Om å søke Herrens ansikt for Hans egen skyld, del 1

Det er en tid for alt. For meg er det en tid for å søke Herrens ansikt. Ikke så mye for Hans hender, det vil si Hans gjerninger, men mest på grunn av Ham selv. For Hans egen skyld. For meg er dette en tid av stille beundring og tilbedelse.

Ordene fra kong David i Salme 27 har vært retningsgivende for meg en tid: 'Jeg minnes du har sagt:. Dere skal søke mitt ansikt. Ditt ansikt søker jeg, Herre. Skjul ikke ansiktet for meg.' (v8-9a)

Å søke Guds ansikt for Guds egen skyld. Smak på ordene, dvel ved dem. For mange kristne er nok det en fremmed tanke. Vi søker jo Gud for å få noe. Bli velsignet, få bønnesvar. Det er også en side ved livet i Gud.

Men kommunikasjon er ikke kommunikasjon om den bare går en vei. Da blir Gud en slags automat man putter bønner på, og så får vi pantepengene.

Gud lengter etter fellesskap. Samfunn. Tilbedelse.

En tid nå har jeg i min bibellesning vært opptatt av å lese om hvordan Guds herlighet manifesterte seg i Israelsfolket historie. Jeg skal få komme tilbake til hva jeg har funnet ved en senere anledning, men la meg dele noen tanker rundt dette med å søke Herrens ansikt i relasjon til at Herrens herlighet manifesterer seg. Jeg tror nemlig det er en sammenheng mello det å søke Herrens ansikt og at >Guds herlighet kommer og manifesterer seg.

I 1.Krønikebok leser vi om at Guds paktskiste kommer tilbake til Jerusalem. Det er verd et studium!! Når paktskisten, som representerer Gudsnærværet, er kommet frem til Davidsbyen stemmer levittene i en lovsang. Du finner den i kapitel 16. Der heter det, i vers 10b-11:

'Gled dere i hjertet. dere som søker Herren. Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt.'

Jeg merker meg ordene:

* SØKER Herren
* SØK ALLTID Herrens ANSIKT

Dette kommer ikke av seg selv. Dette er noe vi aktivt må gjøre.

Merk deg dette: Tid tilbrakt i Herrens nærvær er aldri bortkastet tid.

Det handler ikke om å si noe, gjøre noe, be om noe, men å være. Tilbe . Være tilstede.

For noen synes det nok merkelig å være uvirksom. Man må da si noe. Noen blir rastløse. Men lærer vi oss å vente i stillheten, kommer Gud. Det kan ta tid, men Han kommer. I denne stillheten, i venteprosessen lærer vi Herren å kjenne og vi vil gjenkjenne Hans stemme. Vi gjør det mulig for Herren til å tale til oss.

Jeg skal dele noen tanker med dere fra 1.Krønikebok kapitlene 13 til 15 som handler om Guds herlighet og Hans nærvær, men det må bli etter hjerteoperasjonen på førstkommende tirsdag.

fortsettes

Det er mer land å innta

"Vokt deg for åndelig selvtilfredshet eller en følelse av at du har nådd målet.                       

Jeg elsker den bønnen Moses ba: Etter at Herren hadde brukt ham til å fri Israel fra Farao, etter at han hadde overvunnet Egypts guder, etter at han hadde fulgt etter ildsøylen og skystøtten, etter å ha sett Herren 'ansikt til ansikt', i telthelligdommen og etter å ha vært vitne til mirakel på mirakel i 40 år - ber  Moses:

'Herre vår Gud, du har begynt å vise din sterke hånd for din tjener...' (5.Mos 3,24)

'Du har begynt å vise ...' Uansett hvor mye vi har oppnådd eller erfart, la oss huske: vår reise inn i Guds herlighet har bare så vidt begynt."

- Francis Frangipane (bildet) i 'I will be found by you.'
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)             

En hevnende Gud

I dag vil jeg skrive om noe som få eller ingen snakker om, eller skriver om lenger: Guds dom og Guds rettferdighet.

Min påstand: Det ville være uutholdelig om Gud ikke ville stille til ansvar og dømme Adolf Hitler, Josef Stalin, Pol Pot, eller andre massemordere. Eller de som misbruker eller skjuler misbruk av barn. Tenk om Gud ikke skulle øve rettferdighet overfor de som er blitt pint og plaget og vært utsatt for en brutal død, ene og alene fordi de trodde på Jesus. Skulle Gud bare overse dette?

Det skapes i dag et bilde av at Gud BARE er kjærlighet. Men Gud er også HELLIG og RETTFERDIG. En Gud, uten disse egenskapene, er en gud skapt i menneskets bilde.

Vi leser om martyrene i Åpenbaringsboken:

"Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrdet som de holdt fast på. Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, Du Hellige og Sannferdige, vil Du vente FØR DU DØMMER OG HEVNER blodet vårt på dem som bor på jorden?' ... Da kongene på jorden, de store menn, de rike menn, hærførerne, de mektige menn, hver slave og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene og i fjellene. Og de sier til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for LAMMETS VREDE! For HANS VREDES STORE DAG er kommet, og hvem kan bestå?" (Åp 6,9-10 og v.15-17)

Jeg ber leseren merke seg ordene: 'Lammets vrede' og 'Hans vredes store dag'.

Dette er ikke hentet fra Det gamle testamente, men fra Den nye pakts tid og handler om noe som ennå ikke har skjedd. Hvem snakker om Lammets VREDE i dag?

Men kongene på jorden, stormennene, herskerne, paver og kalifer kan være trygge på en ting: Det kommer et oppgjør, det vil ytes rettferdighet, det kommer en dom. Og hvem kan da bestå av disse som har begått urett.

Om Guds Lam heter det i den samme boken: "Hun fødte et Guttebarn som skulle HERSKE OVER FOLKESLAGENE MED JERNSTAV..." (Åp 12,5) Dette refererer til Messias-profetien i Salme 2,9: "Du skal knuse dem (les jordens konger og stormennene) med jernstav. Som pottemakerens leirkar skal du knuse dem."

I Åp 15,7 leser vi om "Den levende Guds vrede". Det står i en sammenheng hvor det nettopp tales om "Herrens RETTFERDIGE DOMMER som er blitt åpenbare".  Og i 14,10 tales det om "Guds VREDES VIN." Og i kapittel 17 og 18 leser vi om dommen over Babylon - Den store skjøgen eller horen - og i den sammenheng kan vi lese om dommen og stormennene som har drevet hor med henne.

Vi må snakke om et sant Gudsbilde. Ikke et bilde vi selv har skapt oss av Gud. Gud er kjærlighet, ja, og det finnes frelse i Jesus og redning fra dommen, men Gud er også Skaper og Dommer og Han er hellig og rettferdig.