I dag minnes vi alle martyrene - tenk om du ble en av dem?

Har du - som meg - lurt på hvorfor vi inneklemt mellom de store festlighetene i julehøytiden, minnes Kirkens første martyr, diakonen Stefanus?

Det er slik at Kirken begynte å markere Stefanusdagen, før man begynte å feire 1.juledag. Stefanus kom til å symbolisere alle martyrene i Kirkens historie. Når man så begynte å feire Kristi fødsel, så man ingen grunn til å endre på når man så feiret Stefanusdagen. I stedet løftet Kirken frem både Kristi fødsel og martyrenes død. En bønn som binder disse to dagene sammen, lyder da også slik:

"I går ble Kristus født til jorden for at Stefanus i dag skulle fødes til himmelen'.

Bønnen uttrykker tanken om at martyrenes dødsdag er en fødselsdag. Det var nemlig slik at martyriet fikk en svært stor gjennomslagskraft i de første århundrene, ikke minst som et uttrykk for den ytterste identiteten med Kristi lidelse og seier over synden.

Den første etter Stefanus, så langt vi vet, som de kristne på stedet feiret minnet om hans martyrium, var biskop Polykarp av Smyrna. Han led martyrdøden i 156. Med ham begynner så Kirken å feire martyr- og helgendager. Men det er viktig å merke seg at det ikke var martyrene som ble forherlighet! Martyrene ble ikke feiret for deres egen skyld. Det var Kristus i martyren som ble lovsunget på martyrdagen. Deres liv hadde blitt eukaristi - et takkoffer.

Det er en voldsom kontrast fra juledagens glede til 2. juledags sorg og smerte. Men i dette uttrykkes livet, og ikke minst livet med Kristus, som innebærer offer og lidelse.

Det greske ordet for 'vitne' er 'màrtys', altså martyr. Det sier jo det meste.

I dag minnes vi alle martyrer som har gitt livet sitt for Jesus. Vi minnes deres mot, offer, vilje, og ikke minst deres djupe kjærlighet. De hadde ikke sitt liv kjært like til døden. Vi ber for deres familier og deres menigheter. De er mange. De telles i millioner. Mens vi har feiret jul har mange av våre brødre og søstre mistet livet i Nigeria. Brutalt drept for deres tro. Innen året er omme vil mange flere måtte bøte med livet. Ber du for de forfulgte? Eller er det fjernt for deg? Tenk om du selv ble en som måtte gi livet for Jesus? Er din tro verd å dø for?