Ivan Neprash - en ukjent troshelt, del 1

Ivan Neprash (1883-1958), er nok et ukjent navn for de fleste her i Norge. Han var ateisten, som mens han studerte astronomi, begynte å lese Bibelen, og fant Jesus som sin Frelser. Det hele begynte mens han var lærer ved en mennonitisk privatskole. Men nå foregriper jeg historien.

Ivan V. Neprash, som vi ser med sangboken, var født i en gudfryktig familie i Ukraina. Han ble tidlig opplært i den kristne tro i Den ortodokse kirke. 15 år gammel var han fast overbevist om at han ville lykkes i alt han satte seg fore! Men den selvbevisste unggutten møtte likevel problemer som ikke var like lett å håndtere. Ved en spesiell hendelse kom han til å huske på sin mors gode råd: 'Kommer du i vanskeligheter, be!' Han hadde lært seg tre, lange bønner, utenat. En til Jomfru Maria, en til hans skytsengel og Fadervår. I det han husket sin mors råd, bøyde han kne en kveld og fremsa Fadervår 30 ganger. Men dette var til ingen hjelp. Bitterhet fylte hans hjerte. Han tenkte: 'Jeg er en tosk! Jeg har bedt om det daglige brød, og det har jeg nok av. Denne bønnen har ikke utgjort noen forskjell. Gud har ikke hørt min bønn'. Dette var den siste bønn Ivan ba på mange år.

Alle klassekameratene under oppveksten var ateister, og ateistisk litteratur var lett tilgjengelig. Og Ivan leste og leste. Det han leste og enkelte erfaringer han gjorde seg, førte til at han 18 år gammel var en overbevist ateist. 21 år gammel talte han åpenlyst mot Gud. Han trodde ikke det fantes noen Gud, og dermed heller ikke noe liv etter døden.

Tre år gikk. Depressive år, fulle av mørke og meningsløshet. Et lengsel begynte å ta form. Han måtte finne ut det han kalte 'den ukjente sannhet'. Han leste hundrevis av bøker, og prøvde ut ulike tankesystemer. Alle så fine ut på papiret, men når han prøvde dem ut, kollapset dem.

Så hva var sannheten, og hvor kunne han finne den?

Han sa til seg selv: 'Jeg vil reise til Europa. Kanskje jeg finner en stor mann som kjenner sannheten'. Ivan Neprash dro fra sted til sted, uten å finne det han søkte. Skuffet dro han tilbake til Russland, og forbannet Gud. Han fortsatte sin søken. Det han opplevde gikk fra vondt til verre. En dag bestemte han seg for å avslutte livet. Han gjorde revolveren klar. I sin desperasjon kom han til å tenke på sin mor. Hvordan ville hun reagere når hun fikk vite at han hadde tatt sitt liv. Morens kjærlighet reddet ham i siste liten.

(fortsettes)