Det var så vakkert! Og han blåste lysene ut så fint...

Makarios kom altså inn i kirken. Gamle Dimas fulgte etter ham, åpnet døren og gikk også inn. Han st og gjorde seg klar i sin munkestol og tenkte vel at ingen så ham. Jeg gikk også inn ...

Da nattverdordene: "Med ærefrykt for Gud..." lød, mottok mange av fedrene nattverden. Det gjorde jeg også og utførte en kroppsbøyning. Fra det øyeblikk, hvor jeg mottok nattverden, ble jeg overveldet av en intens glede, og fylt av entusiasme.

Ette gudstjenesten gikk jeg alene ut i skogen, fylt av glede og jubel. Grepet av Gud! Mens jeg gikk over mot eneboerhytten gjentok jeg stille takkebønnen for nattverden. Jeg løp i glede gjennom skogen med utstrakte armer, jeg sprang av glede og ropte høyt: "Ære være Gud i det høyeste!" Ja, mine armer forble utstrakte likesom et stykke tre, og min kropp dannet korsets form. Hvis dere hadde sett meg bakfra, ville dere ha sett et kors. Mitt hode var løftet opp mot himmelen, og mitt bryst spent ut, som om jeg på vinger ville heve meg opp mot himmelen med utstrakte armer. Mitt hjerte ønsket å fly. Alt hva jeg forteller dere er sant. Jeg har opplevd det slik! Jeg vet ikke, hvor lenge jeg ble i denne tilstanden. Da jeg kom til meg selv, senket jeg armene og gikk stille videre med tårer i øynene...

Jeg kom tilbake til eneboerhytten, men jeg spiste ingenting, hvilket jeg ellers ville ha gjort. Jeg bare gjentok ordene; "Herre Jesus Kristus, forbarm deg over meg." Slik fortsatte det. Jeg skalv av bevegelse og var oppløst i tårer, som strømmet uhemmet fra mine øyne, helt av seg selv. Det var ikke noe, jeg ønsket, men er den sinnsbevegelse, Guds besøkelse fremkaller.

Tårene stanset først om kvelden. Jeg kunne hverken synge, tenke eller tale. Selv om det hadde vært en annen til stede ville jeg ikke ha talt til ham. Da hadde jeg gått min vei for å være alene. Et er sikkert! Gamle Dimas hadde overført bønnens og profetiens nådegave til meg på det tidspunkt, hvor han selv ba i treenighets-kirken. 

Vi trenger en himmel over våre liv

Vi trenger et himmelsk perspektiv. Jeg trenger et himmelsk perpektiv over livet. Dette profetiske ordet gjorde et så sterkt inntrykk på meg at jeg har valgt å oversette det til norsk:.

'Sittende i himmelen, som Deg så er jeg - skapt i Guds bilde og lik Sønnen - korsfestet og oppstått i Deg, Løven, Oksen, Ørnen, Lammet.

På Sion-fjellet, Din herlighets bolig, fylt av herlig sannhet og lys, forblir og regjerer jeg kledd i Livets Ånd. Regnbuer skimrer, de danser med løfter, preger mitt hjerte med identitet.

Perler av torden og lyn - ild strømmer fra Deg, Jesus, der Du sitter på Din trone av safir. Å, dette majestetiske og herlige hjemmet mitt nå og for alltid. 

Regnbuer omgir meg som bånd, kler meg fra innsiden og  ut. Her danser jeg med Deg, Ildens mann, jeg er kronet med liv, fylt med løfter, ikledd styrke og kraft, velsignet av Din rikdom, jeg er Din fryd. Autoritet og kraft, visdom, fyller min kropp, sjel og ånd. Her - i Deg, vet jeg at jeg er kjent.

Verdig og fortjenestefull er jeg i Deg, herlige Lam, til å bli kledd i herlighet og ære som en som er 
død og oppstått med  Deg, Sønnen. Den identiteten som en gang var min er død og for alltid borte. Nå lever jeg i Deg, Den evig levende.

Jeg er innhyllet i regnbuer beskuende Din Trone av safir. Som Du er er jeg, som lyn som blinker, fylt og flytende med ild. Din munns åndepust forløser Dine lengsler.

Hvor elskelig jeg er, Ditt hvilested - kropp, sjel og ånd er formet som et hus for tre i en. Slik som det er i himmelen så og på jorden, skal Ditt uttrykk være i meg og Din vilje skje. Ikledd Sion-fjellets skjønnhet, ikledd fylden av Dine regnbuer, forløser jeg trær av liv.

I sannhet er jeg, Din regnbue fylt med frydens levende farger, jeg utstråler Din herlighet! Jeg utstråler Ditt lys! Jeg er selve fingeravtrykket, speilbildet, av Deg - korsfestet med Deg, oppstått med Deg, flytende med løfter, flytende med melk og honning, jeg er gjort NY!!!

- Brenda Craig. Norsk oversettelse:  Bjørn Olav Hansen (c)

De hellige og Guds herlighet

Jeg leser for tiden noen hymner av Symeon den nye teologen, som levde på slutten av 900-tallet, i den kristne verdens østlige metropol, Bysants. Han er en av den ortodokse kirkes fremste teologer. Jeg har forsøkt å oversette noen setninger fra disse vakre hymnene.

Dette er utdrag av noe Symeon skriver om Gud, de hellige og Guds herlighet:

'For alle hellige er Du det uslukkelige lyset, Gud, Du som er både kappe og krone og gir kronen, Du som er glede og stadig liflighet, jubel og lykke...

når de hos Gud er hjemme
innhyllet i guddommelig klarhet,
blir belyst og lyser;
de nyter av dette og vet virkelig,
i full visshet,
fullkommenheten tar ikke slutt,
herlighet vokser evig.'

Jeg blir veldig berørt av dette. Guds herlighet og det himmelske opptar meg veldig for tiden.

Guds herlighet

'Ofte får jeg spørsmål om hva Guds herlighet er for noe? Jeg snakker ofte om denne herligheten og jeg er også blitt influert av mennesker som har opplevd den. 

Guds herlighet er når Guds usynlige kvaliteter blir gjort synlige. 

Herren er her og Hans Ånd er med oss og Hans herlighet er blitt gjort synlig.'

- Canon Andrew White.

Billedtekst: Andrew White og undertegnede hjemme hos familien Magnus i forbindelse med den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i år. Jeg har holdt kontakt med White i mange år nå.

Et profetisk budskap: Bærere av Min herlighet

En engelsk bibeloversettelse - The Passion Version - har de siste årene betydd mye for meg. Bak oversettelsen står forfatteren, pastoren og lingvisten Brian Simmons (bildet). Simmons bar nylig frem et profetisk budskap, som jeg gjerne vil dele med mine lesere. Det samsvarer veldig godt med hva jeg opplever Herren sier for tiden inn i min livssituasjon. Her i min oversettelse:

'Jeg hører Herren si: 'Jeg har lengtet etter å øse over dere enda mer av Min kjærlighet og kraft. Ser du ikke at Jeg har designet deg til å være en som bærer Min herlighet? Kom til Meg denne dagen og tøm ditt hjerte, øs det ut for Mine føtter, og Jeg vil fylle deg med en slik fryd og glede at du ikke vil være i stand til å romme den. Jeg bygger Min kirke gjennom Mitt nærværs herlighet.

Bli stående i Mitt nærvær inntil du vet at Jeg er din styrke. Selv når mørkets krefter omringer deg, kan du være sterk, for Jeg har innhyllet din sjel i sin herlighetskappe, og ingen ting vil være i stand til å skade deg. Dødsrikets porter vil ikke stå seg imot deg.

Dagen er kommet da en mektig bevegelse av Min Ånd vil bli sett av alle. Min mektige vind vil blåse vekk tvilens skyer som har vært over ditt sinn og ditt hjerte. Min herlighetsvind vil gjøre at dine fiender flykter, og du vil bli stående hel og trygg.

Du vil ikke bli overvunnet av frykt som har overveldet så mange i dag, for Jeg har gjort deg til en overvinner, en som er bærer av Min herlighet.'

Hva jeg ber om personlig for tiden

Jeg har gjort Kol 3,1 til et personlig bønnemne i den fasen av livet hvor jeg befinner meg for tiden: 'Hvis dere da altså er oppreist med Kristus, så søk de ting som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.'

Jeg ber om to ting spesielt: Å ha rett blikkretning og rett perspektiv..

Jeg ber om å få se det som skjer i et evighetsperspektiv.

Hva er viktig? Hva teller? Hvilken verdi har det når alt kommer til alt? Hva skal jeg gi livet mitt til? Dagene? Timene? For det er så mange ting jeg kan sløse det bort på.

Når livet ditt begrenses av alvorlig sykdom, som ikke kan reverseres eller endres og som er progressiv, er det enkelte ting som ikke betyr noe lenger, mens andre ting får større verdi. Og da  gjerne de tingene som er selvfølgeligheter mens man er frisk.

Så har jeg en dristig bønn:

Om jeg kunne få et lite glimt av himmelen, av herligheten som venter? At Herren kunne dra det flortynne sløret mellom himmel og jord til side - om så bare for et kort øyeblikk  - og vise meg hva som venter.

Kunne du be for meg at jeg opplevde det?

Å be om at Gud blir herliggjort - en sikker vei til bønnesvar

I de siste dagene har jeg tenkt mye på noe vi finner i den bønn Jesus ber før sin lidelse og død:

"Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre..." (Joh 17,4)

Det er to ting jeg gjerne vil dere med deg: Det ene er at vi også herliggjør Gud når vi fullfører den gjerning Han har bedt oss om å gjøre. Derfor er min bønn at jeg må få fullføre mitt løp - og da på en slik måte at det bringer ære og glede til Guds hjerte. Jeg bærer på den samme lengselen som Paulus, når han skriver til den kristne forsamlingen i Filippi:

"Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp..." (Fil 1,20-2011 oversettelsen)

Det skjer mye med kroppen min for tiden. Det har sammenheng med at jeg har fått Parkinsons. Min bønn er at jeg midt oppe i alt det som skjer må ære Gud også med kroppen min. At Gud må bli opphøyd og æret, og herliggjort gjennom livet mitt. Også på de dårlige og skrøpelige dagene.

For det andre, har jeg begynt å tenke på at en sikker måte å få bønnesvar på er å be om noe som herliggjør Guds navn!

Vi skulle alle være opptatt av det som herliggjør Guds navn, ærer Ham. Vi ber for å bringe Gud ære. Det burde være vår lidenskap. Ikke for å få noe, men for å ære Gud. Vi bør søke Giveren, ikke gavene. Søker vi Giveren, får vi gaver.

La oss derfor spørre oss selv: Hva er det i mitt liv som bringer ære til Guds navn i dag?