Min tro, del 4

I det første leddet i Den apostoliske trosbekjennelsen heter det:

"Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper."

Gud presenteres først som Far, dernest som Allmektig, og så som Skaper. Rekkefølgen er ikke tilfeldig, eller likegyldig. I de to foregående artiklene har vi sett på Gud om Far og Allmektig.

På Bibelens første blader møter vi Gud som Skaperen: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden". (1.Mos 1,1) Det er det første som sies om Gud.

Profeten Jesaja taler om det samme:

"Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og spente den ut, som bredte ut jorden og alt som spirer der, som gir pust til folket på jorden og ånd til dem som ferdes der". (Jes 42,5)

"Jeg laget jorden og skapte mennesker på den. Med egne hender spente jeg ut himmelen, og hele dens hær beordret jeg". (Jes 45,12)

Gud - Skaperen, møter vi igjen i Det nye testamente:

"... ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes der, og jorden og alt som finnes der, og havet og alt som finnes der". (Åp 10,6)

I Det nye testamente knyttes ikke bare Gud Faderen til skapelsen, men også Gud Sønnen. Når han skriver om Det Evige Ord, som er Jesus som blir kjød, skriver apostelen Johannes i sitt evangelium:

"Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til". (Joh 1,3)

Vi finner det samme i den apostoliske undervisningen:

"For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen". (Kol 1,16-17)

Jeg har aldri hatt noen problem med skapelsesberetningen, og jeg har heller ikke noen vanskeligheter med å tro at Gud skapte verden - den usynlige og den synlige - slik Bibelen sier. Skaperverket vitner om hvor stor Skaperen er, og kjenner man Skaperen, så har man heller ingen problemer med å forstå at verden ble til ved Hans skaperord, og hele verden holdes oppe ved Hans makt og kraft.

(fortsettes)