Maria - politisk radikal karismatiker, del 6

Det er foreløpig ingen av mine lesere som har reagert på tittelen til denne artikkelserien: Maria - politisk radikal karismatiker. Men jo mer jeg ber Marias lovsang, jo mer går det opp for meg hvilket politisk sprengstoff den inneholder! Hør bare:

"Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg."

Dette er veldig radikale ord. Og de er modige. De ytres av en ung kvinne i et manndominert samfunn, som sliter tungt under vekten av et totalitært maktsentrum - Rom, med keiseren på tronen. Okkupasjonsmakten har sine soldater og spioner over alt.

Men Gud er på de fattiges side. De undertrykte og marginaliserte. Han tar parti med de fremmede i landet. Han kjemper for enker og foreldreløse. De fattige nevnes over 2000 ganger i Bibelen. Og Guds dømmer de som behandler de fattige dårlig.

Men før Maria synger om herskerne som støtes ned fra sine troner, forteller hun om hvordan Gud gjør storverk med sin arm. Iaraels historie eer full av enestående eksempler på dette. Det er nok å nevne utgangen fra Egypt.

"Han spredte dem som har hovmodstanker i hjertet."

Hovmod/stolthet og Gud hører ikke sammen. "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde," heter det i Jak 4,6.

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 4

Det er vel nesten umulig for oss å sette oss inn i de overveldende følelsene Maria må ha hatt når hun fikk vite, at hun skulle bli mor til Guds Sønn. Tenk dere - en ung jødisk jente, ugift, som får englebsøk. Ja, besøk av en erkeengel. Den høyeste rangerte blant himmelens hærskarer. Hvilken ære! Og samtidig så uforståelig. I samfunnets og samtidens øyne, var hun ingenting. Ikke var  hun rik, ikke kom hun fra noen viden kjent familie, og stedet hun bodde var slett ikke noe fornemt sted. Hun var bare en i folkevrimmelen. Og så får hun denne forunderlige beskjeden om at hun skal bli mor til Guds sønn.

Men slik er Guds utvelgelse! Han velger det som ingenting er i menneskers øyne, men som er dyrebart for Gud.

Derfor er det ikke så underlig at Maria bryter ut i en doxologi:

'... for store ting har Herren gjort mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn..,' (Luk 1,49

'Lovsang sømmer seg for de oppriktige', sier salmisten i Salme 33,1. Men denne tilbedelsen fra Marias side kommer ikke ut fra en pliktsfølelse, men fra hennes hjerte. Hun vitner om det som har skjedd med henne. Og det er stort. Det Herren har gjort er ikke noe lite, det må være tidenes største under: hun skal ikke bare bli med barnet, men hun skal bli mor til Gud kommet i kjød.

Mektig er Han!
Hellig er Han!

Det må ha vært omtumlende dager. Vi vet jo det fra evangeliene som gir oss et lite glimt av det som skjer. På den ene siden gudsfrykten og ærefrykten, på den andre siden de rent menneskelige følelsene: redsel, uro, frykt for hva folk ville komme til å tro og si. Hva sier du til dine foreldre, når du blir gravid uten å være gidt - og hva sier du til din forlovede?

Det var ikke lett for Maria.

Men hun skulle bli mor!
Med rette er hun Gudfødersken. Theotokos. Hun som fødte Gud Ordet.
Ikke Christotokos. Men Theotokos.

Hun blir ikke mor til bare et menneske, men til Gud kommet i kjød, et hundre prosent Gud, et hundre prosent menneske.

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 3

'Salige er de ydmyke,' sier Jesus 'de skal arve jorden'. Det er et ord som passer veldig godt på vår Herres mor. Hun var ydmyk. Eller 'saktmodig', som den reviderte utgaven av Bibelen fra 1930 oversetter det med. Det greske ordet som her oversettes med 'ydmyk' eller saktmodig, kan også oversettes med 'nedbøyd' eller 'mild'. Med andre ord: en person som ikke stikker seg frem, eller som vil ha andres oppmerksomhet, men som gjennom ditt milde vesen er til behag for sine omgivelser.

Når vi leser de stedene i evangeliene hvor hun omtales, er det aldri med noe fokus på henne. Hun peker alltid på Jesus.

Når hun så skal beskrive seg selv i 'Magnificat', 'Marias lovang', så er det med ordet 'ringhet', slik Norsk Bibel 88/97 oversetter Luk 1,48. Bibelselskapet oversetter det slik: 'For han har sett til sin tjenestekvinne i hennews fattigdom'.

Maria tar med andre ord den den bakerste, den laveste plassen. Slik det sømmer seg for en tjener. Hva kan vi lære av det?

Fra denne posisjonen har hun en enorm påvirkningskraft. Hennes milde vesen gjør noe med de som møter henne. Dette er ikke et brautende vesen som krever sin plass, eller som stor plass i en samtale. Dette er en person som lytter. Som lever med i andres fortellinger.

Og Maria forteller den viktigste av alle fortellinger - den om Sønnen, Frelseren.

Med ord, men vel så mye gjennom sitt liv.

For dette har vi grunn til å 'prise henne salig.'

Hun er tross alt vår Herres mor. I ni måneder bar hun Gud under kjolelivet. Et helt ordinært menneske. Ei ung tenåringsjente.

Likevel ikke. Maria er tross alt kvinnen som fødte Gud Ordet. Hun følger Ham gjennom livet. Hun er ved korset. Hun er medc da kirken grunnlegges. Men det viktigste  av alt: hun var den første som forstod hvem hun ble mor til.

Likevel opphøyer hun ikke seg selv.

Det eneste hun sier er at alle slekter som kommer, som forstår hvem hun var mor til, ville prise henne salig. Si hun var velsignet. Hadde Guds favør. Det vil alle gjøre som forstår hvem hun var. Det var nok litt spesielt for de fleste når Maria kom på besøk eller var i nærheten.

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 2

Maria lovpriser med hele seg! 'Min sjel', sier hun 'opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.' I bibelsk forstand er sjelen personlighetens sentrum. Sammen med vår ånd utgjør sjelen vårt indre liv. I enkelte av salmene i Salmenes bok brukes ordene 'min ære', om sjelen, og det sier ikke så rent lite. Det hebraiske ordet for 'sjel' er 'næfæsh', og kan oversettes med blant annet 'pust', og betegner 'livspusten' eller 'luivsånden', det som holder et menneske oppegående. Så Maria lovpriser Herren med selve livet sitt, hele hennes personlighet, med alt hva hun er og representerer!

Slik ber jeg om at også mitt liv må være.

Jesus svarer fariseeren som spør om hva som er det største i Loven, med å sitere 5.Mos 6,5: 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.' (Matt 22,37)

Og det er det Maria gjør. Hun elsker Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel og av all sin makt, eller sin forstand, som enkelte oversetter det med. Med all tydelighet viser dette at Maria er tvers igjennom jødisk. Sjelen hennes opphøyer Herren, ånden hennes fryder seg. Bare en med jødisk bakgrunn kan ordlegge seg slik. Sjel og ånd og kropp er i hebraisk tenkning uløselig knyttet sammen.

Maria er opptatt av at Herren skal opphøyes. En engelsk oversettelse, Phillips, oversetter dette slik:

'Mitt hjerte strømmer over i lovprisning.'

Dette minner jeg sterkt om ordene fra Salme 45:

'Mitt hjerte strømmer over av liflig tale. Jeg sier: Min sang er om en konge... Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig. (v.2-3)

Opphøye - i betydningen 'gjøre stor', hellige Hans navn.

Men Maria gjør mer: hun fryder seg i Gud'.

Jesus har vist oss at det finnes en fryd i Den Hellige Ånd: 'I samme stund fryder han seg i Den Hellige Ånd...' (Luk 10,21) 2011-oversettelsen bruker ordet 'jubler i Den hellige ånd.'

I bibelsk forstand er fryd mer enn glede. Det er snakk om en jublende, salig opphøyelse, en henførelse og hellig henrykkelse. Det er en hoppende, salig glede. Slikt kan bare skapes av Den Hellige Ånd.

Og Maria er opptatt av Frelseren. Den hun fryder seg i er: 'Gud, men Frelser...'

Dette minner meg om salmistens ord i Salme 40,17: 'La alle dem som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høylovet være Herren.'

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 1

Om vi som kaller oss protestanter kunne legge av oss vårt angstbiterske forhold til Maria, 'vår Herres mor', ville flere oppdage hvor profetisk hun er. Det ser vi ikke minst i Magnificat - Marias lovsang, som vi som ber tidebønn ber ved hver Vesper. Ved dagens siste bønn, Completorium, bes gamle Simeons lovsang. Da ville vi oppdage et sterkt profetisk budskap og se hvor stor relevans Marias lovsang har for vår egen tid. Marias lovsang er full av politisk radikalitet!

Maria, fylt til randen av Den Hellige Ånd, synes å være den i sin samtid, som best hadde forstått meningen med Kristi komme. Så hadde hun da også besøk av Herrens budbringer, erkeengelen Gabriel, og bar etterhvert Gud under kjolelivet.

Marias lovsang har disse utfordrende sykdomsdagene jeg opplever nå, på en spesiell måte hvert med meg. I noen artikler fremover skal vi se på denne profetiske lovsangen med et så sterkt politisk budskap, av samfunnsomveltende karakter.

Først litt om selve rammeverket:

Det er tydelig at Maria, denne unge jødiske tenåringsjenta, kjente Guds ord. Ikke minst Salmene. Hun kjente dem sikkert fra den jødiske tidebønnstradisjonen. Helt siden eksilet i Babylon hadde jødene bedt Salmene, til ulike tider på dagen. Men Marias lovsang minner også om en annen jødisk kvinnes inderlige bønn - Hannas, fra 1.Sam 2.

Men Marias lovsang er unik. Den er født av født av Gud.

Gabriels løfte til henne var dette:

'Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg...' (Luk 1,35)

Snakk om å gjøre seg en djup erfaring av Den Hellige Ånd!

Dette skjer altså med en ung jødisk tenåringjente, som Gud hadde valgt ut. Hvorfor akkurat henne? Det har vi ikke noe godt svar på, men la meg foreslå et mulig svar! Jeg tror svaret ligger i dette utsagnet fra hennes egen munn:

'Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.' (Luk 1,38)

Dette ordet er veldig dyrebart for meg, for dette er det ordet min første åndelige far, en gammel pinsehøvding ved navn Ole Petter Bekkelund, stadig vendte tilbake til i våre samtaler. Maria ble utvalgt fordi hun var villig til å gå Guds vei, koste hva det koste ville. Hun var ikke stor i seg selv.  Hennes djupeste lengsel var å være en tjener. Pinsevennen, min åndelige far, hadde lært mye av Maria, og han lærte meg til å bli glad i henne. Hva Maria kan lære oss? Det hele handler om etterfølgelse og Den Hellige Ånds suverene handling.

Maria lærer oss at når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede.

fortsettes