Maria - politisk radikal karismatiker, del 3

'Salige er de ydmyke,' sier Jesus 'de skal arve jorden'. Det er et ord som passer veldig godt på vår Herres mor. Hun var ydmyk. Eller 'saktmodig', som den reviderte utgaven av Bibelen fra 1930 oversetter det med. Det greske ordet som her oversettes med 'ydmyk' eller saktmodig, kan også oversettes med 'nedbøyd' eller 'mild'. Med andre ord: en person som ikke stikker seg frem, eller som vil ha andres oppmerksomhet, men som gjennom ditt milde vesen er til behag for sine omgivelser.

Når vi leser de stedene i evangeliene hvor hun omtales, er det aldri med noe fokus på henne. Hun peker alltid på Jesus.

Når hun så skal beskrive seg selv i 'Magnificat', 'Marias lovang', så er det med ordet 'ringhet', slik Norsk Bibel 88/97 oversetter Luk 1,48. Bibelselskapet oversetter det slik: 'For han har sett til sin tjenestekvinne i hennews fattigdom'.

Maria tar med andre ord den den bakerste, den laveste plassen. Slik det sømmer seg for en tjener. Hva kan vi lære av det?

Fra denne posisjonen har hun en enorm påvirkningskraft. Hennes milde vesen gjør noe med de som møter henne. Dette er ikke et brautende vesen som krever sin plass, eller som stor plass i en samtale. Dette er en person som lytter. Som lever med i andres fortellinger.

Og Maria forteller den viktigste av alle fortellinger - den om Sønnen, Frelseren.

Med ord, men vel så mye gjennom sitt liv.

For dette har vi grunn til å 'prise henne salig.'

Hun er tross alt vår Herres mor. I ni måneder bar hun Gud under kjolelivet. Et helt ordinært menneske. Ei ung tenåringsjente.

Likevel ikke. Maria er tross alt kvinnen som fødte Gud Ordet. Hun følger Ham gjennom livet. Hun er ved korset. Hun er medc da kirken grunnlegges. Men det viktigste  av alt: hun var den første som forstod hvem hun ble mor til.

Likevel opphøyer hun ikke seg selv.

Det eneste hun sier er at alle slekter som kommer, som forstår hvem hun var mor til, ville prise henne salig. Si hun var velsignet. Hadde Guds favør. Det vil alle gjøre som forstår hvem hun var. Det var nok litt spesielt for de fleste når Maria kom på besøk eller var i nærheten.

fortsettes

Gud kompenserer for våre tap

Dette blir noen svært personlige tanker om Guds rettferdighet og Guds trofasthet. Utgangspunktet er noen linjer i en salme av David:

"Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør." (Salme 145,17)

Bare et menneske som har gjort seg noen livserfaringer kan skrive slik.

Som jeg har skrevet for noen dager siden, søker jeg bevisst Herren for å få bedre innsikt i hvilke planer Han har for meg de neste 10 årene av livet mitt. Jeg vil gjerne få vite retningen, nå når så mye endres i livet mitt på grunn av sykdom. Det viktigste stedet jeg kan være - og det tryggeste - er å være der hvor Gud vil ha meg. Å være i Hans vilje med livet mitt.

Jeg vil også vitne som kong David gjør i denne salmen,

Hvis Gud er rettferdig kompenserer Han tapene i våre liv. Han balanserer vekten. Han tar ikke bort noe, eller beskjærer grenene på treet som vårt liv representerer, med mindre Han gir noe annet tilbake - vanligvis noe større, av større verdi, mer betydningsfullt, viktigere.

- Herre, åpne mine øyne så jeg ser det.

Jeg setter min lit til at Herren skaper den frukten som kommer ut av våre prøvelser. Han er virkelig i stand til det!

"Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham." (Klag 3,22-24)

"Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig." (2.Kor 4,16-18)

Wintley Phipps sier det slik: "Det er i den stille smeltedigel av dine personlige, private lidelser at de mest noble drømmer blir født - og Guds største gave blir gitt i kompensasjon for alt du har vært igjennom."

Frelsens mysterium, fortid, nåtid og fremtid, del 3:

For å kunne glede seg over hva frelse innebærer, er det viktig å forstå hva man er frelst fra. Men la meg først understreke, at selv om Bibelen slår fast at "ALLE har syndet og mangler Guds herlighet" (Rom 3,23), så er det likevel sant at alle mennesker er skapt i Guds bilde, jfr 1.Mos 1,27 og Han har også lagt "evigheten ned i deres hjerter." (For 3,11). Selv om det er sant at Adams fall førte til at alle mennesker har falt, jfr Rom 5,12, så er det altså like sant at Gud har lagt noe igjen etter seg i mennesket før Adam falt. Det står noe veldig interessant i Jak 4,5: "Eller mener det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt i bo i oss."

For noen dager siden hørte jeg en forkynner si at det ikke er noe i det falne mennesket Gud liker. Underlig! Skulle Gud hate det Han har skapt i mors liv? Skulle Han avsky det bildet Han selv har skapt, eller evigheten som Han har lagt ned i menneskets hjerter? Selvsagt ikke! Gud elsket verden - hele sin skapning - så høyt at Han sendte sin enbårne Sønn for menneskenes frelse. Gud søker med brennende iver, og gjør krav, på den ånd som finnes i alle mennesker.

Synden fører til død, en evig fortapelse, borte fra Gud. Det handlet forrige artikkel om.

Men!

"Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne." (Rom 5,6)

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." (Rom 5,8)

"For Kristus selv led for synder, en gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud." (1.Pet 3,18)

Guds frelse for menneskene tilveiebringes ved Jesu død på Golgata kors, hvor Jesus utøste sitt blod for å forsone oss med Gud:

"For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger... Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet." (2.Kor 5,19a og v.21)

"Slik alle mennesker må dø en gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret en gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham." (Hebr 9,28)

(fortsettes)

En hevnende Gud

I dag vil jeg skrive om noe som få eller ingen snakker om, eller skriver om lenger: Guds dom og Guds rettferdighet.

Min påstand: Det ville være uutholdelig om Gud ikke ville stille til ansvar og dømme Adolf Hitler, Josef Stalin, Pol Pot, eller andre massemordere. Eller de som misbruker eller skjuler misbruk av barn. Tenk om Gud ikke skulle øve rettferdighet overfor de som er blitt pint og plaget og vært utsatt for en brutal død, ene og alene fordi de trodde på Jesus. Skulle Gud bare overse dette?

Det skapes i dag et bilde av at Gud BARE er kjærlighet. Men Gud er også HELLIG og RETTFERDIG. En Gud, uten disse egenskapene, er en gud skapt i menneskets bilde.

Vi leser om martyrene i Åpenbaringsboken:

"Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrdet som de holdt fast på. Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, Du Hellige og Sannferdige, vil Du vente FØR DU DØMMER OG HEVNER blodet vårt på dem som bor på jorden?' ... Da kongene på jorden, de store menn, de rike menn, hærførerne, de mektige menn, hver slave og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene og i fjellene. Og de sier til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for LAMMETS VREDE! For HANS VREDES STORE DAG er kommet, og hvem kan bestå?" (Åp 6,9-10 og v.15-17)

Jeg ber leseren merke seg ordene: 'Lammets vrede' og 'Hans vredes store dag'.

Dette er ikke hentet fra Det gamle testamente, men fra Den nye pakts tid og handler om noe som ennå ikke har skjedd. Hvem snakker om Lammets VREDE i dag?

Men kongene på jorden, stormennene, herskerne, paver og kalifer kan være trygge på en ting: Det kommer et oppgjør, det vil ytes rettferdighet, det kommer en dom. Og hvem kan da bestå av disse som har begått urett.

Om Guds Lam heter det i den samme boken: "Hun fødte et Guttebarn som skulle HERSKE OVER FOLKESLAGENE MED JERNSTAV..." (Åp 12,5) Dette refererer til Messias-profetien i Salme 2,9: "Du skal knuse dem (les jordens konger og stormennene) med jernstav. Som pottemakerens leirkar skal du knuse dem."

I Åp 15,7 leser vi om "Den levende Guds vrede". Det står i en sammenheng hvor det nettopp tales om "Herrens RETTFERDIGE DOMMER som er blitt åpenbare".  Og i 14,10 tales det om "Guds VREDES VIN." Og i kapittel 17 og 18 leser vi om dommen over Babylon - Den store skjøgen eller horen - og i den sammenheng kan vi lese om dommen og stormennene som har drevet hor med henne.

Vi må snakke om et sant Gudsbilde. Ikke et bilde vi selv har skapt oss av Gud. Gud er kjærlighet, ja, og det finnes frelse i Jesus og redning fra dommen, men Gud er også Skaper og Dommer og Han er hellig og rettferdig.