Gud kompenserer for våre tap

Dette blir noen svært personlige tanker om Guds rettferdighet og Guds trofasthet. Utgangspunktet er noen linjer i en salme av David:

"Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør." (Salme 145,17)

Bare et menneske som har gjort seg noen livserfaringer kan skrive slik.

Som jeg har skrevet for noen dager siden, søker jeg bevisst Herren for å få bedre innsikt i hvilke planer Han har for meg de neste 10 årene av livet mitt. Jeg vil gjerne få vite retningen, nå når så mye endres i livet mitt på grunn av sykdom. Det viktigste stedet jeg kan være - og det tryggeste - er å være der hvor Gud vil ha meg. Å være i Hans vilje med livet mitt.

Jeg vil også vitne som kong David gjør i denne salmen,

Hvis Gud er rettferdig kompenserer Han tapene i våre liv. Han balanserer vekten. Han tar ikke bort noe, eller beskjærer grenene på treet som vårt liv representerer, med mindre Han gir noe annet tilbake - vanligvis noe større, av større verdi, mer betydningsfullt, viktigere.

- Herre, åpne mine øyne så jeg ser det.

Jeg setter min lit til at Herren skaper den frukten som kommer ut av våre prøvelser. Han er virkelig i stand til det!

"Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham." (Klag 3,22-24)

"Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig." (2.Kor 4,16-18)

Wintley Phipps sier det slik: "Det er i den stille smeltedigel av dine personlige, private lidelser at de mest noble drømmer blir født - og Guds største gave blir gitt i kompensasjon for alt du har vært igjennom."

Kristus er oppstanden!

Sammen med våre trossøsken i den verdensvide kirke, hilser vi hverandre på denne strålende påskedagen: Kristus er oppstanden! Og vi svarer: Ja Han er sannelig oppstanden!

Alt er forandret i og med Kristi død og oppstandelse. Dette er troens grunnvoll.

Som mange av bloggens lesere vet, har jeg en stor kjærlighet til Russland. Mens julen for mange protestanter, er selve midtpunktet, er påsken det russisk-ortodokse kirkeårets sentrum. Den 5 uker lange store fasten før påske, er en mer intensiv forberedelsestid innfor påsken, enn advent er det for oss innfor Kristi fødsel. Det er jo helt fantastisk, men søndag heter på russisk "voskresenie," som rett og slett betyr oppstandelse. Hver eneste søndag er jo i praksis en liten påskedag, en feiring av Kristi oppstandelse. Men russerne blir påminnet dette hver eneste søndag, gjennom det faktum at denne ukedagen bærer navnet oppstandelse. I den russisk-ortodokse morgengudstjenesten søndag, leses alltid en evangelietekst om oppstandelsen, og mange av søndagens hymner handler om Kristi seier over døden. De troende blir altså gjennom selve gudstjenestefeiringens utforming intensivt bevisstgjort Kristi oppstandelse, og tekstene som omhandler Kristi oppstandelse løftes hele tiden fram i de troendes bevissthet.

Og enda mer på denne dagen, dette er selve festenes fest, hvor kirken feirer Kristi seierrike oppstandelse. I den ortodokse kirkes påskeliturgi, heter det:"Med døden nedtrampet Han døden og til dem i gravene ga Han liv." Det stemmer godt overens med den preken Peter holder 50 dager etter påskedagen. på pinsedagen i Jerusalem."Døden var ikke sterk nok for å holde Ham fast."

Vidunderlige påskemorgen! Gravnattens mørke er brutt. Lyset fra den tomme graven, klarer ikke noe slags mørke å overvinne, selv ikke dødens mørke. I dag stemmer jeg i et rungende Halleluja!