I det andre leddet i Den apostoliske trosbekjennelsen heter det:
"Jeg tror på Jesus Kristus ... født av jomfru Maria..."
Siden tidlig kristen tid har de siste syv dagene før jul vært preget av Den gamle pakts venting på Messias. Man har gjerne lest to av gamle pakts profetskikkelser: Jesaja og døperen Johannes. I Den nye pakt får denne venting sin fullendelse med Ordet som blir menneske. I Maria opphører vår venting, gjennom henne kommer Gud til oss.
Akkurat dèt er blitt så stort for meg denne adventstiden: gjennom Maria kommer Gud til oss.
Hun er Guds mor.
Jomfruen som ble med barn, fødte ikke bare et menneskebarn, men Gud-mennesket Jesus Kristus. Ifølge Hl.Johannes av Damaskus er det slik at navnet 'theotokos' - Guds mor - 'omslutter hele mysteriet i den guddommelige frelsesplanen'. Biskop Ignatios av Antiokia kalte Marias barnefødsel 'et mysterium som skal ropes ut høyt'. Det er jo dette som er det veldige med inkarnasjonen: Gud ble menneske! Derfor kan ikke Maria bli noe annet enn Guds mor. Jeg vet at dette vekker sterke reaksjoner hos enkelte, men vi kan likevel ikke fornekte det som faktisk skjer i og med Jesu fødsel, selv om noen mener seg å vite at dette kun er et romersk-katolsk dogme. Det er det, men det er eldre enn Den romersk-katolske kirke! Det er en historisk hendelse som skjer i overgangen mellom Den gamle- og Den nye pakt, og innevarsler Guds nye tid for hele menneskeslekten.
I jomfru Maria tok Guds Sønn opp hele menneskenaturen, kropp og sjel, i kraft av guddommelig allmakt, for kraften til Den Høyeste overskygget Maria og Helligånden kom over henne. På denne måten ble Ordet kjød. Og ved det sanne og ekte morskap som jomfru Maria utøvde, ble Frelseren forenet med menneskeslekten.
Alt står og faller med jomfrufødselen! Om Jesus ikke ble født av en jomfru, er Han heller ikke vår Frelser! Da hadde Han bare vært et menneske, og et menneske kan aldri frelse oss. Det kan kun Gud-Ordet, som ble kjød, som ble menneske. Så viktig - ja så avgjørende - er troen på at Jesus er 'født av jomfru Maria ...'
Likevel ærer vi ikke Maria som 'guddommelig, men som Guds mor etter kjødet,' sier Johannes av Damaskus. Hun er Herrens tjenerinne, hun sa ja til dette veldige: å bli mor til Gud Ordet.
John Bell, fra Iona, har skrevet en salme jeg er blitt glad i. Den er oversatt av Sven Aasmundtveit i år 2000:
Det lød ingen susing av vind noe sted.
På tunet, ved døren, var ingen å se.
Det var ingen føtter som listet se stilt,
men en engel og en kvinne og et ord hvisket mildt.
Maria, Maria,
se hit, ikke flykt,
Guds nåde er med deg,
vær trygg, ikke flykt.
For tiden er kommet,
Guds svar på all bønn.
Du er hun som er blitt utvalgt
til å føde Guds Sønn.
Det barn som skal komme,
har Guds rike med,
til dom over noen,
for mange til fred.
Den siste, den første,
et tegn og Guds ord,
blir beseiret og skal seire,
er av himmel og jord.
Et løfte om rikdom,
om ære og lønn,
ble aldri gitt henne
som fødte Guds Sønn.
Maria var villig,
hør svaret hun ga:
Jeg er Herrens tjenerinne,
bær tilbake mitt ja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar