Høsten 1886 skjer det et vendepunkt i livet til Charles de Foucauld. Han møter abbe Huvelin, en verkbrudden reumatiker og elsket sjelesørger i Saint Augustin i Paris. Møtet med denne abbeden ble til uvurderlig hjelp for Charles, som etter å ha møtt muslimer i Marokko, fikk en lengsel etter å finne tilbake til sin barndoms kristne tro.Men Charles de Foucauld ville ikke bli en gjennomsnittskristen! Han ville gå hele veien med Jesus.
'Så snart jeg forstod at det fantes en Gud, forstod jeg at jeg ikke kunne gjøre annet enn å bare leve for Ham. Mitt ordenskall og min tro kom samtidig,' sa han ved en senere anledning.
Nå opplevde han at en helt ny verden åpnet seg for ham. Allerede fra begynnelsen sto evangeliets Jesus-skikkelse i sentrum for hans interesse. Omkring Jesus kretset hans tanker og han forsøkte ut fra evangeliene å meisle ut Hans bilde, ikke av teoretisk interesse, men for å etterligne Ham. Trangen etter å bli Kristus-lik synes å ha fylt ham helt og holdent.
Av abbe Huvelin, lærte Charles de Foucauld at den kristne troen, følger et annet mønster enn det han var vant med fra sitt liv i verden. Den hadde en annen verdiskala. Den som vil ligne Kristus, søker ikke ære og framgang, men 'den nederste plassen'.
Charles de Foucauld skrev:
'Jesus ble født, levde og døde i den djupeste fornedrelse og i den yttereste litenhet, i og med at Han en gang for alle så bevisst inntok den nederste plassen, så ingen kan komme lenger ned enn Ham. Og når Han forble der så utholdende, ville Han dermed lære oss og vise oss, at mennesker om deres rykte ikke betyr noe, det har ikke noe verdi. Det eneste som er verd noe er nærheten til Gud i Jesu etterfølgelse'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar