Sørstatsbaptistene har ikke alltid feiret jul

Baptister i den sørlige delen av USA og trosfellesskapet av Sørstatsbaptister etter 1845 så opprinnelig ingen betydning i å feire jul. Høytiden ble ikke sett på som noen spesiell anledning til å feire gudstjenester i noen av de historiske baptistiske trosbekjennelsene. Og det er få eksempler på at julen ble feiret blant baptister før 1880 årene. Høytiden ble forbundet med verdslighet, ja sågar hedenskap, blant flere av baptistpastorene. Slike holdninger kan man også i dag finne spor av.

Likevel - i følge historikeren Emyl Jenkins, som har spesialisert seg på juletradisjoner i Sørstatene, så hadde folket i sør lange tradisjoner for å feire Kristi fødselsfest. Da julefeiringen sakte, men sikkert, kom til New England - Boston feiret ikke jul før 1856 - hadde sørstatsfolket gjort julen til en helligdag i de fleste statene. Det begynte med Alabama, Arkansas og Louisiana i 1830 årene. I Sørstatene feiret man jul med stor entusiasme, og lokale skikker vokste frem, både med hensyn til mat, pynting, bruk av fyrverkeri etc.

Før Borgerkrigen var det nok mange baptister som tok del i julefeiringen i samfunnet, sammen med sine familier, selv om man i deres kirker og forsamlingslokaler, ikke feiret julen. Begrunnelsen for dette var at de benyttet seg av den friheten som apostelen Paulus skriver om i Romerbrevet:

'Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn. Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud'. (Rom 14,5-6)

Etter den amerikanske Borgerkrigen ble julefeiringen sakte, men sikkert, en del av gudstjenestefeiringen i amerikanske baptistmenigheter. En av årsakene var nok den voksende populariteten for julen i Viktoria-tiden. Dette gjaldt ikke minst alle de vakre julesangene, som ble skapt i denne tidsperioden. Julen ble også sett på som en fin anledning til å forkynne evangeliet.

I 1867 skrev en professor ved Southern Baptist Theological Seminary, Basil Manly jr, et brev til sine barn hvor han fortalte om programmet for søndagsskolen i menigheten, hvor det klart fremgår at man pynter et tre og lager til pakker.

En annen - og svært viktig årsak - til at julen fikk en spesiell plass i hjertene til Sørstatsbaptistene, skyldes en kvinne, misjonæren Charlotte Digges "Lottie" Moon. I 1887 skrev hun et brev til misjonsstyret og ba dem sette av en tid på året for å be og for å støtte misjonens sak med penger. Hun ba om at uken før jul ble avsatt til dette formålet. Hun skrev:

'Er ikke høytiden hvor familier og venner gir hverandre gaver, for å minnes selve Gaven som ble lagt på alteret for å forløse menneskeheten, den beste av alle tider til å innvie en del av vår overstrømmende rikdom - slik at vi kan sende videre De gode nyhetene til hele verden'.

Og slik er det blitt. Hvert eneste år er uken før jul det som er blitt kalt 'Lottie Moon' innsamlingen, hvor betydelige midler samles inn til misjonsarbeidet.