onsdag, desember 14, 2011

Bønnedager for Kasakhstan

Dagene frem til 17. desember er spesielle bønnedager for Kasakhstan. Og dagen før bønneaksjonen avsluttes - den 16. desember - markeres 20 års dagen for landets uavhengighet fra det tidligere Sovjetunionen.

I 1991 fantes det ingen nasjonale kasakhiske menigheter, og landets russiske menigheter - for det meste baptister - ble forfulgt, og overlevde som undergrunnskirker. Når landet ble fritt, gav det også en åpenhet for å forkynne evangeliet, og mange mennesker gav sine liv til Kristus. På 1990-tallet vokste det frem mange kasakhiske menigheter. I dag kjemper disse menighetene for å overleve og evangeliseringsiveren er bare et vagt minne.

Hva har endret seg?

For det første: Landet er blitt grepet av materialismen. Den raskt voksende økonomien, som i hovedsak skyldes oljevirksomheten i Det Kaspiske Hav, har ført til at mennesker ikke lenger søker Den levende Gud, men en annen gud, nemlig Mammon.

For det andre: Den muslimske bevisstheten øker. Det er sagt: 'å være kasakher er å være muslim'. En liten minoritet i landet tar sin muslimske tro på alvor, for mange andre er det blitt trendy å faste under Ramadan.

Fremdeles holder Kong Alkohol et jerngrep rundt folket, og da særlig mennene. Flere av mennene som kom til tro på Jesus, har falt fra, og er tilbake i de gamle miljøene hvor de drikker.

Landet er også preget av frykt og overvåkning. Særlig baptistene i landet blir utsatt for forfølgelse. Martyrkirkens venner - som har egen Facebookside - har dokumentert en rekke eksempler på fengslinger og bøtelegging av baptister. De siste tilfellet skjedde nå i begynnelsen av desember. Det dreier seg om baptistlederen Nikolaij Popov. Han ble fengslet i 48 timer fordi han nektet å betale en bot for å ha ledet en gudstjeneste. To andre baptister ble bøtelagt for å ha deltatt på gudstjenester.

Hvordan kan vi så be?

La oss be Gud om å bryte det grep som alkoholen, frykten og kontrollen har over så mange mennesker og be om at Jesus vil åpenbare seg selv til mange som den eneste det er verd å tilbe.

Ingen kommentarer: