Maria - politisk radikal karismatiker, del 4

Det er vel nesten umulig for oss å sette oss inn i de overveldende følelsene Maria må ha hatt når hun fikk vite, at hun skulle bli mor til Guds Sønn. Tenk dere - en ung jødisk jente, ugift, som får englebsøk. Ja, besøk av en erkeengel. Den høyeste rangerte blant himmelens hærskarer. Hvilken ære! Og samtidig så uforståelig. I samfunnets og samtidens øyne, var hun ingenting. Ikke var  hun rik, ikke kom hun fra noen viden kjent familie, og stedet hun bodde var slett ikke noe fornemt sted. Hun var bare en i folkevrimmelen. Og så får hun denne forunderlige beskjeden om at hun skal bli mor til Guds sønn.

Men slik er Guds utvelgelse! Han velger det som ingenting er i menneskers øyne, men som er dyrebart for Gud.

Derfor er det ikke så underlig at Maria bryter ut i en doxologi:

'... for store ting har Herren gjort mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn..,' (Luk 1,49

'Lovsang sømmer seg for de oppriktige', sier salmisten i Salme 33,1. Men denne tilbedelsen fra Marias side kommer ikke ut fra en pliktsfølelse, men fra hennes hjerte. Hun vitner om det som har skjedd med henne. Og det er stort. Det Herren har gjort er ikke noe lite, det må være tidenes største under: hun skal ikke bare bli med barnet, men hun skal bli mor til Gud kommet i kjød.

Mektig er Han!
Hellig er Han!

Det må ha vært omtumlende dager. Vi vet jo det fra evangeliene som gir oss et lite glimt av det som skjer. På den ene siden gudsfrykten og ærefrykten, på den andre siden de rent menneskelige følelsene: redsel, uro, frykt for hva folk ville komme til å tro og si. Hva sier du til dine foreldre, når du blir gravid uten å være gidt - og hva sier du til din forlovede?

Det var ikke lett for Maria.

Men hun skulle bli mor!
Med rette er hun Gudfødersken. Theotokos. Hun som fødte Gud Ordet.
Ikke Christotokos. Men Theotokos.

Hun blir ikke mor til bare et menneske, men til Gud kommet i kjød, et hundre prosent Gud, et hundre prosent menneske.

fortsettes

Tror du på jomfrufødselen?

Stanley Hauerwas (bildet) er en av verdens mest innflytelsesrike teologer og intellektuelle. Time Magazine kåret ham til Amerikas beste teolog i 2001. Han hører med blant de som skriver om svakhetens teologi, og jeg legger ikke skjul på at han er en jeg setter veldig høyt.

4.søndag i advent talte han i Christ Church Cathedral i Nashville. Utgangspunktet for talen var: 'Tror du på jomfrufødselen?' Hauerwas vokste opp blant sørstatsbaptister i Texas. Der var testspørsmålet, om man trodde på 'jomfrufødselen' - men man var ikke like opptatt av hva dette egentlig innebar, og hvilken rolle Maria spilte. Spørsmålet handlet mest om hvorvidt man var en ordentlig kristen, eller ikke?

Problemet med problemstillingen som spørsmålet reiser, mener Stanley Hauerwas, er at den fanger oss inn i forestillingen av at den kristne tro er en samling med ideer som man skal ta stilling til. På en eller annen måte har vi fått det for oss at vi kan sammenfatte den kristne troen i noen setninger - som vi enten tror på, eller fornekter.

Men vi får noen problemer.

Blant annet med Maria. For hun er ingen ide. Hun er en jødisk jente, trolovet med Josef. Men selv om hun ikke har vært sammen med noen mann, blir hun likevel gravid, etter at Den Hellige Ånd hadde kommet over henne.

Det fantastiske er jo at under kjolelivet bærer Maria Gud.

Stanley Hauerwas uttrykte dette slik i sin preken:

'Ettersom vår Gud kan søkes i Marias kropp, tror vi at den samme Gud vil bli mottatt av oss i den hellige eukaristiens mirakuløse gave, Kristi kropp og blod. En gave, som når vi har imot og funderer over den, får oss til å spørre med Maria: 'Hvordan kan dette skje?`

Spørsmålet: 'Tror du på jomfrufødselen', ble stilt av oppriktige, gode mennesker, mener Stanley Hauerwas, men det ble stilt i frykt. Den verden de levde i utgjorde en trussel mot alt de holdt kjært. Det var bare et spørsmål som bare kunne forvrenge evangeliet fordi det hindret dem å se de gode nyhetene om at Maria er Guds mor.

Stanley Hauerwas avsluttet sin preken slik: 'Jeg er redd at for mange som kaller seg kristne fortsatt bærer på dette spørsmålet'.

Leser du engelsk finner du Stanley Hauerwas preken her:

 http://www.abc.net.au/religion/articles/2013/12/22/3916143.htm

Min tro, del 8

I det andre leddet i Den apostoliske trosbekjennelsen heter det:

"Jeg tror på Jesus Kristus ... født av jomfru Maria..."

Siden tidlig kristen tid har de siste syv dagene før jul vært preget av Den gamle pakts venting på Messias. Man har gjerne lest to av gamle pakts profetskikkelser: Jesaja og døperen Johannes. I Den nye pakt får denne venting sin fullendelse med Ordet som blir menneske. I Maria opphører vår venting, gjennom henne kommer Gud til oss.

Akkurat dèt er blitt så stort for meg denne adventstiden: gjennom Maria kommer Gud til oss.

Hun er Guds mor.

Jomfruen som ble med barn, fødte ikke bare et menneskebarn, men Gud-mennesket Jesus Kristus. Ifølge Hl.Johannes av Damaskus er det slik at navnet 'theotokos' - Guds mor - 'omslutter hele mysteriet i den guddommelige frelsesplanen'. Biskop Ignatios av Antiokia kalte Marias barnefødsel 'et mysterium som skal ropes ut høyt'. Det er jo dette som er det veldige med inkarnasjonen: Gud ble menneske! Derfor kan ikke Maria bli noe annet enn Guds mor. Jeg vet at dette vekker sterke reaksjoner hos enkelte, men vi kan likevel ikke fornekte det som faktisk skjer i og med Jesu fødsel, selv om noen mener seg å vite at dette kun er et romersk-katolsk dogme. Det er det, men det er eldre enn Den romersk-katolske kirke! Det er en historisk hendelse som skjer i overgangen mellom Den gamle- og Den nye pakt, og innevarsler Guds nye tid for hele menneskeslekten.

I jomfru Maria tok Guds Sønn opp hele menneskenaturen, kropp og sjel, i kraft av guddommelig allmakt, for kraften til Den Høyeste overskygget Maria og Helligånden kom over henne. På denne måten ble Ordet kjød. Og ved det sanne og ekte morskap som jomfru Maria utøvde, ble Frelseren forenet med menneskeslekten.

Alt står og faller med jomfrufødselen! Om Jesus ikke ble født av en jomfru, er Han heller ikke vår Frelser! Da hadde Han bare vært et menneske, og et menneske kan aldri frelse oss. Det kan kun Gud-Ordet, som ble kjød, som ble menneske. Så viktig - ja så avgjørende - er troen på at Jesus er 'født av jomfru Maria ...'

Likevel ærer vi ikke Maria som 'guddommelig, men som Guds mor etter kjødet,' sier Johannes av Damaskus. Hun er Herrens tjenerinne, hun sa ja til dette veldige: å bli mor til Gud Ordet.

John Bell, fra Iona, har skrevet en salme jeg er blitt glad i. Den er oversatt av Sven Aasmundtveit i år 2000:

Det lød ingen susing av vind noe sted.
På tunet, ved døren, var ingen å se.
Det var ingen føtter som listet se stilt,
men en engel og en kvinne og et ord hvisket mildt.

Maria, Maria,
se hit, ikke flykt,
Guds nåde er med deg,
vær trygg, ikke flykt.
For tiden er kommet,
Guds svar på all bønn.
Du er hun som er blitt utvalgt
til å føde Guds Sønn.

Det barn som skal komme,
har Guds rike med,
til dom over noen,
for mange til fred.
Den siste, den første,
et tegn og Guds ord,
blir beseiret og skal seire,
er av himmel og jord.

Et løfte om rikdom,
om ære og lønn,
ble aldri gitt henne
som fødte Guds Sønn.
Maria var villig,
hør svaret hun ga:
Jeg er Herrens tjenerinne,
bær tilbake mitt ja.

Romerkirkens lære om Maria stemmer ikke med Bibelens, del 3

Dette er tredje og siste artikkel om sammenligningen med Romerkirkens katekisme og det vi kan lese om jomfru Maria i Det nye testamente. Det finnes mer, men det får vi eventuelt komme tilbake til senere.

I katekismen heter det: "Etter denne nådens ordning eller økonomi forblir Maria uten opphør vår mor, helt fra bebudelsens dag da hun trodde og gav det samtykke som hun uten forbehold fastholdt under korset, og inntil den siste utvalgte har nådd sitt evige mål. Hun sa ikke fra seg denne frelsesbringende oppgave da hun ble opptatt i himmelen, hun går tvertom på alle måter i forbønn for å oppnå den evige frelses nådegaver for oss. (...) Derfor påkalles Maria i Kirken under navn av talskvinne, hjelper, støtte og formidler". "Men den oppgave Maria har fått som menneskenes mor, hverken skygger for eller forminsker i minste grad Kristi stilling som den ene mellommann: den viser tvertom dens kraft. For (...) hver saliggjørende innflytelse som Maria øver, (...) utgår fra Kristi overveldende fortjenester, støtter seg til Hans formidling som den helt og fullt er avhengig av, i det den der henter all sin kraft". "For ingen skapning kan noensinne sidestilles med det menneskevordne Ord, vår Frelser. Men på samme måte som både embedsbærerne og det troende folk på forskjellig vis får del i Kristi prestedømme, på samme måte som Guds fullkommenhet, uten å ha noe sidestykke, dog virkelig meddeles på mangfoldig vis til skapningene, lar også Kristi enestående stilling som formidler seg forene med, ja, den fremkaller hos skapningen, en medvirken og en delaktighet i forskjellige former som alltid har sitt utspring i denne ene kilde". (969)

Her er det flere ting å gripe fatt i, men jeg skal bare konsentrere meg om at Romerkirken fremholder Marias rolle som "frelsesbringende". Noen slik rolle eller oppgave hos Maria finner vi ikke noe eksempel på i Guds ord. Det er kun en eneste en som har en frelsesbringende oppgave og det er Jesus Kristus.

I Apgj 4,12 heter det: "Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved."

I Rom 10,12-13 leser vi: "For det er ingen forskjell på jøde og greker, for Han er den samme Herre over alle. Han er rik nok for alle som kaller på Ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

"For det er èn Gud og èn Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus." (1.Tim 2,5)

Romerkirkens lære om Maria stemmer ikke med Bibelens, del 2

Her følger andre del av gjennomgåelsen av hva katekismen til Romerkirken sier om jomfru Maria, sammenlignet med hva Det nye testamente sier:

I katekismen heter det: "Til sist, da den rene Jomfru, som helt hadde vært beskyttet mot den opprinnelige synds plett, hadde endt sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i den himmelske herlighet og av Herren opphøyet til alle tings dronning, for enda mer å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre, seierherre over synd og død". Den hellige Jomfrus opptagelse i himmelen innebærer en særlig deltagelse i Sønnens oppstandelse og en foregripelse av de andre kristnes oppstandelse: Da du fødte, forble du jomfru; da du sov inn, forlot du ikke verden, o du Guds Mor: du gikk tilbake til livets kilde, du som unnfanget den levende Gud, og som ved dine bønner frelste vår sjel fra døden." (966)

Noe slikt som dette finnes det ikke grunnlag i Det nye testamente for å hevde. Ingen steder i Apostlenes gjerninger fremkommer det noen opplysninger om Maria opptagelse i himmelen. Så langt jeg kan se heller ikke i de tidlige kristne skriftene. Om det virkelig var slik at Maria har den helt spesielle plassen blant de første kristne, som Romerkirken later til å tro, så er det underlig at det ikke finnes et eneste skriftsted i Apostlenes gjerninger eller brevene som omtaler henne på denne måten.

Ikke et eneste sted omtales Maria som "himmelens dronning". Det eneste sted Bibelen bruker en slik benevnelse handler om en avgud, nemlig den babylonske gudinnen Isjtar. I Jer 44,17- 22a leser vi følgende:

"Men vi vil sannelig gjøre alt det vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, slik vi også har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre ledere, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. For da hadde vi rikelig med brød, vi hadde det godt og det kom ingen ond ulykke over oss. Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt og forgår ved sverd og hungersnød. Da vi brente røkelse for himmeldronningen og utøste drikkoffer for henne, lagde vi da kaker for henne og lagde bilder av henne, og utøste vi drikkoffer for henne uten at våre ektemenn gikk med på det? Da talte Jeremia til hele folket, mennene, kvinnene og hele folket som hadde gitt ham dette svaret, og han sa: Den røkelsen som dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger og deres ledere og folket i landet, har ikke Herren husket på det? Sannelig, det har nådd Hans hjerte! Derfor kunne ikke Herren lenger bære dette, PÅ GRUNN AV ALLE DE STYGGEDOMMENE DERE HAR GJORT. Derfor har deres land blitt til en ødemark, et skremsel, en forbannelse ...."

Et annet eksempel fra Romerkirkens katekisme, som ikke stemmer med Guds ord er dette at vi skal be til jomfru Maria og særlig påkalle henne når døden nærmer seg: "Hellige Maria, Gud Mor, be for oss..." Sammen med Elisabet bryter vi ut i undring: "Hvem er vel jeg, at min Herres mor kommer til meg?" (Luk 1, 43.) Fordi hun gir oss Jesus, sin Sønn, er Maria Guds Mor og vår mor; vi kan legge all vår bekymring og alle våre bønner i hennes hender: hun ber for oss slik hun bad for seg selv: "Det skje meg som du har sagt" (Luk 1, 28). Ved å betro våre bønner til henne overgir vi oss til Guds vilje sammen med henne: "Skje din vilje."

"Be for oss syndere, nå og i vår dødstime". Ved å be Maria om å gå i forbønn for oss, bekjenner vi oss som syndere, og vi vender oss til "Miskunns Mor", til den Allhellige. Vi overgir oss til henne "nå", i vårt livs "i dag". Og vår tillit går så langt at vi allerede her og nå legger "vår dødstime" i hennes hender. Måtte hun være til stede da, slik hun var det da hennes Sønn døde på korset, og måtte hun ta imot oss som en mor når vi kommer hjem og føre oss til sin Sønn Jesus, i paradiset." (2677)

Ikke noe sted i hele Det nye testamente finnes det eksempler på bønner som rettes mot Maria. Ingen av apostlene ba til henne. Det finnes bare èn som vi skal kalle på, og det er Faderen i Jesu navn:

"For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Rom 10,13)

Vi kan ikke legge noe i Marias hender. Når Jesus døde på Golgata kors overgav Han sitt liv i sin Fars hender: "Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd." (Luk 23,46)

Romerkirkens lære om Maria stemmer ikke med Bibelens, del 1

Jeg oppholder meg for tiden i evangelieberetningene som omhandler tiden før Jesu fødsel, samtidig som jeg studerer de gammeltestamentlige profetiene som omhandler Jesu første komme. Det synes jeg er et interessant studium i adventstiden.

I den forbindelse har jeg sett litt nærmere på hva Romerkirken lærer om jomfru Maria, og sammenlignet dette med det nytestamentlige tekstmaterialet. Forskjellen mellom Romerkirkens lære og Det nye testamente blir da ganske åpenbar. Jeg har sammenlignet Romerkirkens katekisme med Guds ord. Katekismen ligger ute på nettet. Du vil finne igjen sitatene i de nummerhenvisningene jeg oppgir.

Romerkirken lærer foreksempel at Maria var ubeflekket av arvesynden fra unnfangelsens første øyeblikk. I Romerkirkens katekisme heter det: "Den saligste Jomfru Maria ble, fra det første øyeblikk av sin unnfangelse, ved en særlig nåde og gunst fra Den allmektige Gud, med henblikk på Jesu Kristi, menneskeslektens frelsers fortjenester, bevart ubesmittet av den opprinnelige synds flekk." (491) Forut for dette sitatet kan vi også lese: "Gjennom århundrenes gang er Kirken blitt klar over at Maria, "full av nåde" fra Gud (Luk 1, 28), var blitt gjenløst allerede da hun ble unnfanget. Det er dette som bekjennes ved dogmet om den ubesmittede unnfangelse som ble kunngjort i 1854 av pave Pius 9."

Hvordan stemmer dette med Guds ord? "Derfor, slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn i alle mennesker, fordi de alle syndet ..." (Rom 5,12) Guds ord gjør ikke noe unntak for Maria, det finnes intet i Det nye testamente som sier at Maria er uten synd. Ingenting om hennes ubesmittede unnfangelse. Tvert om. Den sier at ALLE har syndet.

Romerkirken lærer følgende om Maria: "Dessuten har mange Fedre og kirkelærere sett Kristi mor, Maria, den nye Eva, i den kvinnen Protoevangeliet bærer bud om. Hun var den første som på en enestående måte høstet fruktene av Kristi seier over synden: hun ble bevart ubesmittet av den opprinnelige synd, og hele sitt jordeliv igjennom, ved en særlig nåde fra Gud, begikk hun ingen synd av noe slag." (411, 493)

Guds ord sier: "Jesus svarte og sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten Èn, det er Gud." (Luk 18,19) "... for alle har syndet og mangler Guds ære." (Rom 3,23) "Hvem skal ikke frykte Deg, Herre, og ære Ditt navn? For Du alene er hellig. For alle folkeslag skal komme og tilbe framfor Deg, for Dine rettferdige dommer er blitt åpenbare." (Åp 15,4)

Maria var en synder, som alle andre. Det finnes intet eksempel i Det nye testamente på at hun ikke "begikk noen synd av noe slag." Noe slikt er Det nye testamente helt fremmed.

Romerkirken lærer dette om Maria: "virkelig var og alltid forble jomfru, selv da hun fødte Guds menneskevordne Sønn. Kristi fødsel hadde nemlig ikke krenket, men stadfestet hennes jomfruelighet. Kirkens liturgi feirer Maria som Aeiparthenos, alltid jomfru." (499)

Det nye testamente forteller oss derimot at Maria, etter at hun fødte Jesus, fikk flere barn: "Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke Hans mor Maria? Og Hans brødre Jakob, Joses, Simon og Judas? Og Hans søstre, er de ikke alle i blant oss?" (Matt 13,55-56)

Dette skriftstedet vrir så Romerkirken dit hen at den Maria det her er snakk om er ikke jomfru Maria, men en annen Maria. Men det sier altså ikke Matt 13.

(fortsettes)

Inkarnasjonens mysterion, del 1

I en av Messiasprofetiene, nærmere bestemt Jesaja 9,6, omtales Messias som "Veldig Gud". Når den tidlige kirken skal formulere sin bekjennelse, lyder det slik:

"... Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske." (Fra Nikea 325/Konstantinopel 381)

En sann tro er bygget på inkarnasjonens under: at Gud blir menneske. Dette ordet "inkarnasjon" er kanskje det vakreste av alle ord som omhandler vår kristne tro. På en måte er det det "umulige dogmet". Vårt syn på det som kalles for kristologien er helt avgjørende for vår frelse. På den ene siden har en jødisk Messias-bekjennelse, der Messias er blott og bart menneske som alle oss andre. Forskjellen er at Han er utvalgt til sin Messias-rolle. Vi finner mennesker innen den såkalte "hebreervekkelsen" som hevder dette i dag. Men dette er altså ingen kristen bekjennelse. På den andre siden har vi de som skildrer Kristus som et slags himmelsk vesen, kommet til jorden for å frelse mennesker. Mellom disse to synene har vi den kristne bekjennelsen, som kommer klart til uttrykk i det som kalles den nikenske trosbekjennelsen. Kristus er: "sann Gud av sann Gud..."

Under over alle under er dette: "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss..."

Om Kristus kun var et menneske som ble utvalgt til sin rolle, kunne Han ikke være Frelseren. Vi vil også fortsatt være i våre synder om ikke Jesus ble født slik Han ble: "For oss mennesker OG FOR VÅR FRELSES SKYLD kom han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske." Jomfrufødselen hevder enkelte er ubetydelig, og det er liksom ikke så farlig om man tror på den eller ikke. Men om ikke Jesus var blitt unnfanget av Den Hellige Ånd og født av Jomfru Maria, ville Jesus bare ha vært et vanlig menneske, og som sådant ville Han ikke hatt noen makt til å frelse oss. Da ville vi fortsatt være i våre synder, og gå fortapt.

Så det er ikke bare Jesu død, og Hans oppstandelse som er avgjørende for min frelse. Det er også selve utgangspunktet: inkarnasjonen.

I neste artikkel skal vi se nærmere på inkarnasjonstanken i den tidlige kristne kirke.

(fortsettes)

Hvorfor jomfrufødselen er avgjørende for vår frelse

En av bloggens lesere har på denne lille julaften spurt om hvorfor jomfru Maria er så viktig. Enkelte mener jo at jomfrufødselen ikke har noen betydning for vår frelse, og at man godt kan være kristen uten å tro på den. Jeg vil hevde det motsatte. Det at Jesus blir unnfanget av Den Hellige Ånd, og fødes av en jomfru er helt avgjørende for vår frelse! Og jeg skal forsøke å forklare hvorfor.

La meg først bemerke at jomfrufødselen var forutsagt i de profetiske skriftene. Hos profeten Jesaja leser vi: "Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn, og gi ham navnet Immanu-El." (Jes 7,14)

I H.A. Maxwell Whytes bok: The power of the Blood, leser vi følgende: "Nå er det slik at det kvinnelige egget ikke har blod seg. Det har heller ikke den mannlige sædcellen. Men befruktningen skjer når disse kommer sammen i eggstokken, og nytt liv begynner. Blodcellene i denne nye skapningen kommer fra faren og moren. Blodtypen er bestemt fra befruktningsøyeblikket og blir deretter beskyttet av morkaken mot enhver gjennomstrømning av morens blod inn i fosteret. Bibelen sier uttrykkelig at Den Hellige Ånd var det guddommelige redskapet som forårsaket befruktningen av Jesus i Marias morsliv. Dette var derfor ingen vanlig befruktning, men en overnaturlig handling fra Gud ved å plante Hans alt eksisterende Sønns liv inn i Marias morsliv, uten noen vanlig befruktning av en mannlig sædcelle og Marias eggcelle. Da Guds Sønns blodtype var en egen og dyrebar type, er det utenkelig at Maria kunne ha gitt noe av sitt blod fra Adams ætt til Guds lyteløse Lam. Alt barnets blod kom fra Hans himmelske Far ved en overnaturlig skapelseshandling fra Guds side. Jesu blod var ikke tilsmusset av Adams synd."

Hadde Jesus vært født på vanlig måte, hadde det vært et helt vanlig menneske, som døde på korset, og et menneske kunne aldri ha båret all verdens synd, og vært det sonoffer som Jesus ble. Jesus - det lyteløse Lam, ble gjort til synd, for oss. Idag debatteres det blant kristne om Jesus er Gud. Den debatten er heller ikke ny. Den tidlige kristne kirken av tydelig i sin bekjennelse. I det som ganske sikkert var en tekst brukt i gudstjenestens liturgi i den første menighet, bekjenner jeg også:

"Stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet."